Ekspert på prostatakreft:

Toppforsker ved NTNU - går på tiende året uten fast jobb

Hun er blant det ypperste NTNU og Norge har av forskere, men May-Britt Tessem ser fortsatt langt etter fast jobb. Hun er en av de såkalte faste midlertidige, en stillingskategori kreftforskeren har lite sans for.
May-Britt Tessem mener problemet oppstår når man kommer opp på forskernivå der man selv skaffer penger til forskning på NTNU.
- At man da ikke kan få støtte imellom perioder med eksternfinansiering, betyr at mange flinke forskere må gå. Forskere som tidligere har dratt inn penger for egen forskning og for NTNU. Universitetet sier det ikke finnes penger, men om man virkelig vil gå inn for det bør dette kunne løses, mener May-Britt Tessem.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

May-Britt Tessem mener problemet oppstår når man kommer opp på forskernivå der man selv skaffer penger til forskning på NTNU. - At man da ikke kan få støtte imellom perioder med eksternfinansiering, betyr at mange flinke forskere må gå. Forskere som tidligere har dratt inn penger for egen forskning og for NTNU. Universitetet sier det ikke finnes penger, men om man virkelig vil gå inn for det bør dette kunne løses, mener May-Britt Tessem. Foto: Sølvi W. Normannsen

- Det er her NTNU gjør så feil. De kaller dette faste stillinger, men «fast midlertidig» er ikke fast i det hele tatt, sier May-Britt Tessem, som jobber i MR Cancer gruppen ved Insitutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

Passerte trangt nåløye

Hun forsker på diagnostikk av prostatakreft, og tidligere i høst passerte hun det svært trange nåløyet inn til det europeiske forskningsrådets prestisjestipend ERC Starting Grant. Det var rundt 3 000 søkere, og eneste kriterium for å bli valgt ut er fremragende vitenskapelig standard. Tessem måtte også gjennom et intervju med hele 19 panelmedlemmer.

- De er kjent for å være ganske tøffe, men jeg syntes faktisk det var ganske morsomt, sier hun.

Tessem er den fjerde NTNU-forskeren under forskningsprogrammet Horisont 2020 som får stipendet, og den første kvinnelige.  Å vite at hun har 14 millioner å forske for, og forskerstilling i fem år framover gir en luksusfølelse som er helt fantastisk, sier hun.

- Det er den lengste tidshorisonten jeg noen gang har hatt ved NTNU. Men jeg er fortsatt ikke ordentlig «fast», og har fortsatt ingen garanti for å bli det, sier forskeren.

Fjær i hatten. NTNU ønsker sterkt at flere forskere hanker inn mer finansiering fra EU, eksempelvis i form av prestisjestipender som ERC Grant som May-Britt Tessem fikk i høst. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Fjær i hatten. NTNU ønsker sterkt at flere forskere hanker inn mer finansiering fra EU, eksempelvis i form av prestisjestipender som ERC Grant som May-Britt Tessem fikk i høst. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

May-Britt Tessem disputerte ved NTNU i 2006. Deretter jobbet hun i USA i ett år, før hun kom tilbake og fikk et postdoktorstipend i 2007.

13 forskere ved MH har mistet jobben

Etterhvert havnet hun i gruppen midlertidig tilsatte i eksternt finansierte forskerstillinger ved NTNU. Disse skaffer finansiering til sine prosjekter selv, og er unntatt hovedregelen i staten om at de skal tilbys en annen passende stilling når prosjektmidler tar slutt.

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap er knapt 90 forskere blitt såkalt midlertidig faste siden NTNU innførte denne kategorien i 2015.  Det betyr at NTNU har et ansvar for å finne en passende jobb til dem om de eksternfinansierte midlene tar slutt. Finnes ikke en slik stilling, blir de sagt opp. Under midlertidighetsdebatten på Litteraturhuset i oktober opplyste HR-sjef ved MH-fakultetet, Albert Verhagen, at så langt har 13 forskere ved fakultetet mistet jobben.

Fortrinnsrett som i praksis er lite verd

I likhet med andre, høyt spesialiserte forskere, stiller Tessem spørsmål ved hva denne fortrinnsretten er verd. Folk som er ekstremt spisset, kan ikke gå inn i hvilken som helst annen forskerstilling som er ledig.

Selv om det er en nedgang i midlertidigheten på 7,8 prosentpoeng er det fortsatt slik at mer enn 7 av 10  i eksternt finansierte forskerstillinger (71,4 prosent) ved NTNU ikke har fast jobb.

I forskergruppen MR Cancer, der May-Britt Tessem jobber, er de 20 personer. Av disse er halvannen stilling fast på rammen. Resten er fast midlertidig, og midlertidig og eksternfinansiert. Flere er i Tessems situasjon, og har gått i flere år med status som faste midlertidige.

