Fra USA til NTNU:

Hun forsker på hvordan NTNU tar i mot flyktninger

Amerikanske læresteder kan lære mye av måten universiteter i Europa møter flyktninger på, mener professor Lesley Gale. Nå jakter hun på gode eksempler hun kan ta med tilbake til USA.
Engasjert. - Jeg jakter eksempler på beste praksis. Håpet er at jeg kan ta det med tilbake i form av forskning som kan bidra til å endre måten vi gjør ting på I USA, sier professor Lesley Gale fra Cosumnes River College i Sacramento California.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Engasjert. - Jeg jakter eksempler på beste praksis. Håpet er at jeg kan ta det med tilbake i form av forskning som kan bidra til å endre måten vi gjør ting på I USA, sier professor Lesley Gale fra Cosumnes River College i Sacramento California. Foto: Sølvi W. Normannsen

-Det amerikanske utdanningssystemet anerkjenner rett og slett ikke kompetansen mange flyktninger har med seg, sier Gale, professor fra Cosumnes River College i Sacramento, California.

Hun er dypt engasjert og mener ressursene til flyktninger med akademisk bakgrunn sløses vekk når folk ikke får bruke utdannelsen sin.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Jakter på beste praksis

- Det kan være ingeniører, leger eller andre høyt utdannede. De får ikke bruke utdannelsen sin, men plasseres på lavere grads nivåer. De må så å si starte på bunnen igjen. Mange av dem mister motet ved utsikten til å måtte bruke 6-8 år for å komme opp på et utdannelsesnivå som tilsvarer det de allerede hadde da de kom, forteller professoren.

I høst har hun forskningsfri, og reiser rundt til universiteter og steder i Europa som har gjort særlige tiltak for å bistå flyktninger med akademisk bakgrunn eller avbrutt utdannelse videre.

- Jeg jakter på beste praksis, sier hun.

Fra barnelege til førskolelærer

California er blant de statene i USA som tar i mot flest flyktninger, og noen av dem havner hos collegeprofessor Gale som  underviser i engelsk.

Hun forteller om en kvinnelig barnelegen fra Afghanistan, som ikke kunne praktisere som lege i USA. For å kunne redusere videre skolegang og kostnader til et minimum, og samtidig få en noenlunde relevant jobb, bestemte hun seg for å bli førskolelærer.

- Det finnes mange slike eksempler, og jeg har tenkt så mange ganger at det må da finnes bedre måter å gjøre ting på, sier Lesley Gale.

Ble inspirtet av NTNU-ideer

I tillegg til NTNU skal hun også besøke Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus I Norge. I Tyskland skal hun til Humboldt-universitetet i Berlin, TU Kaiserslautern og Tübingen-universitetet i Baden Württemberg, samt universitetet i Freiburg.

Alle gjør ulike ting, men de fleste tiltakene ledsages av nøkkelen til alt: språkopplæring.

Researchen har hun gjort hjemme i California, og en av artiklene som dukket opp var Universitetsavisas artikkel Foreslår tidenes utdanningsløft: - NTNU bør utdanne flyktninger.

Det bragte henne til NTNU.

- Jeg ble veldig inspirert av idéene, og ville gjerne undersøke dem nærmere, forteller hun.

LES MER: Norskkurset er lagt ned, men flyktningene får et nytt tilbud
LES MER: NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene
LES OGSÅ: Lager eget senter for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Føler betydningen av dugnad

UA møter henne etter at hun har brukt tre dager rundt om på NTNU. Hun sier at inntrykket hennes er at man ikke bare har en rektor som sitter på toppen og sier han vil støtte ulike intitiativ.

- Universitetet har faktisk også fakultet og staber som virkelig ønsker å gjøre noe. Jeg oppfatter en klar, felles forståelse av at å hjelpe er en del av samfunnsoppdraget. Jeg er veldig imponert over mangfoldet i prosjektene.

Så legger hun til:

- Uansett hvem jeg snakker med, oppfatter jeg engasjement, varme og lidenskap for det man holder på med. Jeg får altså ikke bare verdifull informasjon, det er også som om jeg føler selve betydningen av ordet dugnad, smiler hun, mens hun legger hendene mot brystet.

- Er det spesielle utfordringer knytte til å integrere flyktninger med akademisk bakgrunn?

