NTNU for flyktninger:

Norskkurs lagt ned, men flyktninger får nytt tilbud

For få flyktninger greide å henge med på norskkursene NTNU tilbød forrige studieår. Nå er kursene nedlagt.
Varte ett år: Institutt for Språk og litteratur kjørte to norskkurs i løpet av forrige studieår. Her er Instituttleder Annlaug Bjørsnøs sammen med Kjell H. Ullestad, Tone Fredriksen Ydse og Olaf Husby, mens kurset var under planlegging.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Varte ett år: Institutt for Språk og litteratur kjørte to norskkurs i løpet av forrige studieår. Her er Instituttleder Annlaug Bjørsnøs sammen med Kjell H. Ullestad, Tone Fredriksen Ydse og Olaf Husby, mens kurset var under planlegging. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Mange av deltakerne lå på et for lavt språklig nivå til å klare seg på kursene, opplyser Kjell Heggvold Ullestad, seksjonskoordinator ved Norsk for utlendinger ved NTNUs Institutt for språk og litteratur.

Norskkursene for flyktninger med akademisk bakgrunn var ett av tiltakene i dugnaden for flyktninger som NTNU sluttet seg da krisen var på det verste høsten 2015. Alle husker TV- og pressebildene, og de hjerteskjærende fortellingene om utslitte flyktninger som trasket gjennom Europa bærende på det lille hadde fått med seg.

Mange små og ukoordinerte forsøk

UA har undersøkt hvordan det har gått med en del av prosjektene som ble lansert i kjølvannet av krisen.

- Det var mange akademikere som var engasjert og som hadde lyst til å bidra med det de kunne høsten 2015. Det ble kanskje mange mindre, ukoordinerte forsøk ut av det, men det var noe veldig fint ved det også. Engasjementet for å hjelpe var stort, minnes Terje Meisler, tidligere instituttleder og senere dekan ved det som før het Fakultet for teknologi ved NTNU.

Oktober 2015. Daværende prorektor for nyskaping Johan E. Hustad informerte NTNU-styret om arbeidet for å hjelpe flyktninger.

Oktober 2015. Daværende prorektor for nyskaping Johan E. Hustad informerte NTNU-styret om arbeidet for å hjelpe flyktninger.

LES MER: Flyktninger skal få faglig og sosial omgang på NTNU

LES MER: Flyktninger får starte utdanning uten å kunne norsk

Senket opptakskravene, få klarte seg

Institutt for språk og litteratur kjørte to videregående kurs studieåret 2016-2017. I alt 30 studenter fikk tilbudet, og ble delt inn i to grupper etter nivå på norskkunnskaper. Instituttet samarbeidet med Trondheim kommune, som bosatte 740 flyktninger og gjenforente i 2016.

- Kursene er intensive og har høy progresjon, ifølge seksjonskoordinator Kjell Heggvold Ullestad ved Norsk for utlendinger.

Mange deltakere lå på et for lavt språklig nivå til å klare seg. Ifølge Ullestad skyldes dette for en stor del at opptakskravene ble senket for å få nok deltakere. 17 av de 30 besto eksamen, noen har gått videre på neste trinn.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

For få i målgruppen

Den viktigste årsaken til at kursene ikke er videreført er at det var for få flyktninger i målgruppen hos Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune som ville komme opp på det nødvendige språklige nivået til å klare disse kursene, opplyser seniorkonsulent Tone Ydse ved instituttet.

- Av de 44 som startet i et hurtigløp der høsten 2016, ville det kun være snakk om 4-7 flyktninger. Dette er et alt for lavt antall til at NTNU kan organisere egne kurs, skriver hun i en epost til UA.

Da UA var på besøk under planlegging av kursene våren 2016 var oppretting av egne klasser blant temaene som ble diskutert. Erfaringen er at dette ikke fungerer godt.

- Å lage egne grupper for flyktninger er heller ikke noen god løsning. Denne gruppen blir da ikke integrert like godt som studentene på våre ordinære kurs, noe som jo opprinnelig var en viktig intensjon bak, poengterer Ullestad.

Å lære språk tar tid

- Den viktigste lærdommen av dette forsøket er at det er viktig at de flyktningene som får tilbud om slike kurs, har de nødvendige forkunnskapene og forutsetningene til å klare kurset, fortsetter han.

- Ofte handler det først og fremst om å skynde seg langsomt, og flere av deltakerne her hadde nok hatt bedre utbytte av et mindre intensivt kurs. Språklæring tar rett og slett tid, særlig når man er i en så utfordrende livssituasjon som mange av disse flyktningene er, understreker Ullestad.

Forskere ved Institutt for språk og litteratur har også utviklet online-språkkurset LearnNoW, som er gratis og har introduksjoner på engelsk, polsk og spansk. En arabisk versjon ferdigstilles i høst. Denne kommer også i app-versjon. Førsteamanuensis Olaf Husby forteller at de er i ferd med å starte et prosjekt med tittelen Language, Integration, Media. Ett av delprosjektene her er å utvikle et åpent online norskkurs i mooc-format som rettes inn mot unge flyktninger.

LES OGSÅ: Gratis kurs i norsk på polsk og spansk
LES OGSÅ: Ambisiøse mål for norskopplæring

Ny klasse for ingeniører

Tidligere instituttleder og dekan Terje Meisler har jobbet mye å få på plass det som nå blir NTNUs tilbud innen realfag og ingeniørfag for flyktninger med relevant utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet. Det ettårige studiet kommer trolig på lufta fra januar neste år. Nesten to og et halvt år etter at de første idéene ble unnfanget kan 30 studenter tas opp.

