NTNU Academic Guest Network:

Sikret praksisplass for gynekolog Samah Abdelkareem i tolvte time

Om få uker avslutter Samah Abdelkareem fra Sudan den siste praksisperioden hun trenger for å få lisens til å jobbe som gynekolog i Norge.
Tålmodig. Gynekolog Samah Abdelkareem fra Sudan begynte å søke om legeautorisasjon i Norge allerede i 2014. Nå håper hun å komme i mål i løpet av kort tid. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Tålmodig. Gynekolog Samah Abdelkareem fra Sudan begynte å søke om legeautorisasjon i Norge allerede i 2014. Nå håper hun å komme i mål i løpet av kort tid. Foto: Sølvi W. Normannsen

- Uten hjelpen fra det akademiske gjestenettverket ved Institutt for samfunnsmedisin ville jeg neppe fått denne siste praksisplassen i tide. Da ville jeg ikke blitt ferdig med alle tilpasninger av utdannelsen min innen utgangen av 2017, slik de nye reglene fra Helsedirektoratet krever, forteller Samah Abdelkareem, som nå er legehospitant på divisjon psykisk helsevern ved St.Olavs Hospital Østmarka.

Risikerte å bli satt tilbake av nye regler

Etter å ha fått varsel om de nye reglene, stod legen altså i fare for å måtte startet prosessen forfra igjen, med å få godkjent og tilpasset lege- og spesialistudanningen sin fra Sudan, Egypt og Storbritannia. Det har vært et stort, arbeidsomt og langvarig puslespill som så langt har tatt henne nesten 3 år.

- Kontakten jeg fikk med gjestenettverket har betydd veldig mye. De så straks hva som stod på spill for meg. De jobbet veldig aktivt med å hjelpe meg med søknaden og få meg tidsnok inn i psykiatripraksisen som jeg manglet, sier hun.

Om få uker er hun ferdig med praksisen på  Østmarka, og opplever at drømmen om å kunne praktisere som kvinnelege i Norge endelig er innen rekkevidde.

Hun hadde selv søkt flere steder allerede fra september i fjor, men tallet på praksisplassene innen psykiatri er begrenset. I tillegg var kravet til norskkunnskaper en utfordring for Abdelkareem som kom fra Sudan til Trondheim i januar 2014.

- På grunn av innsatsen til Surur Taso og Linn Getz i gjestenettverket  rakk jeg å få den nødvendige praksisen på plass før fristen løper ut. Jeg er så takknemlig, sier legen.

LES MER: Slik gikk det da de hjalp flyktningene

Hun liker seg godt på Østmarka, samtidig ser hun også en annen spesiell fordel med praksis i psykiatrien.

- Jeg får trent mye på norsk. Selve behandlingsformen her er jo samtaler, og ikke sårskift, smiler hun.

Familiegjenforening

Ektemannen hennes kom til Trondheim som politisk flyktning, og Samah kom på familiegjenforening i juli 2013. Etter et kort opphold dro hun tilbake for å gjøre fedig spesialistutdannelsen i gynekologi. Et halvår senere kom hun flyttende, og nå har paret en to år gammel datter som er født her.

LES MER: Norskkurset er lagt ned, men flyktningene får et nytt tilbud

LES MER: NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Abdelkareem begynte å søke autorisasjon allerede i 2014. Året etter gjorde hun seg ferdig med det lovfestede introduksjonsprogrammet for flyktninger. Hun er utdannet ved Kordofan-universitetet i hjembyen Elobeid i Sudan, og har tatt noe av spesialiseringen i Storbritannia og Egypt.

Det er krevende å få norsk autorisasjon som lege med en utdanning utenfra EU/EØS. I tillegg kreves lisens for å praktisere som spesialist. Samah måtte ha praksis i nevrologi og psykiatri, i tillegg til det obligatoriske kurset i nasjonale fag som helsepersonell må ta. På toppen av det, kommer språkkurs.

Trodde aldri det ville ta så lang tid

- Jeg var innforstått med at dette ville ta tid, men at det skulle ta 3-4 år å få godkjenning hadde jeg ikke drømt om, sier hun.

Det har vært en tøff prosess. Kommunikasjonen og samkjøringen mellom tre instanser, nemlig henne selv, Helsedirektoratet og fakultetet ved Kordofan har til tider gått trått. To ganger har hun vært tilbake ved Universitetet i hjemlandet for å få de nødvendige dokumentene, som måtte være underskrevet og bevitnet av 2-4 leger samtidig.

