Slik er regjeringens strategi for grønn konkurransekraft

- Omstillingen til at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 må begynne raskt, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen presenterte regjeringes strategi for grønn konkurransekraft på Gløshaugen torsdag formiddag.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen presenterte regjeringes strategi for grønn konkurransekraft på Gløshaugen torsdag formiddag. Foto: KRISTOFFER FURBERG

I 2015 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. De har utarbeidet en rapport som regjeringen har knadd til en strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og for å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

«Veikart» mot lavutslippssamfunnet fra 15 sektorer

- Det var verdens minste ekspertutvalg, sa en spøkefull klima- og miljøminister Vidar Helgesen da han presenterte strategien på Gløshaugen torsdag formiddag.

Ekspertutvalget har nemlig kun bestått av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer. Deres oppgave har blant annet vært å engasjere forskjellige miljøer og sektorer i Norge til å komme med innspill. Helgesen forteller at det i løpet av utvalgets arbeid kom inn «veikart» fra 12 sektorer. Nå har 15 sektorer gitt sine innspill til hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn.

LES OGSÅ: Vil ha forsningssenter for bærekraftig utvikling

- Klimaendringene akselerer

- Vi trenger samspill hvis vi skal lykkes i den grønne omstillingen, sier klima- og miljøministeren.

- Klimaendringene akselerer. Det er ikke lengre interessant å diskutere om de er menneskeskapte. Den teknologiske utviklingen går så raskt at det er krevende for regjeringen å henge med for å utforme nye lover og reguleringer. Men det må vi gjøre, fortsetter han.

Den nye strategien er et ledd i dette.

Den består av følgende sju prinsipper:

1. Myndighetene skal gi forutsigbare rammebetingelser og være pådrivere i arbeidet for overgangen til lavutslippssamfunnet.

2. Forurenser skal betale som en del av en helhetlig politikk for å fremme grønn konkurransekraft.

3. Planlegging og investeringer skal ta hensyn til målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

4. Målrettet satsing og vektlegging av klima og miljø i offentlig finansiert forskning, innovasjon og teknologiutvikling der det er relevant.

5. Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier, produkter og løsninger.

6. Det skal legges til rette for at forbrukere, næringsliv og investorer har nødvendig informasjon til å velge grønne løsninger og produkter.

7. Grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder.

- Utslipp skal koste

- Det er helt grunnleggende i klimapolitikken at utslipp skal koste. Det skaper marked for grønne løsninger. Reguleringer er også viktig, for det gjør at markedet tilpasser seg strengere miljøkrav, sier statsråden.

Han mener også at Norge må få en kompetanseutvikling innen offentlige innkjøp.

- Det er litt for mye slik at man snur arket og går for de samme løsningene man gjorde året før. Det går ikke an å gjøre det slik om vi skal få til det grønne skiftet, sier klima- og miljøministeren som peker på at det trengs mer innovasjon og teknologiutvikling for at Norge skal utvikle konkurransekraft i grønn næring.

NTNU bærekraft er et av universitetets tematiske satsingsområder som blant annet fokuserer på forskning på innovative metoder, løsninger og teknologier, forskning på modellering, analyse og miljøkonsekvensanalyser, samt forskning på forbrukeratferd og styresett for å realisere forbedringspotensial.

- Vi er veldig glade for at noen institusjoner allerede er i gang. NTNU ligger langt fremme. Det helhetlige tenkingen rundt NTNU bærekraft er et godt eksempel på det, sier Helgesen.

LES OGSÅ: NTNU får 350 mill. mer enn i fjor
LES OGSÅ: Realnedgang på 600 mill. i budsjettet for forskning

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.