Snart blir det trolig slutt på at veileder kan være sensor

NTNU-ledelsen foreslår at veileder ikke lenger kan være sensor på masteroppgaven.
Nye regler for sensur skal opp til behandling på styremøtet onsdag. Dette vil bety en massiv ekstrabelastning, mener Tekna. Dette vil styrke tilliten til sensuren, hevder NTNU-ledelsen. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Nye regler for sensur skal opp til behandling på styremøtet onsdag. Dette vil bety en massiv ekstrabelastning, mener Tekna. Dette vil styrke tilliten til sensuren, hevder NTNU-ledelsen. Foto: Sølvi W. Normannsen

I notatet «Sensur – forslag til endringer i NTNUs studieforskrift» skal NTNUs styre også ta stilling til økt bruk av eksterne sensorer. Dette skjer på styremøtet onsdag 25. september. 

Bakgrunnen for at disse endringene kommer nå, er at Universitets- og høgskolerådet, UHR, har fastsatt veiledende retningslinjer for sensur, og at NTNU ønsker å tilpasse seg disse.

Målet er å unngå karaktersprikene mellom institusjonene, det som i forrige uke fikk Nokut til å spørre på et frokostmøte: «Er en A en A?» Resultatene fra nasjonale deleksamener tyder på enkelte studieprogrammer er for rause med å dele ut toppkarakterer. 

LES OGSÅ: - Naivt å tro at vi vil få bukt med forskjellene i karakterer

LES OGSÅ: Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Er veileder for snill?

I notatet til styret heter det: «UHR har ikke myndighet til å vedta bindende bestemmelser overfor institusjonene, men de anbefalinger UHR gir er et viktig grunnlag for hvilke bestemmelser institusjonen bør ha.»

I UHRs rapport «Karakterbruk i UH-sektoren 2015» anbefaler arbeidsgruppa at veileders rolle som intern sensor av masteroppgaven bør vurderes. Dette på bakgrunn av flere undersøkelser som tyder på at det har betydning for karakteren om veileder er intern sensor eller ikke.

Forslagene til endringer var ute på høring første kvartal i år. Ifølge styrenotatet har de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene i lang tid ikke brukt veilederen som sensor på masteroppgaven. Fakultet for naturvitenskap (NV) og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) har nettopp endret praksis slik at veileder ikke er sensor. Ved Fakultet for økonomi er veileder stort sett medsensor. I helseutdanningene varierer praksisen.

Betenkt over økt tidsbruk

Fakultet for økonomi og Fakultet for ingeniørvitenskap skriver i sine høringsuttalelser at de ikke ønsker et absolutt forbud mot å bruke veileder som sensor. Ifølge styrenotatet mener de at et slikt forbud vil føre til økt tidsbruk for vitenskapelig ansatte. De peker også på at veilederen har en særlig kunnskap om arbeidet med masteroppgaven og en særlig kvalifikasjon for å vurdere oppgaven. En annen bekymring er at sensur uten veileder kan også føre til økt fokus på sluttresultatet og at man mister muligheten for å trekke inn prosessen som en del av vurderinga.

Tekna mener i sin høringsuttalelse at det ikke bør være en felles bestemmelse om at veileder ikke skal være sensor. De begrunner dette med at veileder har inngående kjennskap til masteroppgaven, at ekstrabelastninga på de vitenskapelig ansatte vil være massiv uten at det har noen positiv effekt for utdanningskvaliteten.

Heller ikke Studenttinget støtter en felles regel.

LES OGSÅ: Studenter har lite å tjene på å klage på karakteren

LES OGSÅ: - Studenter bør begrunne hvorfor de klager

Objektiv sensur uten veileder

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Det humanistiske fakultet, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Fakultet for naturvitenskap og Fakultet for medisin og helsevitenskap støtter at veileder ikke skal være sensor og at det bør bli en felles regel for hele NTNU. De mener dette vil sikre en lik praksis ved alle studier og en likebehandling av studentene. At veileder ikke lenger er sensor, mener de også vil føre til en mer uhildet sensur.

I notatet heter det:

«Både NV og IE viser til at den økte tidsbruken vil være en ulempe. Arbeidsmengden  for intern sensor vil bli tilsvarende som for ekstern sensor og veileder vil måtte bruke tid på å utforme en skriftlig vurdering til sensorene eller ha møte med dem i forkant.»

I notatet til NTNUs styre ønsker NTNU-ledelsen at det blir slutt på at veileder er sensor. Argumentasjonen er at dette vil styrke tilliten til sensuren og gi samme praksis som i doktorgradsutdanningen der veileder heller ikke deltar i bedømmelseskomiteen. Videre står det:

«Det vil medføre økt bruk av ressurser til sensurering, men ved at ikrafttredelsen foreslås fra studieåret 2019/20, vil de fakultetene som ikke har gått over til ordningen få rimelig tid til å innrette seg.»

Forslag til nytt punkt i studieforskriften er:

«Veileder kan ikke være sensor på master-/hovedoppgaven. Fakultetet kan bestemme at veileders særlige kunnskap skal overføres til sensorene

Økt bruk av eksterne sensorer

NTNUs øverste organ skal også ta stilling til en annen endring i studieforskriften: Ekstern sensor skal være hentet utenfor institusjonen. Forslaget til nytt punkt er :

«Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved NTNU eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor kan heller ikke ha vært tilsatt ved NTNU det siste året. Ved felles studieprogram eller fellesgradsprogram kan ikke tilsatte ved samarbeidsinstitusjon(er) være ekstern sensor på emner som inngår i det felles studieprogrammet eller fellesgradsprogrammet

Tidligere var kravet at alle emner innen en femårsperiode skal ha ekstern sensor i tillegg til intern. Nå foreslås det at kravet skal strammes inn til en treårsperiode.

Et annet forslag går ut på at der det er uenighet om hvilken karakter som skal gis, er det ekstern sensor som avgjør karakteren.

LES OGSÅ NOTATET: «Sensur - forslag til endringer i NTNUs studieforskrift»

(NB: Du må bla deg nedover styredokumentene for å finne notatet)

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.