Eva og Tor vil bli yrkesfaglærere:

- Fantastisk å få være lærer i et yrke man er veldig glad i

Norge har stort behov for mange flere, men alt for få gjør som Tor Hugo Ekran og Eva Aronsen. De er to av de rundt 50 fagarbeiderne som tar bachelor yrkesfaglærerutdanning ved NTNU.
Verdt det. Tor Hugo Ekran og Eva Aronsen stortrives som voksne studenter, og eter mange år som fagarbeidere ser de fram til å formidle fagene sine som lærere.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Verdt det. Tor Hugo Ekran og Eva Aronsen stortrives som voksne studenter, og eter mange år som fagarbeidere ser de fram til å formidle fagene sine som lærere. Foto: Sølvi W. Normannsen

De har akkurat tatt fatt på det tredje og siste året på bachelorstudiet, og denne uka deltar de på studiets 13. samling. Yrkesfagene i videregående skole er i ferd med å få et løft, men Norge sliter med skrikende mangel på kvalifiserte yrkesfaglærere. Det gir grunn til å tro at gjengen som er samlet på NTNU denne uka, går en lys yrkesframtid i møte.

Ville ikke forlate faget

Eva Aronsen har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og jobber på opplæringskontoret i Mosjøen. Etter 20 år meldte ønsket om nye utfordringer seg.

- Samtidig hadde jeg ikke noe ønske om å forlate faget mitt, jeg hadde lyst til å bygge videre på det. I praksisperioden på studiet har jeg opplevd at jeg har verdifull arbeidserfaring med meg, som jeg kan trekke inn i undervisningen. Det kjennes veldig bra, sier Aronsen, som til sommeren blir ferdigutdannet faglærer i helse- og oppvekstfag. 

Hun stortrives som voksen student, men medgir at det er temmelig krevende å ta en bachelor ved siden av full jobb.

Også Tor Hugo Ekran hadde ønske om å skifte spor, etter å ha jobbet i bygg- og anleggsbransjen siden midten av 80-tallet.

Fantastisk å få være lærer i eget fag

- Samtidig er jeg virkelig enormt glad i faget mitt. Å få bruke det som lærer er helt fantastisk, sier Ekran, som opprinnelig er tømrer fra Sortland.

Allerede under praksisperioden på studiet i bygg- og anleggsteknikk fikk han tips fra arbeidsgiver om ledig faglærerstilling. Nå, nesten ett år før han er ferdig utdannet, har han fått 50 prosent fast stilling.

Når UA er på besøk, foreleser Sissel Wik Utgaard i emnet «Profesjonsfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk: Skolen i samfunnet.»

Sissel Wiik Utgaard (stående) er full av lovord over studentene sine. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Sissel Wiik Utgaard (stående) er full av lovord over studentene sine. Foto: Sølvi W. Normannsen

Hun snakker blant annet om utkast til ny struktur for fag- og yrkesopplæringen, og setter studentene i gang med gruppearbeid. Innbakt i oppgaven er forberedelse av en presentasjon der noen av utfordringene i fag- og yrkesopplæringen skal problematiseres.

Godt læringsmiljø, klima for framsnakk

Utgaard er full av lovord over kullet. Studentene kommer fra i alt 12 fylker og gjennomsnittsalderen var 40,3 år da de begynte for to år siden. 

- Dette er veldig positive og veldig engasjerte studenter. De har med seg mye erfaring og de er interessert i fagene sine.  De samarbeider godt og har en positive insttilling til hverandre. Det gir et veldig godt læringsmiljø. Denne gjengen her har veldig gode forutsetninger for å bli gode lærere, sier hun.

Snart tar studentene fatt på arbeidet med å skrive en integrert bacheloroppgave på 30 studiepoeng, der 20 studiepoeng er yrkesfag, og 10 studiepoeng er profesjonsfag.

- De er veldig opptatt av hva som skjer med fagene sine og utfordringene de står overfor. De er oppsatt på å høyne statusen for, og framsnakker gjerne yrkesfagene. Det er også noe av bakgrunnen for gruppeoppgaven de akkurat har fått, forklarer Sissel Wik Utgaard.

Forsømt del av utdanningssystemet

Rådgiver Jarle Landro ved Institutt for lærerutdanning er koordinator for yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU. Da UA snakket med ham for drøyt tre år siden, hadde han akkurat vært med og kartlagt status og behov for lærerutdanning i yrkesfag, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Den gang kalte han yrkesfaglærerutdanningen for den mest forsømte delen av det norske utdanningssystemet.

Fagarbeidere. Rundt 50 fagarbeidere fra 12 fylker tar bachelor i yrkesfaglærerutdanning ved NTNU. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Fagarbeidere. Rundt 50 fagarbeidere fra 12 fylker tar bachelor i yrkesfaglærerutdanning ved NTNU. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Noe har skjedd på tre siste årene. Studiet er blitt mer stabilt, men hovedutfordringen står fast, ifølge Landro:

- Søkertallene er for lave

-Søkertallene er fortsatt for lave. Rekrutteringen må opp. De siste årene har vi startet med rundt 15 studenter på hver studieretning. Vi fyller opp studieplassene, men fyller ikke opp måltallet på 69 uteksaminerte per år. Det er for lite i forhold til behovene i skolen, sier Landro.

