Kvalifikasjonspass for flyktninger:

Anwar fikk pass nummer 1 - nå skal hun studere på HiOA

OSLO: - Jeg vil helst arbeide med eldre, eller med barn som har spesielle behov, sier Anwar Horani som har en bachelor i fysioterapi fra Al Baath-universitetet i Homs i Syria. 
Styrket. Anwar Horani sier at det hun har vært igjennom de siste årene har gjort henne sterkere.
- Jeg har barn å ta meg av. Jeg må være sterk. Jeg var den yngste i min søskenflokk, og jeg kan forsikre deg, jeg var enormt bortskjemt. Men nå har jeg bevist at jeg kan ta vare på meg selv.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Styrket. Anwar Horani sier at det hun har vært igjennom de siste årene har gjort henne sterkere. - Jeg har barn å ta meg av. Jeg må være sterk. Jeg var den yngste i min søskenflokk, og jeg kan forsikre deg, jeg var enormt bortskjemt. Men nå har jeg bevist at jeg kan ta vare på meg selv. Foto: Sølvi W. Normannsen

Den 16. Februar 2016, på 2-årsdagen til den eldste sønnen, gikk hun, mannen og de to små guttene deres i gummibåten som bragte dem over havet fra Tyrkia til øya Lesvos i Hellas. Yngstemann var bare 6 måneder.

- Du har ikke noe valg. Å bli værende i Syria var enda farligere for oss enn å flykte, sier Anwar Horani. 

Fikk kvalifikasjonspass nummer 1

Den 14. mars i år ble hun  den aller første som fikk det nye europeiske kvalifikasjonspasset for flyktninger. Da bodde hun sammen med ektemannen og de to små sønnene i en flyktningleir i Athen i Hellas, og knapt to måneder senere kom beskjeden om at de kunne bosettes i Norge. 

Anwar Horani var den aller første som fikk det europeiske kvalifikasjonspasset.

Anwar Horani var den aller første som fikk det europeiske kvalifikasjonspasset.

 

- Mitt store håp nå er å bli integrert i det norske samfunnet. Jeg skylder Norge så mye fordi de valgte meg. Om man får en sånn sjanse som vi har fått, må man vise at man kan jobbe hardt og gjøre sitt beste, sier hun.

Skal studere internasjonal offentlig helse

Anwars ektemann, som er matematikklærer, fikk pass nummer 2, og med papirene trygt forvart i bagasjen gikk ferden til Norge og Oslo. For en drøy måned siden begynte de på norskkurs, og den 16. oktober starter Anwar på kurset «International Public Health» ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er en del av et prøveprosjekt HiOA og NTNU har, der HiOA er først ut med å tilby tilleggsutdannelse for flyktninger med lærer eller helseutdannelse fra hjemlandet. NTNU håper å tilby tilleggsutdanning for ingeniører fra januar.

LES MER: Norskkurs lagt ned, men flyktninger får nytt tilbud

- Jeg har ikke så mye informasjon om selve kurset, men gleder meg til å komme i gang. Jeg håper også det kan bidra til at jeg lærer norsk raskere. Både fagspråk og medisinske termer – men også dagligdags kommunikasjon med andre medstudenter, sier Anwar.

Hun kan allerede forstå – og snakke litt norsk.

- De sier det vil ta et par år å lære det, men målet mitt er å lære det på 6 måneder, smiler den blide 29-åringen.

- Jeg er glad i mennesker, og vil gjerne jobbe med dem som har spesielle behov. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

- Jeg er glad i mennesker, og vil gjerne jobbe med dem som har spesielle behov. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Pass for dem som mangler papirer

I forrige uke arrangerte Europarådet den tredje og siste intervjurunden i pilotprosjektet Qualification Passport for Refugees i Athen (se fakta). Rundt 30 flyktninger, de fleste uten, eller med manglende dokumentasjon på fullført utdannelse, var inne til intervju. Anwar var altså den aller første som fikk dette passet, og hun mener det har hjulpet henne.

