NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Førsteamanuensis Hania Musiols åpne dør inn til masterstudiet i engelsk litteratur har åpnet nye dører for Gulabuddin Sukhanwar fra Afghanistan.
Åpnet dører. Gulabuddin Sukhanwar fra Afghanistan sier at for ham har Hanna Musiols kurs åpnet dører og gitt nye muligheter. Tiltaket er en del av Academic Guest Network ved NTNU.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Åpnet dører. Gulabuddin Sukhanwar fra Afghanistan sier at for ham har Hanna Musiols kurs åpnet dører og gitt nye muligheter. Tiltaket er en del av Academic Guest Network ved NTNU. Foto: Sølvi W. Normannsen

- NTNU er et stort universitet. Hania Musiol har åpnet dørene til ett av mange, mange klasserom. Når vi opplever at bare ett slikt rom har åpnet så mange muligheter, så tenker jeg at NTNU kan gjøre mye mer, sier Gulabuddin Sukhanwar.

Han er en av flyktningene med akademisk bakgrunn som grep muligheten da førsteamanuensis Hania Musinol ved Institutt for språk og litteraturvitenskap åpnet dørene til et masteremne på vid vegg i 2016. Da det nye kurset startet i høst, var han igjen på pletten.

LES MER: Flyktninger grep muligheten da NTNU tilbød dem undervisning

LES OGSÅ: Flyktninger skal få faglig og sosial omgang ved NTNU

Godt å være del av akademisk miljø

- Når du går på NTNU blir du kjent med universitetet, med ansatte, med andre studenter. Det gjør så godt å få være en del av et akademisk miljø, sier snart 35 år gamle Sukhanwar, som opprinnelig kommer fra Afghanistan.

Han sier at for ham har Musiols kurs åpnet dører og gitt nye muligheter. Tiltaket er en del av Academic Guest Network, som ble startet av en gjeng ildsjeler høsten 2015. Målet var å gi flyktninger med akademisk bakgrunn gjestestatus i et fagmiljø. UA har sett på en rekke av tiltakene som ble lansert da flyktningkrisen var på det verste.

LES MER: Norskkurs lagt ned, men flyktninger får et nytt tilbud

Sukhanwar sier han skulle ønske det fantes mange flere slike forelesningsrom. Rom som åpnes – der flere som ikke kan tas opp som studenter via ordinære opptak, ønskes velkommen inn.

Gjensidig læring

- For eksempel for flyktninger med ingeniørbakgrunn. Eller litteraturvitere, statsvitere eller andre. Jeg mener flere kunne deltatt og vært med på ting som er relevant og tilpasset deres utdanning, sier han.

Bak seg har han studier i statsvitenskap og juss. Han er journalist, skribent og poet. Han flyktet fra Afghanistan via Tyrkia våren 2013. Før han kom til Trondheim bodde han ett år på mottak i Vadsø. Deretter gikk han ett år på Nansen-skolen på Lillehammer ved linjen for filosofi, litteratur og politikk.

To dager i uka har de undervisning. Musiol holder en kort forelesning om en tekst, stiller spørsmål, åpner for refleksjon og diskusjon. De får oppgaver, de jobber i grupper, de har en felles blogg og et diskusjonsforum der alle skriver. Det samarbeides og erfaringer deles.

Har fått jobb på Litteraturhuset

Siden han kom til Trondheim har Sukhanwar jobbet som tilkallingsvikar i Trondheim kommune, både med ungdommer i barne- og familietjenesten og på sykehjem. Fra 1. oktober har han fått ett års fullt engasjement som Kulturaspirant på Litteraturhuset.

Gjensidighet. - Vi trenger å lære av hverandre. Vi som er innvandrere trenger å lære av det norske samfunnet, og dere nordmenn trenger å lære av oss, sier Gulabuddin Sukhanwar .
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Gjensidighet. - Vi trenger å lære av hverandre. Vi som er innvandrere trenger å lære av det norske samfunnet, og dere nordmenn trenger å lære av oss, sier Gulabuddin Sukhanwar . Foto: Sølvi W. Normannsen

- Det er helt fantastisk. Det er så mange grunner til at dette gjør meg glad. Ikke bare er det en fast jobb, det er også akkurat drømmejobben for meg med min fagbakgrunn og min interesse for litteratur, smiler han.

- Jeg gleder meg til å få bidra til å bygge opp Litteraturhuset i Trondheim som en organisasjon med arrangementer av høy kvalitet.

En annen tilnærming

Han sier at før, for ham, handlet litteratur om å lese og fortolke poesi, fortellinger, romaner, dikt og fiksjon. Hanna Musiols kurs heter Environmental Humanities, Literature, and "The Arts of living on a Damaged Planet".

- Nå jobber vi oss gjennom tekster og teorier som har med dette å gjøre, med nye tema hver uke. Det handler om hvordan vi mennesker kan ha et forhold til alt som er i omgivelsene, at vi ikke er alene, men en del av hele sammenhengen. Det er en annen tilnærming, men jeg har bruk for alt jeg har studert før og tar det med meg inn i undervisningen på NTNU. Det er så interessant, sier han.

Bamiyan, Kabul, Vadsø og Lillehammer

Gulabuddin Sukhanwar er født og oppvokst i en landsby i Bamiyan, området som i vesten er mest kjent for sine gedigne, nesten 2 000 år gamle Buddha-statuer som ble sprengt i stykker av Taliban i 2001. I 2003 flyttet familien til Kabul. Ti år senere valgte Sukhanwar å flykte. På spørsmål om hva som er hans beste minne fra livet han hadde før, svarer han:

- Jeg jobbet for rettigheter og rettferdighet for mennesker som trengte det. Etter hvert ble det vanskelig for meg, men jeg tenker tilbake på at jeg hjalp andre mennesker. Jeg jobbet for verdighet, for det jeg trodde på. Det er gode minner, sier han.