Slik var søkningen til NTNU i år:

  • -Bygg- og anleggsteknikk: 17 kvalifiserte søkere til 10 studieplasser
  • -Helse- og oppvekstfag: 18 kvalifiserte søkere til 15 studieplasser
  • -Restaurant og matfag: 3 kvalifiserte søkere til 10 studieplasser (terminert)
  • -Elektrofag: 17 kvalifiserte søkere til 10 studieplasser
  • -Teknikk og industriell produksjon: 15 kvalifiserte søkere til 20 studieplasser.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Nedleggelser, forgubbing, manglende formalkompetanse

Tre høgskoler har lagt ned sine studieprogram på grunn av for svak søkning. Rapporten fra 2014 avdekket blant annet at rundt ett tusen av dagens yrkesfaglærere ikke fyller kravene for fast tilsetting i videregående skole. I tillegg har flere fag eldre lærere som snart forsvinner ut og må erstattes. 

Flere av dagens bachelorstudenter ved NTNU jobber som lærere, og er nå i ferd med å skaffe seg formalkompetansen som jobben krever. Mange av dem har ikke generell studiekompetanse, og er tatt opp på bakgrunn av vurdering av realkompetanse.

- De har hverken større frafall eller mer stryk enn andre studenter. De har noe svakere karakterer i starten av studiet, men dette bedrer seg etter hvert, forteller Landro.

Koordinator Jarle Landro ved Institutt for lærerutdanning deler ut oppgaver til de kommende yrkesfaglærerne.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Koordinator Jarle Landro ved Institutt for lærerutdanning deler ut oppgaver til de kommende yrkesfaglærerne. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Yrkesfagene får løft

Mandag denne uka kom budsjettlekkasjen om at regjeringen styrker  yrkesfagene med en pakke på 65 millioner kroner i neste års statsbudsjett.

Det satses stort på rekruttering av flere lærebedrifter. Det settes av midler til å promotere yrkesfagene – blant annet gjennom et nytt skole-NM for elevene. Det foreslås nye studieplasser og en ny lektor II-ordning der fagpersoner fra industri og annet arbeidsliv kan trekkes inn i undervisning.

Den desentraliserte og fleksible yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal styrkes med 30 studieplasser til den treårige utdanningen og 5 rekrutteringsstillinger.

- Dette er veldig bra nytt, konstaterer Jarle Landro.

Ved siden av HiOA er NTNU nå den eneste yrkesfaglærerutdanningen i landet, men universitetet er ikke nevnt i regjeringens lekkasje.

- Det viktigste er at det trengs flere yrkesfaglærere på landsbasis. Vi er både samarbeidspartnere og konkurrenter med HiOA. Samtidig mener jeg NTNU bør kaste seg frampå og be om ekstra midler til yrkesfagsatsing, både på bachelor-, master-, og PhD-nivå, sier Landro.

Tre likeverdige lærerutdanninger

Etter at NTNU fusjonerte seg til å bli landets største universitet, har man tre lærerutdanninger: Grunnskoleutdanning, lektorutdanning og 3-årig yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningens koordinator Jarle Landro ved Institutt for lærerutdanning.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Yrkesfaglærerutdanningens koordinator Jarle Landro ved Institutt for lærerutdanning. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

- Det er viktig at det markeres fra ledelsens side at alle disse tre er likeverdige utdanninger, understreker Landro.

Han sier rekruttering til YFL nå trenger ekstra oppmerksomhet fra ledelsens side.

- Dette er kompetanse samfunnet har et sterkt behov for, og som NTNU kan bidra til å dekke, sier han.

De lave søkertallene vakte bekymring i siste styremøte ved NTNU.

- Dette er en viktig sak vi må ta tak i, sa prodekan for utdanning Anne Borg til UA etter styremøtet.

Rapporten fra 2014 inneholdt også det noe uvanlige forslaget om et stipend på 100 000 kroner per studieår for fagarbeidere som ville bli yrkesfaglærere. Dette stipendet er nå en realitet, men var ikke utslagsgivende for Tor Hugo Ekran og Eva Aronsen.

- Jeg var ikke klar over det da jeg søkte, men det er definitivt et pluss, sier Aronsen.

- Jeg ville søkt uansett. Men når man ikke har lønn, kommer det godt med å få dekket reiser og opphold i forbindelse med praksis og samlinger, sier Tor Hugo Ekran.



UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

Badekarpadlingen:

Øker beredskapen for å unngå nye ulykker

Politiet, brannvesenet og Røde Kors er på plass når studentene skal krysse Nidelva i selvbygde farkoster. - Nidelva er kjempefarlig, sier politibetjent.

LO støtter forbud mot nikab

Lovforslaget fra regjeringen sørger for åpenhet og kommunikasjon på arbeidsplassene, heter det i høringssvaret fra LO.

NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Sukhanwar Gulabuddin møtte åpne dører på NTNU, og nå har han fått jobb ved Litteraturhuset. Han mener NTNU kan gjøre enda mer for flyktninger.