Ap om avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen:

Vil ta ABE-reformen tilbake til Stortinget

- Dette er ingen reform. Det er et flatt kutt, som nå økes og som er en helt uhensiktsmessig måte å styre en hel sektor på.
Utfordrer. ABE-reformen var en av Arbeiderpartiets kampsaker foran Stortingsvalget i høst, og representantene har gjentatte ganger gått ut mot det de mener er regjeringens ostehøvelkutt i offentlig sektor. Stortingsrepresentant og medlem av undervisnings- og forskningskomitéen Martin Henriksen (Ap), benyttet også anledningen på mandagens Samarbeidskonferanse i UH-sektoren. (Foto: Skjermdump Livestream FFA og UHRs samarbeidskonferanse 2017)

Utfordrer. ABE-reformen var en av Arbeiderpartiets kampsaker foran Stortingsvalget i høst, og representantene har gjentatte ganger gått ut mot det de mener er regjeringens ostehøvelkutt i offentlig sektor. Stortingsrepresentant og medlem av undervisnings- og forskningskomitéen Martin Henriksen (Ap), benyttet også anledningen på mandagens Samarbeidskonferanse i UH-sektoren. Foto: Skjermdump Livestream FFA og UHRs samarbeidskonferanse 2017

Det sa Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Martin Henriksen om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Henriksen var en av innlederne på Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådets samarbeidskonferanse i Oslo. Konferansen ble arrangert mandag.

Ap har lenge kjempet mot reformen, som ble innført fra 2015 og innebærer at alle driftsmidler som bevilges over statsbudsjettet skal kuttes med 0,5 prosent årlig.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Stortinget må diskutere ABE-reformen

- Vi mener Stortinget må ta en overordnet diskusjon om avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og effekten av den. For dette er ingen reform. Det er et flatt kutt over sektorer og institusjoner, og i neste års statsbudsjett økes dette kuttet fra 0,5 til 0,7 prosent. Vi mener dette er en uhensiktsmessig måte å styre en hel sektor på, sa Ap-politikeren, som er medlem av undervisnings- og forskningskomiteen.

LES OGSÅ: Flate kutt kan fort bli dyre

LES OGSÅ:  Finansministeren vil kutte ressursbruken

Tema for årets samarbeidskonferanse var status for, og hvordan det arbeides videre med, regjeringens reviderte Langtidsplan for forskning (LTP). Martin Henriksen hadde med seg en sju punkter lang liste som Stortingets største opposisjonsparti mener må tas inn i det videre arbeidet med planen.

LTP var på høring fram til midten av september. Over 120 høringsinnspill er kommet inn. Disse gås gjennom nå, men selve planen blir ikke lagt fram før om et år. 

LES MER: NTNUs og andre høringssvar

Leverer der det er lettest

I sitt innlegg hevdet Henriksen at regjeringen først og fremst har levert resultater på de enkle, mer målbare områdene. Han sa at på områder der regjeringen har vært mest høystemt, som kanskje også er der utfordringene er størst, står det ikke fullt så bra til.

Utspillet om ABE-reformen var egentlig det sjuende punktet på Henriksens liste over tiltak Ap mener bør prioriteres i arbeidet med neste LTP.

Her er de øvrige punktene:

  1. Utdanning må prioriteres tydeligere, og sees i tettere sammenheng med forskning.  Utdanning er en betydelig del av samfunnsoppdraget, og selv om man er fremragende på forskning blir man ikke automatisk god på undervisning.
  2. Vedlikeholdsetterslepet på UH-sektorens bygg må tas mer på alvor.
  3. Humaniora og samfunnsfag må følges bedre opp, fordi det skorter både på konkret oppfølging og penger i kjølvannet av Humaniorameldingen som ble lagt fram tidligere i år. Neste års statsbudsjett inneholder ikke tydelig satsing. Humaniora og samfunnsfagenes bidrag på de samfunnsfelt med størst utfordringer, som klima, miljø, robotisering etc. må konkretiseres bedre.
  4. Verdensledende forskningsmiljø er bra, men det trengs enda mer langsiktige satsinger og andre, nye finansieringsmodeller som har lenger horisont enn 10 år.
  5. Mer satsing på forskning rettet mot praktiske samfunnsutfordringer, som IKT, sikkerhet, beredskap, eldre. Oppfordringen er at verdensledende er viktig, men at man ikke må være blind for bredden. Det er ingen automatikk i at flere verdensledende miljø gjør hele sektoren bedre.
  6. Økt handlefrihet for institusjonene. LTP bør bli et bedre verktøy om politikerne lar sektoren ta flere avgjørelser selv. Undervisnings- og forskningskomiteen bør eksempelvis ikke sitte og fordele stipendiater på institusjonene, dette kan de fikse selv.

Må skuffe mange som venter på bygg

Mandagens konferanse var den første opptreden for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, etter en 10 uker lang pappapermisjon.

Statsråden sa at mye arbeid gjenstår før regjeringen er i mål med planen. Han beskrev den som et viktig styringsdokument og lovet forsamlingen å sørge for at den skal bli minst like ambisiøs som dagens versjon.

Isaksen nevnte at mange av innspillene synliggjør store behov for bygg og infrastruktur. Universitetet i Oslo alene har et behov på 9 milliarder kroner. NTNU, som står midt oppe i det gigantiske campusprosjektet med samlokalisering i Trondheim er bare én av mange som har målbåret sine ønsker.

- Universitetets campusutvikling bør være en tydelig prioritering i den reviderte Langtidsplanen, heter det blant annet i NTNUs høringsinnspill.

LES OGSÅ: NTNU vil ha større tydelighet på bygg og infrastruktur

Mellom linjene sa statsråden at mange av dem i salen nok burde ikke ha for høye forventninger til at behovene kunne innfris. Han innrømmet at han helte kaldt vann i årene på folk.

- Alle kan ikke få det de vil på en gang, og dessverre må en del av dere smøre dere litt med tålmodighet, sa han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Google vil forske på kunstig intelligens i Kina

Google vil åpne et forskningssenter for kunstig intelligens i Kina til tross for at kineserne har stengt søkemotoren ute fra internett og kjemper for sensur.

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.