- Med dette har jeg muligheten til å studere videre. Det viser blant annet hvor jeg studerte tidligere, sier hun.

Målet er at piloten blir videreført, og at alle land i Europa slutter seg til ordningen.

LES MER: Da flyktningene kom over havet, åpnet universitetet hans dørene

LES MER: Syrisk kvinnelege med livet på vent

LES MER: Samler biter av folks liv og setter dem inn i system

Vil jobbe med barn og eldre

Anwar Horani har en bachelor i fysioterapi fra universitetet Al-Baath i Homs i Syria.

- Jeg er glad i mennesker, og vil gjerne jobbe med dem som har spesielle behov. Spesielt givende synes jeg det er å jobbe med barn og eldre, sier hun.

Ønsket om å jobbe med eldre mennesker forklarer hun med at hun har mistet sine egne foreldre.

- Jeg fikk ikke muligheten til å ta meg av dem, derfor vil jeg gjerne gi omsorg til noen andre som trenger det, sier Anwar Horani.

Venner åpnet behandlingssenter

Hjemme i Homs hadde venner av henne åpnet et behandlingssenter for folk med fysiske skader. Planen til Anwar var å jobbe der, og hun meldte seg inn i det syriske fysioterapiforbundet.

Men så kom krigen, og etter hvert som den skred fram, ble Syria verdens farligste land.

- Vi ble spredt for alle vinder, sier hun, og viser fram papirene hun fikk med seg.

Karakterbevis og vitnemål fra universitetet. Alt på arabisk. Hun fikk gode karakterer.

- Dette er mine verdipapirer. De viser at jeg er et bra menneske, som har studert, som vil arbeide og bidra i samfunnet. Man må ha bevis på det, disse papirene er mine bevis, sier hun.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Flyktning i tredje generasjon

Anwar Horani er syrisk-palestinsk. Hennes besteforeldre flyktet fra Palestina i 1948, og slo seg ned i Homs i Syria. Fremdeles, to generasjoner senere, har etterkommerne flyktningstatus.

- Så, vi er flyktninger uten hjemland. Da krigen kom til Syria måtte vi flykte igjen, forteller Anwar.

Anwars mann ble innkalt til militæret. Hun forklarer det dilemmaet ganske enkelt:

- Enten selv å bli en drapsmann, eller selv å bli drept.

At ektemannen skulle flykte alene, var ikke noe alternativ. Den lille familien bestemte seg for å forlate landet sammen.

Med gummibåt over havet

- Sjøen var rolig den dagen vi dro, men jeg var veldig redd og klamret babyen til meg hele veien. Vi kom trygt i land, men etter denne ferden har jeg hatt en frykt for havet, nesten som et hat, sier hun.

Etter to dager på Lesvos, dro de videre til grensen mot Makedonia, der de ble i to uker.

- Det var et helvete. Vi delte telt med 9 fremmede. Det var kaldt, vi hadde to små barn og vi var bare nødt til å finne et annet sted, forteller hun.

De endte opp i en av Athens flyktningleire, der de ble i 1 år og 4 måneder.

9. mai i år fikk de beskjeden om at de skulle bosettes i Norge. Familien bor nå på mottak, og barna går i barnehage der. Anwars eneste frustrasjon nå er at de ennå ikke har fått den etterlengtede, permanente oppholdstillatelsen fra UDI.

Sterkere av alt som har hendt

Hun har fremdeles familie i Homs, to søstre og en bror. Krigen går forhåpentligvis mot slutten, men hun er usikker på om hun vil tilbake.

- Jeg har vært flyktning hele livet. Jeg hadde slått røtter i Homs, men jeg måtte dra. Noen ganger ønsker jeg meg tilbake, men jeg må tenke på barna. For dem er det nok best å bli her, sier hun.

Anwar Horani starter snart på studier ved HiOA.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Anwar Horani starter snart på studier ved HiOA. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Anwar mener at det hun har vært igjennom, har gjort henne sterkere.