LES OGSÅ: Startet professorskole i håp om å kapre drømmejobben.

Stipendiat- og postdoktorstillinger er i sin natur midlertidige, men Tessem mener at problemet oppstår når man kommer opp på forskernivå der man selv skaffer penger til forskning på NTNU.

- At man da ikke kan få støtte imellom perioder med eksternfinansiering, betyr at mange flinke forskere må gå. Forskere som tidligere har dratt inn penger for egen forskning og for NTNU. Universitetet sier det ikke finnes penger, men om man virkelig vil gå inn for det bør dette kunne løses, mener hun.

- Eksternfinansiering er veldig tilfeldig

Hun påpeker at eksternfinansiering er veldig tilfeldig fra år til år, med tanke på hva for eksempel Helse Midt-Norge og Kreftforeningen velger ut som viktig. Det er mange søknader av høy kvalitet og siden disse finansieringskildene de siste årene er blitt mer rettet mot klinisk forskning, så mener hun grunnforskningen være den store taperen – både på kreft og generelt.

- Forskningen lider under at finansieringen blir så kortsiktig, mener hun.

- Vi mister folk, jeg ser det. Dyktige folk slutter rundt meg og jeg har jo i perioder tenkt det selv. Heldigvis fikk jeg 2,5 måneder helt fri i vår, til å kunne sitte hjemme og skrive en ERC-søknad. På grunn av alder var dette min siste mulighet til å søke starting grant. Friperioden var helt avgjørende, for det siste toget gikk nå, sier Tessem.

Får mindre forskning for pengene

Kreftforskeren peker også på at NTNU taper verdifull forskning, på å ikke ha folk som henne i fast stilling. 14 millioner kroner å forske for i 5 år høres mye ut, men Tessem sier at i denne sammenhengen er det ikke det.

- Midlene skal finansiere min lønn i 5 år. Hadde jeg blitt lønnet over rammen, kunne vi kanskje fått ansatt to ekstra stipendiater og mer midler til analyser.

ERC-stipendet utløser 2 års finansiering av en postdoktor fra NTNU. Tessem sier det er svært begrenset hva man kan få til på 2 år, i et typisk «high risk – high gain»-grunnforskningsprosjekt. Et halvår før prosjektmidlene opphører, får den tilsatte brev fra NTNU om at de kan bli oppsagt.

- Vedkommende rekker nesten ikke å starte før man må ut å lete etter ny finansiering. I systemet finnes det ingen midler. Vi er interessert i å få mest mulig ut av forskningen vår, men vi får ikke mye rom til det.

Mer treffsikker behandling av prostatakreft

I tillegg ansetter hun en stipendiat som NTNU har finansiert tidligere, samt at en ingeniørstilling og en postdoktor finansieres over stipendet. Omfattende analysearbeid er også en post som gir midlene ben å gå på.

Gruppen bruker banebrytende MR-teknologi for å kunne finne biomarkører som kan bidra til å kunne identifisere de aggressive fra de mindre aggressive typene av prostatakreft. Dermed kan de bidra til at både diagnose og behandling blir mer persontilpasset. Hvert år får rundt 5 000 menn i Norge prostatakreft, som er den kreftsykdommen som flest menn rammes av.

Burde satset mer på innstegsstillinger

Alle kan ikke få fast jobb, men hun mener det for eksempel burde være rom for flere innstegsstillinger, eller tenure tracks. For to år siden lanserte NTNU Onsager stipendprogrammet der tolv faste stillinger ble utlyst på åremål. Det stilles krav om gode publiseringer. Forskerne får også ekstra støtte til å gjøre en god jobb. Å bruke slike stillinger er helt nytt i Norge. I utlandet legges det opp til lengre løp, der forskerne får lengre tid på seg til å bevise kvaliteten i forskningen sin.

- Sånn burde det vært her også. At man presterer på høyt nivå gjennom flere år, evalueres og vurderes for en fast stilling. Dette gjøres også flere steder ellers i verden. Nå lider forskningen under at finansieringen er alt for kortsiktig, sier hun.

I høst har midlertidighet og lufting vært et tema. Under en debatt på Litteraturhuset ble det hevdet at NTNU praktiserer lufting for å unngå krav om fast ansettelse. Lufting innebærer at ansatte ikke får jobbe en periode og tas inn etter en stund. Dette for å unngå krav om ansettelse fordi de har jobbet sammenhengende i 4 år. I mange år var det 4-årsregelen som gjaldt, nå er denne redusert til 3 år.