Fusjonen forsinket framdriften

Veien har vært kronglete. Høsten 2015 forsøkte det som da var Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for teknologi å lage et kurstilbud for flyktninger, dels i samarbeid med Trondheim kommune.

- Kandidatene som var aktuelle måtte ha så høye kvalifikasjoner, blant annet norskkunnskaper, for å komme inn. Prosjektet ble oppgitt våren 2016, ifølge Meisler.


Terje Meisler, tidligere instittuttleder og dekan ved NTNU
(Foto: Privat)

Terje Meisler, tidligere instittuttleder og dekan ved NTNU Foto: Privat

 

Høsten 2016 ble NTNU kontaktet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) og Kunnskapsdepartementet. Spørsmålet var om man kunne lage et opplegg sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus. KD bevilget penger til å lage et tilbud fra i høst. Arbeidet ved NTNU ble forsinket. Fusjonen tok mye tid. Det aktuelle fakultetet ble splittet i fire deler, og staben spredt rundt i nye enheter på NTNU.

Jobber hardt i upløyd mark

- Nå er tingene på plass, men det har tatt mye lenger tid enn vi trodde i 2015. Kanskje var vi litt naive da, men jeg tenker at det også kan være bra å være naiv, å se muligheter heller enn hindringer, sier Meisler.

Han jobber nå i Trondheim Havn, men er fortsatt engasjert i arbeidet med studietilbudet og å få fagene opp og gå.

Styret vedtok i vår at NTNU skulle sette i gang en kompletterende utdanning i realfag og teknologi for flyktninger i løpet av studieåret 2017-2018. Dette skal være på 60 studiepoeng. Ansvaret ligger ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE), men i alt er fire fakulteter involvert.

- Håpet er at vi kan tilby 30 studieplasser fra januar av, sier Audun Grøm, prodekan for utdanning ved IE.

Nå jobbes det med skisser over emner, emnebeskrivelser og faglærere – som både kan undervise på engelsk og norsk.

- Nå gjelder det å få informasjon ut i god tid, slik at vi får kvalifiserte søkere. Vi jobber hardt med å få til dette. Det er upløyd mark. Vi samarbeider med HiOA. Samarbeidet gjør det lettere å se styrke og svakheter, sier Grøm.

Kun fire kom inn på lærerutdanning

I høst tilbyr HiOA tilleggsutdannelse for flyktninger med lærer eller sykepleieutdannelse fra hjemlandet. Ifølge Dagens Næringsliv var det rundt 50 søkere til hver av utdanningene. Bare fire kom inn på tilleggsutdannelsen for å lærer, mens 15 takket ja til plass på sykepleie.

Trolig har ikke personer som er kommet med den siste flyktningbølgen gode nok språkferdigheter til å starte på tilleggsutdannelsen. HiOA-rektor Curt Rice sier til DN at det har vært en utfordring å nå ut til målgruppene. Han har imidlertid tro på en mangedobling i kvalifiserte lærerstudenter neste år, når tilbudet blir kjent.

- Det var mange akademikere som var engasjert og som hadde lyst til å bidra med det de kunne høsten 2015. Det ble kanskje mange mindre, ukoordinerte forsøk ut av det, men det var noe veldig fint ved det også.

Terje Meisler, tidligere instituttleder og dekan
NTNU for flyktninger:
(Foto: Jonas Ekströmer/TT /NTB Scanpix)

Foto: Jonas Ekströmer/TT /NTB Scanpix

  • Sterkt berørt av flyktningkrisen høsten 2015 glødet både ledelse, fagmiljø, enkeltansatte og studenter i akademia for å hjelpe mennesker på flukt.
  • Universitetene i Oslo og Bergen, samt Høgskolen i Oslo og Akershus, gikk sammen om en akademisk dugnad for flyktninger.
  • NTNU lanserte ”NTNU for flyktninger” med akademisk bakgrunn. Dette skjedde delvis i samarbeid med Trondheim kommune, som bosatte 740 flyktninger og familiegjenforente i 2016.
  • På siden ”NTNU for flyktninger” listes flere innsatsområder:
  • *Norskkurs for flyktninger med akademisk bakgrunn
  • *Videreutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus
  • *Academic Guest Network, som tilbyr gjestestatus for flyktninger med akademisk bakgrunn i et fagmiljø ved NTNU.
  • *Forskning og innovasjon i samarbeid med Flyktninghjelpen
  • *Studenttiltak i form av samarbeid med Eksperter i Team og studentorganisasjonen Start NTNU.  
  • *Gratis språkkurs online med instruksjon på engelsk polsk og spansk. En  arabisk versjon er klar i høst.
  • UA har undersøkt status på flere av disse innsatsområdene, to år etter at krisen var på sitt verste.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.

Ytring

Norwegian svarer: "Grunnløse påstander"

- Grove påstander uten rot i virkeligheten, svarer Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen på kritikken om at selskapet ikke respekterer grunnprinsipper i norsk arbeidsliv.

Hjelseth vil ikke fly med Norwegian:

«En rammeavtale med Norwegian undergraver norsk arbeidsliv»

Arve Hjelseth får støtte i UAs kommentarfelt for sin personlige boikott av Norwegian, som NTNU har inngått rammeavtale med. Kritikken av Berg-Hansen møter delte reaksjoner.

Ytring:

Berg-Hansen svarer på kritikken

- Den enkelte kan oppleve at friheten begrenses, men man må huske at virksomheten oppnår store besparelser kan brukes til kjernevirksomheten, skriver administrernde direktør Per Arne Villadsen i Berg-Hansen.