- Jeg har måttet stå opp for meg selv. Jeg har barn å ta meg av. Jeg må være sterk. Jeg var den yngste i min søskenflokk, og jeg kan forsikre deg, jeg var enormt bortskjemt. Men nå har jeg bevist at jeg kan ta vare på meg selv.

LES MER: Europeisk pass skal få flyktninger raskt i jobb

LES OGSÅ: Håper nytt pass kan hjelpe flyktninger med utdanning

LES OGSÅ: Europeiske pass skal få flyktninger raskt i jobb

Jeg har vært flyktning hele livet. Jeg hadde slått røtter i Homs, men jeg måtte dra. Noen ganger ønsker jeg meg tilbake, men jeg må tenke på barna. For dem er det nok best å bli her.

Anwar Horani
Kvalifikasjonspass for flyktninger
  •  ”European Qualifications Passport for Refugees” er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn. Også FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltar.
  • Prosjektet er ment å hjelpe studenter som har fullført eller fått avbrutt utdanning, men som har måttet flykte uten å få med seg alle nødvendige papirer og vitnemål.
  • Kvalifikasjonspasset utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, samt et strukturert intervju.
  • Passet inneholder også informasjon om arbeidserfaring og språkkunnskaper. Hensikten er å gi pålitelig informasjon, bidra til integrering og at flyktninger kommer seg raskere inn på studier eller i arbeid.
  • Metoden bak pass-ordningen bygger på metodikk Nokut har utviklet. Det var Nokut og deres britiske søsterkontor UK Naric som i 2015 foreslo å lage en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
  • Passene gjelder i 5 år og skal kunne brukes i hele Europa. Målet for piloten er at alle land i Europa tar systemet i bruk.
  • I løpet av to bedømmelsesrunder i Athen tidligere i år er 54 pass utstedt. I uke 39 ble den tredje og siste bedømmelsesrunden i Athen avviklet, og et 30-talls flyktninger var inne til intervju.
  • Samtlige intervjurunder i pilotprosjektet har foregått i Hellas, der svært mange flyktninger er blitt sittende fast uten å komme seg videre.
  • Nå skal erfaringene med pilotprosjektet oppsummeres. Håpet er at Europarådet gir klarsignal for finansiering i 2 nye år, at flere land slutter seg til og at verktøyene tas i bruk i hele Europa.
Relaterte artikler

Koordinator Marina Malgina:

Samler biter av folks liv og setter dem inn i et system

ATHEN: Livet til mennesker som flykter uten papirer blir et puslespill med mange ukjente biter. – Vi samler de bitene vi kan, setter dem sammen og gjør folks historie forståelig, sier Marina Malgina.

Mohammad Zein Okla håper å få kvalifikasjonspass:

Syrisk kvinnelege med livet på vent

ATHEN: Mohammad Zein Okla har vært doktor siden 1991, men etter flukten fra Syria for over 3 år siden har legegjerningen og livet blitt satt på vent i flyktningleiren Skaramagas utenfor Athen.

Egeer-universitetet dekker 6 greske øyer:

Da flyktningene kom over havet åpnet universitetet hans dørene

ATHEN: Greier vi å bedre situasjonen for dagens flyktninger, så greier vi å endre morgendagens Europa til det bedre, mener Spyros Syropoulos, viserektor ved Egeer-universitetet i Hellas.

Fikk Bo Gregersen Award:

Nokut ble hedret for å ha utviklet utdanningspass

Nokut har fått en internasjonal pris for å ha utviklet en ny metode for å vurdere og godkjenne flyktningers kvalifikasjoner i akademia.

Nokut vurderer tilliten til syriske dokumenter

Nokut vurderer om de kan ha tillit til utdanningsdokumenter fra Syria. Blir svaret nei risikerer syriske flyktninger å havne i årelang kø for å få godkjent utdannelsen fra hjemlandet.

Ber Europas universiteter om å ta ansvar i flyktningekrisen

Den europeiske sammenslutninger av universiteter (EUA) retter nå en bønn til politiske myndigheter og høyere utdanningsinstitusjoner over hele Europa.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.