Nikabdebatten:

Angriper uni-rektorer for unnfallenhet

34 professorer og forskere går til frontalangrep på norske universitetsledere. - De er for lite opptatt av å verne om den åpne universitetskulturen, sier filosofiprofessor Jens Saugstad til UA.
Ansiktsdekkende plagg under forelesninger eller ellers på campus ødelegger forutsetningene for en åpen samtale, mener akademikerne som har skrevet innlegget. (Foto: Montasje/NTB Scanpix/AFP PHOTO, Karlheinz Schindler/Thorfinn Bekkelund, Samfoto/Scanpix)

Ansiktsdekkende plagg under forelesninger eller ellers på campus ødelegger forutsetningene for en åpen samtale, mener akademikerne som har skrevet innlegget. Foto: Montasje/NTB Scanpix/AFP PHOTO, Karlheinz Schindler/Thorfinn Bekkelund, Samfoto/Scanpix

I innlegget, som publiseres i Aftenposten i dag, skriver innsenderne at «Som universitetslærere er vi bekymret fordi våre ledere ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede», skriver en gruppe på 34 vitenskapelig ansatte ved de fire norske breddeuniversitetene UiO, UiB, NTNU og UiT.

Listen over signatører inneholder kjente navn som blant annet Nina Witoszek, Janne Haaland Matlary, Terje Tvedt, Øyvind Østerud og Unni Wikan. Fra NTNU finner vi Gunnar Fermann, Truls Wyller og Anna Midelfart blant underskriverne av det felles innlegget (se alle navnene nederst i denne artikkelen).

LES OGSÅ Skarp debatt om nikab-forbud

LES OGSÅ NTNU ønsker ikke forbud

LES OGSÅ Nord universitet sier ja til forbud

Den frie debatten

I innlegget går brevskriverne i rette med universitetsrektorer og andre akademiske ledere som synes mer opptatte av andre hensyn enn å verne om den frie debatten ved egne institusjoner. Brevskriverne karakteriserer  universitetsledernes oppførsel her som unnfallende, og mener det  er et godt argument for å løfte beslutningen om forbud mot ansiktsdekkende plagg opp på et høyere nivå. Denne beslutningen skal dermed ikke være opp til den enkelte universitetsledelse å fatte.

Filosofiprofessor Jens Saugstad ved Universitetet i Oslo fungerer som en pressetalsperson for innlegget. Overfor UA begrunner han innlegget i bekymring og omsorg for den åpne samtalens vilkår i akademia.

Ødelegger grunnlaget for åpen samtale

- Debatten pågår, og de fleste høringsuttalelsene er avlevert. Hvorfor skriver dere innlegget nå?

- Det er en reaksjon på høringsuttalelsene. Vi opplever at universitetslederne ikke ser hva som er viktigst i dette spørsmålet, nemlig å bevare selve universitetskulturen, sier Saugstad.

- Hvordan trues denne kulturen dersom de som måtte ønske det, ifører seg nikab?

- Dette handler ikke om nikab i og for seg, men om alle former for ansiktstildekkende plagg, helt uavhengig av om bruken er religiøst motivert eller ikke. Om studenter eller andre skal få lov til å dekke ansiktene sine under forelesning, på seminarer og i veiledning, ødelegges forutsetningene for en åpen og herredømmefri samtale, svarer filosofiprofessoren.

Ansiktskontakt er grunnleggende

- En kollega av deg, også filosofiprofessor, Lars Johan Materstvedt ved NTNU argumenterer for at å forby religiøs hodebekledning som nikab er, som uttrykk for at man blander moral og jus, og dermed agerer som moralpoliti?

- Jeg oppfatter at Lars Johan argumenterer fra et liberalistisk ståsted. Men i vår sak handler om det om  forutsetningene for en akademisk samtale, hvor ansiktskontakt er helt grunnleggende. Dette er et saklig hensyn, som ikke må forveksles med et klesplagg man ikke liker.

- Hva med menneskerettene i dette, skal ikke folk kunne gå kledd som de vil på offentlig sted?

- Regjeringen foreslår ikke et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg på offentlige steder, som det franske. Men Den Europeiske menneskerettsdomstolen har i forbindelse med det franske forbudet gitt uttrykk for at det er akseptabelt å forby ansiktstildekking når det er saklig grunn til det i gitte kontekster, slik vi mener det er på universitetet, sier professor Jens Saugstad.

Disse akademikerne har skrevet under på innlegget i Aftenposten:

Nils Aarsæther, professor, Universitetet i Tromsø (UiT)

Gunn Elisabeth Birkelund, professor, Universitetet i Oslo (UiO)

Rune Blomhoff, professor, UiO

Geir Parelius Brændvik, universitetslektor, UiO

Gunnar Fermann, førsteamanuensis, NTNU

Stig S. Frøland, professor, UiO

Ingeborg Glambek, professor, UiO

Jon Hellesnes, professor, UiT

Kari Hoel, professor, UiO

Sissel Redse Jørgensen, universitetslektor, UiO

Lise Kjølsrød, professor, UiO

Raino Malnes, professor, UiO

Arne Mastekaasa, professor, UiO

Janne Haaland Matlary, professor, UiO

Anna Midelfart, professor, NTNU

Torill Nyseth, professor, UiT

Arild Pedersen, professor, UiO

Inger Nygaard Preus, universitetslektor, UiO

Jens Saugstad, professor, UiO

Ola Didrik Saugstad, professor, UiO

Aina Schiøtz, professor, Universitetet i Bergen (UiB)

Reidun Sirevåg, professor, UiO

Jo Sivertsen, universitetslektor, UiO

Margery Vibe Skagen, førsteamanuensis, UiB

Gunnar Skirbekk, professor, UiB

Eivind Smith, professor, UiO

Øystein Sørensen, professor, UiO

Terje Tvedt, professor, UiB

Gjert Vestrheim, professor, UiB

Unni Wikan, professor, UiO

Nina Witoszek, research professor/forskningsleder, UiO

Truls Wyller, professor, NTNU

Aksel Øijord, universitetslektor, UiO

Øyvind Østerud, professor, UiO

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.