- Det har til tider vært tungt. Jeg har nesten vært litt deprimert innimellom, innrømmer hun.

- Men jeg ville for all del ikke sitte hjemme og ikke foreta meg noe. Jeg har vært redd for å glemme det jeg har studert og jobbet med, sier Abdelkareem som var ferdig utdannet lege i 2006.

LES OGSÅ: Lager eget senter for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

LES MER: Hun forsker på hvordan NTNU tar i mot flyktninger 

Med legetante som forbilde

- Men nå ser jeg slutten på det. Mannen min har vært til stor støtte, og oppmuntret meg når det har vært tøft. Han har vært trygg på det, hele veien, at jeg vil få den godkjenningen jeg har ventet på, forteller hun.

Om få uker er Samah Abdelkareem ferdig med praksisen på  Østmarka. Drømmen om å kunne praktisere som kvinnelege i Norge er endelig innen rekkevidde.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Om få uker er Samah Abdelkareem ferdig med praksisen på  Østmarka. Drømmen om å kunne praktisere som kvinnelege i Norge er endelig innen rekkevidde. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Samah Abdelkareem vokste opp Elobeid, en by med 5 millioner innbyggere. En tante som er lege bidro til at hun også ønsket å bli det, allerede da hun var liten.

- Jeg beundret henne. Hun hadde denne hvite legefrakken. Det var mange, både i familien og andre, som søkte til henne og fikk råd og hjelp om helse. Jeg så det, og ville bli som henne. Faren min støttet meg veldig på det, men dessverre døde han før jeg kom inn på medisinstudiet.

Mange kvinner med store plager

- Hvorfor kvinnelege?

- Fordi det er så mange kvinner i Sudan som får store problemer med å få barn, på grunn av omskjæring og slikt.  Mange avsidesliggende steder mangler godt nok helsestell og har ikke tilgang på sykehus. Det er stor mangel på gynekologer.

Samah Abdelkareems høyeste ønske nå, er å få jobbe som lege på et sykehus og bli godt integrert både på jobb og i samfunnet ellers. Ektemannen har ingeniørbakgrunn og har fått fast arbeid i Trondheim. Datteren går i barnehage. Intervjuet med UA foregår på norsk, men Samah sier hun må bli enda bedre i språket. 

- Foreløpig forstår jeg mer enn jeg klarer å snakke, smiler hun.

35-åringen har gått ett år på norskkurs og mestrer det som heter norsk på høyere mellomnivå. Hun har jobbet som frivillig helt siden hun kom til byen, blant annet på Trondhjems Hospital. Det hjalp også på språkutviklingen.

- Men de gamle prater ikke så mye, og de snakker med lave stemmer.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.



Jeg ville for all del ikke sitte hjemme og ikke foreta meg noe. Jeg har vært redd for å glemme det jeg har studert og jobbet med.

Samah Abdelkareem, gynekolog.
Relaterte artikler

NTNU for flyktninger:

Nå kan flere komme seg videre i helsefagmiljøene

Helsefagmiljøene ved NTNU åpnet i 2015 dørene for flyktninger med helsefaglig bakgrunn. Her forteller ildsjelene hvordan det gikk.

Fra USA til NTNU:

Hun forsker på hvordan NTNU tar i mot flyktninger

Amerikanske læresteder kan lære mye av måten universiteter i Europa møter flyktninger på, mener professor Lesley Gale. Nå jakter hun på gode eksempler hun kan ta med tilbake til USA.

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.

Ytring

Norwegian svarer: "Grunnløse påstander"

- Grove påstander uten rot i virkeligheten, svarer Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen på kritikken om at selskapet ikke respekterer grunnprinsipper i norsk arbeidsliv.

Hjelseth vil ikke fly med Norwegian:

«En rammeavtale med Norwegian undergraver norsk arbeidsliv»

Arve Hjelseth får støtte i UAs kommentarfelt for sin personlige boikott av Norwegian, som NTNU har inngått rammeavtale med. Kritikken av Berg-Hansen møter delte reaksjoner.

Ytring:

Berg-Hansen svarer på kritikken

- Den enkelte kan oppleve at friheten begrenses, men man må huske at virksomheten oppnår store besparelser kan brukes til kjernevirksomheten, skriver administrernde direktør Per Arne Villadsen i Berg-Hansen.