Stortingsvalget 2017:

Dette trekker partiene fram som UH-sektorens største utfordringer

Satsing på realfag, utdanningskvalitet, forskning i verdensklasse, svak gjennomføring og stort frafall. UA har bedt de ni største partiene trekke fram det de mener er den største utfordringen i UH-sektoren i dag.
Er studiestøtten god nok, og hva skal man gjøre med frafallet? Hva med de rekruttering og arbeidsvilkår for midlertidig ansatte? Politikerne har ulikt syn på hva som er de største utfordringene i UH-sektoren. (Illustrasjonsfoto, tatt på åpen dag på Gløshaugen)
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Er studiestøtten god nok, og hva skal man gjøre med frafallet? Hva med de rekruttering og arbeidsvilkår for midlertidig ansatte? Politikerne har ulikt syn på hva som er de største utfordringene i UH-sektoren. (Illustrasjonsfoto, tatt på åpen dag på Gløshaugen) Foto: KRISTOFFER FURBERG

Politikken for universitets- og høyskolesektoren er ikke den heteste poteten i valgkampen. Hva mener egentlig partiene? Det har UA forsøkt å få klarhet i ved å stille tre sentrale spørsmål til de ni største partiene.

* Hva er den største utfordringen i UH-sektoren i dag, og hvordan vil dere løse den?

Slik er partienes plan for finansiering av sektoren

Dette svarer de:

Arbeiderpartiet – Marianne Aasen

Stortingsrepresentant

Vi vil gi bedre utdanningskvalitet høy prioritet sammen med satsning på forskning. Vi vil opprette flere studieplasser, sikre at høyere utdanning er uten studieavgifter både for norske og internasjonale studenter, legge frem en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur og sikre den akademiske friheten og knytte arbeidslivet og akademia tettere sammen for å bedre utdanningskvaliteten. Vi vil også bedre studentøkonomien ved å bygge 3000 studentboliger årlig, i tillegg til å fullføre opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte.


Frp – Hårek Hansen

Politisk rådgiver

Å få flere norske elever og studenter til å bli gode i realfag er den største utfordringen. Dette vil styrke norsk innovasjonsevne, og gi det verdiskapende arbeidslivet bedre tilgang på kompetent arbeidskraft. Frp vil derfor blant annet øke bevilgninger til FoU, innføre skattefradrag for gaver til universiteter og forskningsinstitusjoner, utvide SkatteFUNN (skatteinsentiver for forskning i næringslivet), Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Nærings-PhD. Vi vil også forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler, og sørge for at den næringsrettede forskningen konsentreres på områder der Norge har spesiell kompetanse eller sterke næringsklynger. Det vil si realfagstunge områder som olje og gass, IKT, farmasi, biotech, offshore, og marin/maritime næringer. FrP vil også videreføre realfagsløftet i grunnskolen.


Høyre – Mari Holm Lønseth

2. kandidat i Sør-Trøndelag

Den største utfordringen er utdanningskvaliteten, ikke fordi kvaliteten er dårlig i dag, men fordi vi er helt avhengig av å styrke høyere utdanning for å håndtere vår tids store samfunnsutfordringer. Løsningene er beskrevet i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet, som ble lagt frem for Stortinget våren 2017. Der presenterte vi en lang rekke tiltak for å øke kvalitet og relevans i utdanningene. Vi vil for eksempel sørge for; at det blir like gjevt å undervise som å forske; at alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier; alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet; studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng; alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes; studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet; og alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse.


Venstre – Trine Skei Grande

Partileder

Den største utfordringen i UH-sektoren er å sikre et utdanningssystem med høy kvalitet som er tilgjengelig for alle samtidig som det drives forskning i verdensklasse. UH-sektoren er for stor og mangfoldig til at det er mulig å peke på én enkelt utfordring som den største. En av de største utfordringene er å sikre at vi har en reell lik rett til høyere utdanning, og for å få til det må vi fortsette å øke satsingen på studentboliger, fortsette å øke studiestøtten slik at det blir en reell mulighet for flere å studere på heltid, sikre gode ordninger for studenters psykiske helse og gjennomføre universell utforming av alle offentlige undervisningsbygg. En annen utfordring er å styrke rekrutteringen av dyktige forskere, og det vil vi løse gjennom forpliktende opptrappingsplaner for stipendiater og post doc-stillinger, i tillegg til å sikre ordentlige arbeidsvilkår gjennom å stramme ytterligere inn på den vidtrekkende adgangen for midlertidige stillinger i staten. Til grunn for alt dette må det ligge en langsiktig og forpliktende opptrapping av basisbevilgningene til institusjonene, som kan bidra til å styrke den frie forskningen og det frie akademia som en av de viktigste bærebjelkene for demokrati, verdiskaping og velferd.