Vil spre budskapet

- Kurset mitt er fortsatt åpent for alle, det er bare å komme. Vi har bedt Trondheim kommune eksplisitt om å annonsere at vi ønsker flyktninger velkommen, om de snakker og forstår engelsk og har interesse av emnene vi tar for oss, sier førsteamanuensis Hania Musiol.

- Vi har massevis på gang, vi skal blant annet besøke Falstadsenteret, vi har spennende gjesteforelesere som er blant de sterkeste navnene på sine felt, sier førsteamanuensen og ramser opp: Sissel Berg, Marco Armiero, Krista Caballero, and Henry Mainsah.

Academic Guest Network. Førsteamanuensis Hania Musiol har åpnet dørene til sine forelesninger for flyktninger - og andre som er interessert. Arkiv.
(Foto: Arkiv. Solveig Mikkelsen)

Academic Guest Network. Førsteamanuensis Hania Musiol har åpnet dørene til sine forelesninger for flyktninger - og andre som er interessert. Arkiv. Foto: Arkiv. Solveig Mikkelsen

 

Former kultur - sammen

Hun sier de legger stor vekt på å knytte seg tettere til Trondheim som by. I høst samarbeider de tett med Kunsthall Trondheim, blant annet om den pågående utstillingen «Et nytt Vi».

- Vi har jobbet intenst for å koordinere et program der vi sammen engasjerer både kunstpublikum, flyktninger og studenter. Samtidig; dette handler om noen av de viktigste temaene i vår tid, sier Musiol.

Mellom 25 og 30 studenter deltar, et titall av dem er flyktninger, dobbelt så mange som i fjor. De fleste fra Syria, men de kommer også fra Palestina, Afghanistan, Iran og Irak. Førsteamanuensen sier hun ikke er så opptatt av akkurat hvem som er studenter og hvem som er flyktninger.

- For en del av de som kommer, finnes det ikke noe annet sted i byen der de kan få delta i diskusjoner og være akademikere, sier hun.

Rom for gjensidig læring

Problemet er ikke bare det at immigranter og Trondheims befolkning mangler steder å diskutere, mener Musiol. Man trenger definitivt også rom der man kan skape kultur sammen. Der flyktninger og NTNU-studenter kan oppleve at også de er med på å forme byens kulturliv, at også de blir anerkjent som intellektuelle, kunstnere og tenkere.

- Vi trenger rom for gjensidig læring. Derfor handler mine intitiativer aldri bare om flyktninger med akademisk bakgrunn. NTNUs studenter kan lære enormt mye av flyktninger - og den andre veien, understreker hun.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Vi har store ressurser - tilsammen

Gulabuddin Sukhanwar er enig.

- Dette er ikke bare ett kurs, med én foreleser. Hania gir oss muligheter, frihet til å tenke selv, og oppfordrer til å dele oppfatninger. Hver uke er det mange innlegg på bloggen. Vi har så ulik bakgrunn, folk leser og tolker og jobber seg gjennom tekstene på ulike måter. Noen ganger blir jeg fascinert og imponert over hvordan andre oppfatter stoffet. Det sier noe om hvor store ressurser vi har, til sammen. Hania er helt fantastisk. På kurset hennes opplever vi at vi feirer all denne diversiteten, sier han.

Grep muligheten. - Det gjør så godt å få være en del av et akademisk miljø, sier snart 35 år gamle Gulabuddin Sukhanwar, som opprinnelig kommer fra Afghanistan. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Grep muligheten. - Det gjør så godt å få være en del av et akademisk miljø, sier snart 35 år gamle Gulabuddin Sukhanwar, som opprinnelig kommer fra Afghanistan. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

LES OGSÅ: Nå skal flyktningene lære norsk ved NTNU

LES OGSÅ: Jan Egeland imponert over NTNUs innsats for flyktninger

Når du går på NTNU blir du kjent med universitetet, med ansatte, med andre studenter. Det gjør så godt å få være en del av et akademisk miljø

Sukhanwar Gulabuddin
NTNU for flyktninger:
(Foto: Jonas Ekströmer/TT /NTB Scanpix)

Foto: Jonas Ekströmer/TT /NTB Scanpix

  • Sterkt berørt av flyktningkrisen høsten 2015 glødet både ledelse, fagmiljø, enkeltansatte og studenter i akademia for å hjelpe mennesker på flukt.
  • Universitetene i Oslo og Bergen, samt Høgskolen i Oslo og Akershus, gikk sammen om en akademisk dugnad for flyktninger.
  • NTNU lanserte ”NTNU for flyktninger” med akademisk bakgrunn. Dette skjedde delvis i samarbeid med Trondheim kommune, som bosatte 740 flyktninger og familiegjenforente i 2016.
  • På siden ”NTNU for flyktninger” listes flere innsatsområder:
  • *Norskkurs for flyktninger med akademisk bakgrunn
  • *Videreutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus
  • *Academic Guest Network, som tilbyr gjestestatus for flyktninger med akademisk bakgrunn i et fagmiljø ved NTNU.
  • *Forskning og innovasjon i samarbeid med Flyktninghjelpen
  • *Studenttiltak i form av samarbeid med Eksperter i Team og studentorganisasjonen Start NTNU.  
  • *Gratis språkkurs online med instruksjon på engelsk polsk og spansk. En  arabisk versjon er klar i høst.
  • UA har undersøkt status på flere av disse innsatsområdene, to år etter at krisen var på sitt verste.
  • 20 september: Norskkurset er avviklet, men nå kommer ingeniørene
  • 20. september: Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.