- Naivt å tro at vi vil få bukt med forskjellene i karakterer

- De institusjonene som rekrutterer de svakeste studentene, er for snille når de setter karakterer. Men generelt er karakterene en god indikasjon på studentenes nivå og prestasjoner på studiet, sa direktør Terje Mørland under Nokuts frokostmøte onsdag.
Nokut-direktør Terje Mørland var en av fem som deltok i paneldebatten om forskjellen på karakterer i forskjellige fag og ved forskjellige institusjoner. De øvrige var NSO-leder Mats Beldo, Mari Sundli Tveit, leder for Universitets- og høyskolerådet og rektor ved NMBU, direktør Håkon Haugli fra Abelia og vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim.
(Foto: Tore Oksholen)

Nokut-direktør Terje Mørland var en av fem som deltok i paneldebatten om forskjellen på karakterer i forskjellige fag og ved forskjellige institusjoner. De øvrige var NSO-leder Mats Beldo, Mari Sundli Tveit, leder for Universitets- og høyskolerådet og rektor ved NMBU, direktør Håkon Haugli fra Abelia og vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim. Foto: Tore Oksholen

Temaet for paneldebatten var: «Er en A en A?» - eller som fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim sa det:

- Om en A er en A har aldri vært mitt store problem, men heller om en B er en B, slo han smilende fast.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

De flinkeste må jobbe mer for en A

Innledningsvis orienterte seksjonssjef Stephan Hamberg om hva forskningsrapporter sier om karaktetsetting ved de ulike lærestedene. Hamberg er medforfatter av Nokut-rapporten: «Konsistente karakterer. Er en A en A» og ansvarlig for de nasjonale deleksamenene som Nokut gjennomfører.

- Det burde være slik at de som rekrutterer de sterkeste studentene også kan vise til de høyeste karakterene. Slik er det ofte ikke. De har den strengeste praksisen. Forskning viser at det er stor variasjon mellom institusjonene, sa han på møtet.

I Nokut-rapporten skrevet av Stephan Hamberg, Sverre Holm og Magnus Strand Hauge peker de på forskning som viser at karaktersettingen kan være tilfeldig. Senter for økonomisk forskning, SØF, viser i sin rapport fra 2010 ut at det gis bedre karakterer ved norske høyskoler og nye universiteter enn på de gamle universitetene. Konklusjonen er at variasjonen er så stor at karakterene sier lite om studentenes faktiske kunnskapsnivå.

LES OGSÅ: Studenter har lite å tjene på å klage på karakteren

LES OGSÅ: - Studenter bør begrunne hvorfor de klager

Doblet strykprosent ved nasjonal eksamen

Nokut gjennomførte i 2017 nasjonale deleksamener innenfor lærerutdanning og regnskap og revisjon, og innenfor sykepleie i 2016. Resultatene derfra viser at det er forskjell på karaktersetting på nasjonal deleksamen og studieprogrammet på de ulike institusjonene. Sammenlagt har om lag halvparten av institusjonene et karaktersnitt på studieprogrammet som ligger en halv karakter eller mer over gjennomsnittet på nasjonal deleksamen. Generelt er det slik at karakteren på studieprogrammet ligger høyere enn karakteren på nasjonal deleksamen.

På frokostmøtet viste Hamberg også til den første nasjonale deleksamenen i årsregnskap for bachelorstudenter i 2015. Denne deleksamenen viste at karakterene ble en god del svakere når all sensur var blind og organisert på nasjonalt nivå. Blant annet doblet strykprosenten seg.

Ulike karakterer skaper usikkerhet

Mads Beldo, leder av Norsk studentorganisasjon, fikk spørsmål fra møtelederen om det er greit at noen institusjoner er vesentlig snillere enn andre når de setter karakterer:

- Det er ikke greit i det hele tatt. Studentene blir usikre på sin egen kompetanse etter endt studium og arbeidsgiver blir usikker på søkernes kompetanse.

Det kunne administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia bekrefte:

- Norske arbeidsgivere ser på karakterer med betydelig skepsis. Det er så mye som spiller inn. Arbeidsgiverens egne fordommer, hvilken institusjon de selv kommer fra og institusjonenes omdømme. For oss er det så mange andre ferdigheter som teller: Studentengasjement, evne til å lære, har de vært i utlandet, har de hatt verv som sier noe om bredde og nysgjerrighet utover faget, ramset han opp.

Slutt på gullklokka

Mari Sundli Tveit, som både er rektor ved NMBU og leder for Universitets- og høgskolerådet, slo fast at institusjonene har et ansvar for å tilstrebe at en A blir en A selv om subjektive faktorer alltid vil spille inn.

- At man har god sensorveiledning, ekstern sensur, sensorteam og henter inn korreksjon fra andre institusjoner, er måten å gjøre det på. Vi bruker mye krefter på karaktersetting. Måler vi det vi skal? spurte hun.

Og – muligens – henvendt til studentleder Mads Beldo, poengterte hun:

- Du får aldri gullklokke du, stakkar. Det vil ikke være slik at man jobber på samme sted hele livet. Det er mange ferdigheter som teller for framtidige kandidater. De skal være kreative, trygge på å stå i endringsprosesser, være tverrfaglige. Dette er en mye mer interessant diskusjon, påpekte hun.

Håkon Haugli sa seg enig og trakk fram en undersøkelse som viser at toppledere i alle bransjer ser på kreativitet som den viktigste ferdigheten.

- Og det er enda vanskeligere å måle nysgjerrigheten og viljen til å gå utenfor det som er faget i dag. Og får vi A da? spurte Tveit.

LES OGSÅ: Innfører tøffere karaktersetting

LES OGSÅ: Misfornøyd med eksamenskarakteren? Slik klager du

- Utdanning er danning

Statsråd-vikar Henrik Asheim trakk også inn den subjektive biten i all evaluering:

- Alt handler om mennesker og da blir det subjektivt. Utdanning er danning, vi vil ikke at alt skal måles og at alt skal være likt. Vi må ha en lik sensorkultur og en kultur for å diskutere karaktersetting. De nasjonale deleksamenene kan være et viktig verktøy, og så lenge man anerkjenner at institusjonene er autonome og består av mennesker, så må vi ha slike debatter som i dag kontinuerlig.

Nokut-direktør Terje Mørland avsluttet paneldiskusjonen med noe alle de andre deltakerne også var opptatt av: Studentenes læring må stå i sentrum.

- Det er naivt å tro at vi får bukt med forskjellene. Ingen her vil bruke store ressurser på det. Det er viktigere å stimulere studentenes læring enn å bruke mye ressurser på å få karakterene helt presise.

LES OGSÅ: «Konsistente karakterer. Er en A en A?»

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.