Senterpartiet – Heidi Greni

Stortingsrepresentant

Den største utfordringen er at for mange studenter melder om manglende oppfølging og veiledning ved sine studiesteder. Svak gjennomføring og stort frafall er dessverre fortsatt en vesentlig utfordring i sektoren. For å snu dette må det jobbes mer målrettet med organisering av studietilbudene, og legges større vekt på studentenes mulighet til å lykkes i utdanning. Alle studenter skal møte en riktig tilpasset studiebelastning og møte tettere oppfølging og veiledning. Dessverre virker dagens finansieringssytem negativt og premierer andre deler av virksomheten enn det som bygger studiekvalitet. Sp mener derfor langsiktighet og høyere basisfinansiering av institusjonene er avgjørende for å bedre kvaliteten i høyere utdanning.

Kristelig Folkeparti - Knut Arild Hareide

Partileder

Jeg vil trekke fram frafallet og manglende gjennomføring. I tillegg til de endringene i finansieringssystemet som er gjort på institusjonsnivå, mener jeg at det å legge til rette for å være student på heltid er viktig. KrF ønsker 11 måneders studiestøtte, og vil knytte den til 1,5 G slik at studentenes studiestøtte utvikler seg i takt med velferdsutviklingen. Ikke minst, må utbyggingstakten av studentboliger må økes. Husleie er gjerne den klart høyeste utgiftsposten, og det bør legges til rette for studielivet med rimelige og trygge boliger. Her er det også viktig å huske at hver femte student har barn. KrF mener at disse skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre, og vil derfor utvide studiestøtten til 12 måneder for denne gruppen. Samtidig vil vi sikre rett til permisjon for begge foreldrene.

Sosialistisk Venstreparti – Elisabet Dahle

Politisk rådgiver

Dagens resultatbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt midlertidighet og svekker de ansattes arbeidsvilkår. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig og truer den akademiske friheten. SV vil derfor øke basisfinansieringen av høyere utdanning og forskning, og bidra til at andelen midlertidighet i akademia reduseres. Vi mener det er gode muligheter for å få flere faste jobber ved å gjøre om midlertidige stillinger som i dag brukes for å dekke permanente undervisningsbehov, som for eksempel timelærerstillinger, midlertidige universitetslektorstillinger og andre midlertidige undervisningsstillinger.

Miljøpartiet De Grønne – Ingrid Liland

1. kandidat i Nord-Trøndelag

Vi må sørge for at sektoren kan beholde gode kandidater. Det betyr flere faste stillinger og en gjennomgang av lønnsvilkår. Innenfor enkelte fag, som viktige teknologifag, er det bekymringsfull liten interesse for å jobbe i UH-sektoren. Med tanke på de store oppgavene Norge har foran seg må dette prioriteres. Det er i den sammenheng også behov for samlet å se på de karriereveiene som finnes slik at vi tilrettelegger best mulig for å skape gode UH-institusjoner i Norge.

Rødt - Marie Sneve

1. nestleder

Den største utfordringen i UH-sektoren i dag fra et samfunnsperspektiv er at den ikke virker å fungere for svært mange studenter. Over 40 prosent av de som starter i høyere utdanning, har ikke tatt en grad etter 10 år. En viktig årsak til dette er utviklingen av studiestøtten. Ved årtusenskiftet var den på 1,5 G. Fram til 2015/16 hadde den falt til 1,12 G. Samtidig har husleieprisene, særlig i de store byene, økt enormt. Det er en direkte årsak til at «kvalitetsreformens» ambisjoner om å «gjenreise heltidsstudenten» ikke er blitt noe av. Rødts sluttmål er en fullstipendiering av alle studenter, men på veien dit ønsker vi i første omgang at studiestøtten økes til 2,5 G samt at låneandelen reduseres til 40 prosent. Stadig større andeler av ungdomskullene begynner på høyere utdanning. Det gjør at institusjonene har et større ansvar for å tilby et mangfold både i utdanninger og pedagogiske metoder. Rødt vil også styrke de sosiale rettighetene til studenter, gjennom blant annet å bedre tilgangen på studentboliger samt et eget studenttilbud om psykisk helsehjelp uavhengig av studiested.

(Svarene er noe forkortet av Universitetsavisa)

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

Badekarpadlingen:

Øker beredskapen for å unngå nye ulykker

Politiet, brannvesenet og Røde Kors er på plass når studentene skal krysse Nidelva i selvbygde farkoster. - Nidelva er kjempefarlig, sier politibetjent.

LO støtter forbud mot nikab

Lovforslaget fra regjeringen sørger for åpenhet og kommunikasjon på arbeidsplassene, heter det i høringssvaret fra LO.

NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Sukhanwar Gulabuddin møtte åpne dører på NTNU, og nå har han fått jobb ved Litteraturhuset. Han mener NTNU kan gjøre enda mer for flyktninger.