-Nei, som lærer synes jeg ikke det, sier hun bestemt.

Aktiv avstand fra Trump

- For de fleste handler det om språk. I Norge må de som ikke snakker engelsk lære seg to språk. Men mange av dem har de egenskaper som trengs, til å studere, til å arbeide hardt og prestere.

Mange av immigrantene til California kommer inn under USAs spesielle ordning med immigrasjonsvisa. Disse blir utstedt til personer som har bistått amerikanske styrker i irak eller Afghanistan. Regionen har store utdanningsmuligheter, og California er kjent som en multikulturell og liberal stat.

Myndighetene der har også tatt tydelig avstand fra president Donald Trumps ulike forsøk på å stenge immigranter ute. Nylig forsøkte Trump å reversere forgjenger Barack Obamas DACA-program (Deferred Action for Childhood Arrivals), som har sikret at mer enn 800 000 unge som opprinnelig ble bragt papirløst inn i landet av sine foreldre, får bli i USA.

Målet er å spre kunnskapen

- Ledelsen ved vårt college har også sagt klart i fra om at studentene våre skal kunne føle seg trygge på campus. Ingen fra spesialpolitiet skal kunne komme inn hos oss for å hente ut, eller forhøre våre studenter, sier Gale.

Etter oppholdet i Norge drar hun videre til Tyskland, før hun returnerer USA. Målet er å skrive en artikkel om beste praksis, og få presentert den. På spørsmål om hun bare har fått presentert NTNUs suksesser under besøket her, svarer hun:

- Nei. Inntrykket mitt er at der de ikke lykkes, så endrer de bare opplegget. Jeg oppfatter ikke noen motløshet, bare et ønske om å kunne gjøre mer, sier Lesley Gale.

Jeg får altså ikke bare verdifull informasjon, det er også som om jeg FØLER selve betydningen av ordet dugnad.

NTNU for flyktninger:
(Foto: Jonas Ekströmer/TT /NTB Scanpix)

Foto: Jonas Ekströmer/TT /NTB Scanpix

  • Sterkt berørt av flyktningkrisen høsten 2015 glødet både ledelse, fagmiljø, enkeltansatte og studenter i akademia for å hjelpe mennesker på flukt.
  • Universitetene i Oslo og Bergen, samt Høgskolen i Oslo og Akershus, gikk sammen om en akademisk dugnad for flyktninger.
  • NTNU lanserte «NTNU for flyktninger» med akademisk bakgrunn. Dette skjedde delvis i samarbeid med Trondheim kommune, som bosatte 740 flyktninger og familiegjenforente i 2016.
  • På siden ”NTNU for flyktninger” listes flere innsatsområder:
  • *Norskkurs for flyktninger med akademisk bakgrunn
  • *Videreutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus
  • *Academic Guest Network, som tilbyr gjestestatus for flyktninger med akademisk bakgrunn i et fagmiljø ved NTNU. AGN ble etablert av en gruppe ildsjeler ved Institutt for samfunnsmedisin høsten 2015.
  • *Forskning og innovasjon i samarbeid med Flyktninghjelpen
  • *Studenttiltak i form av samarbeid med Eksperter i Team og studentorganisasjonen Start NTNU.  
  • *Gratis språkkurs online med instruksjon på engelsk polsk og spansk. En  arabisk versjon er klar i høst.
  • UA har i en serie artikler undersøkt status på flere av disse innsatsområdene, to år etter at krisen var på sitt verste.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.

Ytring

Norwegian svarer: "Grunnløse påstander"

- Grove påstander uten rot i virkeligheten, svarer Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen på kritikken om at selskapet ikke respekterer grunnprinsipper i norsk arbeidsliv.

Hjelseth vil ikke fly med Norwegian:

«En rammeavtale med Norwegian undergraver norsk arbeidsliv»

Arve Hjelseth får støtte i UAs kommentarfelt for sin personlige boikott av Norwegian, som NTNU har inngått rammeavtale med. Kritikken av Berg-Hansen møter delte reaksjoner.

Ytring:

Berg-Hansen svarer på kritikken

- Den enkelte kan oppleve at friheten begrenses, men man må huske at virksomheten oppnår store besparelser kan brukes til kjernevirksomheten, skriver administrernde direktør Per Arne Villadsen i Berg-Hansen.