LES OGSÅ: Vi aksepterer ikke lufting av ansatte

Professorløpet er en karrierevei som bygger på at ansatte skal ha flere påfølgende midlertidige åremålsstillinger. Følgen er at mange midlertidig ansatte blir arbeidsledige i perioder, eksempelvis mellom midlertidige forskerstillinger på prosjekter og «faste midlertidige» stillinger på prosjekter som følger etter det. I dag er det ikke uvanlig at det tar 10-15 år å få fast stilling i akademia.

Brenner sterkt og holder ut

May-Britt Tessems forklaring på at hun selv holder ut år ut og år inn, med denne uvissheten, er at hun brenner for det hun gjør.

Diagnostikk på prostata. May-Britt Tessems forskning kan bidra til at overbehandlingen av prostatakreft går ned, samtidig som man kan oppdage de mest aggressive typene raskere. I laben på Medisinsk-Teknisk forskningssenter står tanker med flytende nitrogen, der tusenvis av biopsier fra prostata- og andre krefttyper oppbevares.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Diagnostikk på prostata. May-Britt Tessems forskning kan bidra til at overbehandlingen av prostatakreft går ned, samtidig som man kan oppdage de mest aggressive typene raskere. I laben på Medisinsk-Teknisk forskningssenter står tanker med flytende nitrogen, der tusenvis av biopsier fra prostata- og andre krefttyper oppbevares. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

- Selvfølgelig er det dager der jeg tenker at jeg burde gjort noe annet, men jeg har jo ikke lyst til det. Jeg tenker bare på forskningen min. Jeg har troen på at vi skal gjøre det bra. Vi har lovet mye, og vi skal få til mye med det materialet vi har, sier Tessem.

At hun er kvalifisert for en fast jobb skulle ERC-stipendet være mer enn godt nok bevis på.

- Men jeg har altså ingen forsikringer videre. Til nå har det jo ordnet seg. Kanskje fordi jeg er en kald fisk, som lever i nuet. Det er jo ikke alltid optimalt, med tre små barn under 9 år. Heldigvis har mannen min fast stilling. Om vi hadde vært to sånne som meg, så hadde det blitt vanskeligere å bli på NTNU, sier hun

LES OGSÅ: Midlertidighet er et strukturelt problem

LES OGSÅ: Hva betyr fast ansettelse ved NTNU?

Selvfølgelig er det dager der jeg tenker at jeg burde gjort noe annet, men jeg har jo ikke lyst til det. Jeg tenker bare på forskningen min. Jeg har troen på at vi skal gjøre det bra.

May-Britt Tessem
Fast – så lenge man selv skaffer penger
  • Andelen midlertidig ansatte i akademia generelt ligger i dag rundt 15 prosent. Dette tallet gjelder også ved NTNU.
  • Den store utfordringen er knyttet til langvarige midlertidige tilsettinger undervisnings- og forskerstillinger på eksternt finansierte prosjekt.
  • Nasjonale tall viser at 61 prosent, 780 årsverk, i denne kategorien var midlertidig ansatt i 2015. Mer enn 80 prosent av disse stod i rene forskerstillinger ved de fire gamle universitetene, som også har størst ekstern prosjektfinansiering.
  • Ved NTNU var 71,4 prosent, eller 129 årsverk, midlertidig tilsatt i forskerstillinger på eksternt finansierte prosjekt i 2016. Andelen midlertidige i ingeniørstillinger var 27,7 prosent.
  • Midlertidigheten er på vei ned i denne gruppen, og er redusert med 8 prosentpoeng siden 2012 på nasjonalt plan.
  • Ved NTNU har midlertidigheten i forsker- og ingeniørstillinger falt med henholdsvis 7,8 og 8,2 prosentpoeng fra 2015 til 2017.
  • I 2015 endret NTNU stillingsbeskrivelsen til et stort antallmidlertidig eksternt finansierte forskere til fast midlertidig.
  • Dette betyr blant annet at arbeidsgiver har ansvar for å finne passende jobb hvis de eksternfinansierte midlene tar slutt.
  • Disse forskerne har fortrinnsrett på andre stillinger, men blir sagt opp hvis slike ikke finnes. Mange mener fortrinnsretten er lite verd i praksis.
  • Dette er svært spesialiserte ansatte, for mange blir det umulig å finne andre, passende jobber. Folk med forskerkompetanse bygget over lang tid, går dermed ut i ledighet.
  • Tillitsvalgte har pekt på at vilkårene i disse stillingene fortsatt har mest til felles med andre midlertidige stillinger.
  • Forskere har eksempelvis fått tilbud om å tilsettes «midlertidig som fast eksternfinansiert forsker» ved NTNU.
  • (Kilder: Forskerforbundet, styresak 9/17 ved NTNU, Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016, innlegg fra tillitsvalgte i UA)
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.