Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.
Store sprik. Nokut har analysert data fra nasjonale deleksamener fra 2015 på utdanninger som grunnskolelærer, sykepleie og regnskap og revisjon. Dataene er sammenholdt med karakterer gitt på tidligere tilsvarende eksamener med lokale sensorer. Konklusjonen er både at karaktersettingen spriker mellom læresteder og at lokale sensorer har en tendens til å være snillere med karakterene enn nasjonale. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Store sprik. Nokut har analysert data fra nasjonale deleksamener fra 2015 på utdanninger som grunnskolelærer, sykepleie og regnskap og revisjon. Dataene er sammenholdt med karakterer gitt på tidligere tilsvarende eksamener med lokale sensorer. Konklusjonen er både at karaktersettingen spriker mellom læresteder og at lokale sensorer har en tendens til å være snillere med karakterene enn nasjonale. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Det vi generelt kan si er at de institusjonene som har høye opptakskrav, også har noe strengere karaktersetting enn utdanninger der studentene gjennomgående har lavere karakterer fra videregående, sier Stephan Hamberg.

Han er seksjonssjef for evaluerings- og utviklingsseksjonen i tilsynsavdelingen hos Nokut og medforfatter av rapporten «Konsistente karakterer. Er en A en A», som ble lagt fram denne uka.

LES MER: Naivt å tro at vi vil få bukt med forskjellene i karakterer

De fleste snillere med sine egne

Nokut har analysert data fra nasjonale deleksamener fra 2015 på utdanninger som grunnskolelærer, sykepleie og regnskap og revisjon. Dataene er sammenholdt med karakterer gitt på tidligere tilsvarende eksamener med lokale sensorer.

Rapporten viser at det generelt er store forskjeller i karaktersettingen. Den viser også at de fleste utdanningenes egne sensorer er snillere i karaktersettingen enn på nasjonal deleksamen der sensuren er blind.

Sammenlagt har halvparten av lærestedene et snitt som ligger en halv karakter eller mer over snittet på nasjonal deleksamen. Tendensen er altså klar: Lokale sensorer er snillere med studentene enn nasjonale.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

NTNU mot strømmen

For NTNUs del er det data fra tidligere, nå innfusjonerte Høgskolen i Sør-Trøndelag, som er analysert. Rapporten viser NTNU har en snittkarakter på 3,5 på den nasjonale sensuren fra 2015, mens den lokale sensuren fra de tre foregående årene lå på 2,6. Dette er en markert større forskjell enn ved de andre lærestedene.

Skjermdump fra Nokuts rapport «Konsistente karakterer. Er en A en A».

Skjermdump fra Nokuts rapport «Konsistente karakterer. Er en A en A».

 

- De institusjonene som gjorde det best på den nasjonale deleksamen i 2015 har vært strengere i sin lokale sensur tidligere år. Institusjonene som gjorde det svakest på den nasjonale eksamenen i 2015 er de som relativt sett har vært de snilleste med lokal sensur, heter det i rapporten.

På sykepleie var sensuren ved NTNU litt strengere lokalt (karakter 3,4) enn nasjonalt (3,5), mens på grunnskolelærerutdanningen var de lokale sensorene (3) snillere enn de nasjonale (2,7).

Tøffe krav gir tøffe vurderinger

På bachelor i regnskap og revisjon ligger sensuren ved Nord Universitet og Universitetet i Stavanger en hel karakter over den nasjonale sensuren. På denne utdanningen peker NTNU seg ut med å ha de strengeste sensorene av alle, og er den eneste institusjonen som kommer ut med lik karakter (3,1) på studieprogrammet og på nasjonal deleksamen.

Skjermdump fra Nokuts rapport «Konsistente karakterer. Er en A en A».

Skjermdump fra Nokuts rapport «Konsistente karakterer. Er en A en A».

 

Da spriket i karaktersetting ble diskutert på NRK Dagsnytt 18 onsdag, ble debatten introdusert med at  «En toppkarakter A fra Handelshøyskolen BI, kan fort bli en C ved NTNU”.

- Dette handler om at det er høye krav for å komme inn ved NTNU Handelshøyskolen. Våre studenter har et snitt på 5 fra videregående. Det stilles tøffe krav til dem, og de blir vurdert deretter, forklarte dekan Monica Rolfsen ved NTNUs Fakultet for økonomi.

Viktigst å jobbe med kvalitetssikring

ØK-dekanen underbygget dette med at NTNUs egne undersøkelser viser at studenter fra egne bachelorprogram gjennomgående gjør det bedre på masterstudiet enn studenter fra andre program.

Debatten har gått etter at rapporten ble lagt fram, men rapportforfatter Stephan Hamberg er klar i sin anbefaling:

- Det viktigste med alt dette er at lærestedene må jobbe kontinuerlig med kvalitetssikring, både av eksamensoppgaver og sensur.Det er umulig å tro at man skal få en sensur som er helt lik ved alle institusjoner. Derfor er det mye viktigere å jobbe mer med studentenes læring, og ikke begynne å bruke for mye ressurser på å sikre at sensuren skal være helt lik på alle institusjoner, sier Stephan Hamberg.

Det viktigste med alt dette er at lærestedene må jobbe kontinuerlig med kvalitetssikring, både av eksamensoppgaver og sensur.Det er umulig å tro at man skal få en sensur som er helt lik ved alle institusjoner.

Stephan Hamberg, Nokut
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.