Solberg er forbauset over lærernes holdning til etter- og videreutdanning

- Det har forbauset meg at lærerne nesten ser på det som en fornærmelse at de må oppdatere sin kompetanse, sa Erna Solberg på Akademikernes jubileumskonferanse.
Erna Solberg og Jonas Gahr Støre gjestet Akademikernes jubileumskonferanse onsdag, med Lars Glomnes (t.h.) som samtaleleder.
(Foto: Ola Sæther)

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre gjestet Akademikernes jubileumskonferanse onsdag, med Lars Glomnes (t.h.) som samtaleleder. Foto: Ola Sæther

Onsdag inviterte arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne til jubileumskonferanse med tema «med kunnskap inn i fremtiden – våge å tenke nytt». Foreningen runder 20 år i år, skriver Uniforum.

– Vi står overfor en formidabel omstilling av Norge. Én av tre jobber vil endres på grunn av robotisering de neste tjue årene. Alle undersøkelser peker samme vei: Høy kompetanse kommer til å bli enda viktigere, innledet leder Kari Sollien.

Denne omstillingen ble også hovedtema da statsminister Erna Solberg (H) og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre troppet opp for å diskutere framtidens kunnskapssamfunn.

– Vi lager et kunstig skille ved å snakke om at vi nå er på vei inn i kunnskapssamfunnet, som om ikke kunnskap har en lang linje i vår historie, understreket Støre, som mente linjene mot framtiden peker på betydningen av kunnskap ut over førstegangsutdanningen og et økende behov for at også mennesker med akademisk utdanning må ha påfyll av kunnskap etter endt utdanning.

Støre brukte ordet «kompetansereform» om en av omstillingene som ligger foran oss:

– At du i tjueårene så vel som i syttiårene skal kunne ta til deg kompetanse som gjør at du behersker ditt eget felt. For leger og tannleger som utdannet seg for tjue år siden, har mye kunnskap flyttet seg på veien. Å få til dette så det ikke blir en kurs- og seminarreform, men noe reelt som helst er tett knyttet til det som skjer på arbeidsplassen, er en stor oppgave, sa Støre.

LES OGSÅ– Humaniora er viktig for å forstå teknologiutviklingen

Forbauset over lærerne

– Mange profesjoner møter nå krav til oppdatering, og det har forbauset meg at lærerne nesten ser på det som en fornærmelse at vi krever etter- og videreutdanning og at de oppdaterer sin kompetanse. Jeg mener gode oppdateringsordninger må være en velsignelse for alle, sa Solberg.

Statsministeren tok også opp at norske universiteter må innse at de i framtiden ikke bare kan være «on campus»-orientert.

– En del av de gamle høyskolene var bedre enn universitetene på å levere etterutdanning til sitt lokale arbeidsmarked. Det må inn som en større del av universitetenes oppgave framover; å tenke på hvordan de også skal fylle inn dette. Når ingen lenger er ferdig utdannet etter basisutdanningen, blir det en viktig oppgave for universiteter og høyskoler å gi dette kompetansetilbudet, sa Solberg, med bifall fra Støre, som benyttet anledningen til å bemerke at Ap vil sette av flere budsjettkroner enn regjeringen gjør til nettopp dette formålet.

– Det blir også veldig viktig å tenke på etter- og videreutdanning i offentlig sektor. Å klare å ta imot flere eldre og nye pleiebehov vil kreve at vi er til stede med tilbud om oppdatering av kompetanse i pleie- og omsorgssektoren. For oss er det en sektor der vi vil komme i gang tidlig, sa Støre.

– Heldigvis har vi begynt med det, dette er en del av satsingen vi har hatt på eldreomsorg siden 2015, kvitterte Solberg.

LES OGSÅRegjeringen vil gi lærerstudentene mer digital kunnskap

– Må lytte til arbeidslivet

I møte med Uniforum etter diskusjonen understreket statsministeren at tilbud om etter- og videreutdanning må bli et viktig felt for universiteter i framtiden.

– Universitetene er i dag veldig tungt basert på en hovedrekke «on campus» for unge. I samfunnsoppdraget i framtiden må de også ha med seg at en voksende befolkning trenger påfyll, og det må tenkes på tilpasning. Da passer kanskje ikke alt inn i den typen kurs man gir i dag. Jeg ser at en del høyskoler har vært flinkere til å jobbe med dette. Regjeringen kommer til å ha en utfordring med for eksempel finansieringen, men universitetene må selv tenke på hvordan de kan tilrettelegge best mulig.

– Blir dette en spesifikk utfordring for UiO?

– Dette er likt for alle universitetene, men de store breddeuniversitetene har kanskje en mindre andel aktiviteter som dette, enn noen av høyskolene og de nyere universitetene som har blitt etablert.

Støre er også opptatt av kontakten mellom universitet og arbeidsliv:

– Universitetene er jo en kunnskapens høyborg. Borgen må åpne opp, være nær arbeidslivet, og i enda større grad kombinere den akademiske uavhengigheten med å lytte til behovet fra et arbeidsliv i omstilling. Og så må universitetene klare å tenke nytt for å være tilgjengelig for folk ikke bare i tjueårene, men også for eksempel i sekstiårene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil øke semesteravgiften med 140 kroner i året

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Sit, vil øke semesteravgiften fra 510 til 580 kroner. Årsaken er økt satsing på blant annet studentfrivillighet.

Høytid for prokrastinering:

Sju råd til studenter som utsetter viktige gjøremål

Det er eksamenstid for hundretusenvis av studenter, og mange kjenner nok et snev av utsettelsesatferd. Når denne blir kronisk heter det prokrastinering, og kan gjøre eksamenlesing og oppgaveskriving unødig vanskelig.

Gjesteskribent Hilde Opoku:

Fra SMART teknologi til smartere medmennesker?

Med årets statsbudsjett innfører Ghana flere skattereformer som har til hensikt å forflytte skattebyrden fra de som har minst, stimulere til forretningsoppstart for unge entreprenører samt andre mekanismer vi er vant med fra den norske velferdsstaten.

Hva er en medforfatter?

Professor i medisinsk statistikk Stian Lydersen (NTNU) vil ikke ta ansvar for de artiklene han er medforfatter på. Det ansvaret er han pålagt i følge Vancouver-retningslinjene.