Solberg erkjenner nederlag om lærernorm

Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at budsjettenigheten om en lærernorm betyr at regjeringen har akseptert et tiltak den ikke mener er det beste.
Statsministeren advarte så sent som tirsdag mot en lærernorm, som kritikerne mener i hovedsak vil tilføre de store byene større ressurser. Solberg mener også den tidlige innsatsen, som også Høyre er opptatt av, kan gjøres bedre med andre satsinger. Her er Solberg sammen med UiB-rektor Dag Rune Olsen og NTNUs rektor Gunnar Bovim ved en tidligere anledning.
(Foto: Carina Johansen/NTB scanpix)

Statsministeren advarte så sent som tirsdag mot en lærernorm, som kritikerne mener i hovedsak vil tilføre de store byene større ressurser. Solberg mener også den tidlige innsatsen, som også Høyre er opptatt av, kan gjøres bedre med andre satsinger. Her er Solberg sammen med UiB-rektor Dag Rune Olsen og NTNUs rektor Gunnar Bovim ved en tidligere anledning. Foto: Carina Johansen/NTB scanpix

Mange ser på lærernormen som den største KrF-seieren etter budsjettforhandlingene, som kom i havn onsdag kveld.

– Jeg synes det er helt greit at vi er ærlige på at KrF har fått en seier for sin modell for hvordan vi skal sikre flere lærere i skolen. Vi har akseptert et tiltak vi ikke synes er det beste, sa Solberg på politisk kvarter på NRK torsdag.

Solberg advarte

– Jeg synes det er viktig å være ærlig på at vi gir og tar, understreket hun.

Statsministeren advarte så sent som tirsdag mot en slik lærernorm, som kritikerne mener i hovedsak vil tilføre de store byene større ressurser. Solberg mener også den tidlige innsatsen, som også Høyre er opptatt av, kan gjøres bedre med andre satsinger.

Hun viste videre til at ordningen med en lærernorm skal evalueres, og at man skal se på de eventuelt skjeve sidene ved tiltaket.

Lærernormen innebærer at det settes som mål at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn fra høsten 2018.

Målet er videre å skjerpe dette i 2019 til 15 elever per lærer i 1. til 4.-trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10.-trinn.

Kommunene frykter mindre handlingsrom

Lærerne jubler, mens kommunene frykter at de får mindre handlingsrom som følge av at KrF sikreen maksgrense for antall elever per lærer i grunnskolen..

– Det er en stor innrømmelse fra vår side, erkjente Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup da budsjettavtalen ble presentert i vandrehallen på Stortinget onsdag kveld.

– Der fikk KrF en seier, medga Frps finanspolitiske talsperson Helge André Njåstad.

– Dette var det ikke mange som trodde vi ville få på plass før forhandlingene startet, sa KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Lærerne jubler

Utdanningsforbundet har kjempet for nettopp en slik lærernorm i flere år og er strålende fornøyd.

– Dette er en merkedag for skolen, og særlig elevene. Jeg må rette en fantastisk stor takk til KrF som har kjempet fram dette, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

– Dette sikrer alle elever et minimum av lærere rundt seg, og det øker muligheten for å gi mer tilpasset opplæring.

Handal mener den nye normen er viktig for å sikre at penger som går til økt lærertetthet, faktisk blir brukt til dette.

– Det er bevilget 4,3 milliarder kroner til styrket lærertetthet de siste åtte årene, uten at kommunene har klart å gi elevene nettopp det. Derfor er dette tiltaket nødvendig, sier han.

KS lite begeistret

Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, er ikke enig. Han viser til at det er 1.000 flere lærerårsverk i 1.–4. trinn nå enn for to år siden, og han svarer slik på kritikken fra Utdanningsforbundet:

– Dette har vi diskutert gjentatte ganger. Alle penger som er bevilget for å ansette flere lærere, er brukt til det. Den store summen penger som kommunene får hvert år i frie inntekter, er brukt etter best mulig skjønn. Det kan godt være at mange kommuner har valgt å prioritere andre ting som de ser akutt behov for, sier han.

Han mener at den nye lærernormen i praksis ikke vil få noen betydning for 170 kommuner.

– I tillegg frykter vi at muligheten til å prioritere mellom alle viktige formål i kommunene, blir svekket når man setter stramme krav. Hvorvidt dette blir positivt eller negativt for innbyggerne, gjenstår å se, sier Eide.

Han viser til at bykommuner med levekårsutfordringer får mindre muligheter til å sette inn ekstraressurser der det trengs.

Krav til skolene

KrF satte i sitt alternative budsjett av 350 millioner kroner neste år til innføringen av en lærernorm på skolenivå fra og med neste høst. Tiltakets helårseffekt er beregnet til 850 millioner. Men i budsjettavtalen er det kun satt av 200 millioner kroner. Forklaringen er at avtalen legger opp til en trinnvis innføring av lærernormen.

KrFs utdanningspolitiske talsperson beskriver lærernormen som en fantastisk gave til alle som har barn i grunnskolen.

– Dette betyr at vi får flere lærere som ser den enkelte elev. Vi har bevilget mange penger til nye lærerstillinger tidligere, men vi har dessverre sett at disse midlene er blitt brukt til andre formål. Nå rammer vi inn disse bevilgningene og sikrer oss at de brukes til flere lærere, sier Grøvan.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Google vil forske på kunstig intelligens i Kina

Google vil åpne et forskningssenter for kunstig intelligens i Kina til tross for at kineserne har stengt søkemotoren ute fra internett og kjemper for sensur.

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.