Nå kan du ta doktorgraden i kunst

– En gledelig nyvinning, sier kunnskapsministeren om PhD-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid.
De fleste var positive til utformingen av en slik doktograd da saken var ute på høring. Akademiet for yngre forskere var kritisk og mente det ble skapt et kunstig skille mellom kunst og vitenskap. (Foto: Shutterstock)

De fleste var positive til utformingen av en slik doktograd da saken var ute på høring. Akademiet for yngre forskere var kritisk og mente det ble skapt et kunstig skille mellom kunst og vitenskap. Foto: Shutterstock

Fra 1. februar blir det mulig å ta doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette vil erstatte dagens Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Men de neste to årene vil det være mulig å bli tatt opp gjennom den gamle ordningen. Man må i så fall avslutte innen 2025.

Den nye graden skal både kvalifisere for ytterligere kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor det kunstnerisk-estetiske fagområdet og heve kompetansenivået for faglig personale for å gi dem de kvalifikasjonene som kreves for faglige stillinger på universitet og høgskoler, skriver På Høyden.

Oppstart i oktober

Den nye graden var på høring i sommer. De fleste svarene som kom inn var positive, med unntak av Akademiet for yngre forskere. De mener det ble lagt opp til et kunstig skille mellom kunst og vitenskap. UiB var blant dem som var positive. I høringsuttalelsen heter det blant annet at «UiB anser det som formålstjenlig at man skiller den vitenskapelige doktorgraden og en doktorgrad basert på kunstneriske metoder. Et klart skille her vil bidra til at den nye doktorgradsutdanningen kan utvikle seg på egne premisser».

– Det er liten forskjell på den nye doktorgraden og det eksisterende programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid, sier Frode Thorsen.

– Det er noe av det som er veldig gledelig.

Thorsen er dekan ved Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB. Fakultetet har allerede lyst ut stipendiatstillinger, med søknadsfrist 15. januar. Planen er at de første stipendiatene skal ha oppstart omtrent 1. oktober. Før man kommer så langt, skal søknadene gjennom en ordinær prosess, med prosjektskisser, intervju og sakkyndig komite.

Internasjonalt interessant

I brevet som er sendt fra Kunnskapsdepartementet (KD) til institusjonene, heter det at det er kunstutøvelsen som skal stå i sentrum for doktorgradsarbeidet.

– Det skal være et kunstnerisk prosjekt på internasjonalt nivå, understreker Thorsen.

Han tror stipendiatstillinger ved UiB og andre norske institusjoner vil være interessant også for internasjonale søkere, nettopp fordi det er kunsten som er i fokus.

Men selv om det er det kunstneriske prosjektet som skal vektlegges mest, sier Thorsen at også vitenskapelige arbeid kan inngå i doktorgraden.

– Det er ikke noe nytt og oppsiktsvekkende i det. Vi ønsker å være en møteplass for kunst og vitenskap, og vil ikke skape skillelinjer, men heller nye møteplasser, sier dekanen til På Høyden.

Forståelig valuta

Målet er å gi utøvende og skapende virksomhet en rettmessig plass i det høyere utdannings- og forskingssystemet og å anerkjenne de utøvende og skapende kunstfagenes selvstendige bidrag i kunnskapsproduksjon, heter det i brevet fra KD.

– Utdanningen vil bidra til institusjonenes kompetanseheving, bidra til å utvikle og fornye kunstnerisk utviklingsarbeid og ha positive effekter på undervisning og forhåpentligvis i samfunnet for øvrig, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.

– Hva er egentlig forskjellen fra den ordningen man har i dag?

– Det er ikke så stor forskjell mellom det diplomet man har fått for fullført program for kunstnerisk utviklingsarbeid og det diplomet man kommer til å få for fullført ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Den viktigste endringen er at ph.d. er forståelig valuta i internasjonal sammenheng, sier Thorsen.

En doktorgrad vil også være gunstig for dem som ønsker en akademisk karriere. Men det er som kjent ikke bare en veg som fører til Rom:

– Man vil fremdeles kunne bli både førsteamanuensis og professor uten å ha tatt doktorgrad. Det er det kunstneriske arbeidet man har gjort som vil bli vektlagt, på samme måte som før, sier Thorsen.

Relaterte artikler

Ytring

Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid – en philosophiae doctor uten forskning?

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi ønsker en styrking av kunst og kunstnerisk forskning i akademia, men er spørrende til om den foreslåtte ph.d.-en vil egne seg for dette formål. Forslaget begrunnes blant annet med at kandidatene vil få en tittel som er gjenkjennelig internasjonalt. Men vil tittelen gjenspeile kompetansen ph.d.-begrepet lover? spør skribentene.

Ja, en kunstnerisk doktorgrad er veien å gå

Det er med en viss undring vi kan lese en ytring i Universitetsavisa 23.10.17 med tittelen «Ph.d. I kunstnerisk utviklingsarbeid – en philosophiae doctor uten forskning» av Jesper Aagaard Petersen og Tone Pernille Østern.

Ytring:

Hvorfor denne mistroen til kunsten?

"Har de fulgt med i utviklinga?, spør instituttleder Jørgen Langdalen i dette innlegget, hvor han går i rette med Tone Pernille Østern og Jesper Aagaard Pettersens kritikk av planene om doktorgrad for kunstnere.

Ytring:

Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid – behov for en oppklaring

Rektor og forskningssjef ved Kunshøgskolen i Oslo svarer Petersen og Østern. "Vi er enige i at det burde hete kunstnerisk forskning," skriver de i dette innlegget.

Kunst og forskning – en produktiv forskjell

- Det gjelder å forstå at forskjellen mellom kunst og forskning er nødvendig og produktiv for begge parter, skriver Emil Bernhardt. Han er stipendiat ved Norges musikkhøgskoles ph.d.-program og medlem av skolens FoU-utvalg.

Innføring av graden ph.d. i kunstfag

Stipendiat og forfatter Finn Iunker kommenterer Tone Pernille Østern og Jesper Aagaard Petersens kronikk i dette innlegget.

Ytring:

Till debatten i UA om konst och vetenskap och deras organisering

"Det finns så mycket fantastiskt intressant i mötet, eller det möjliga mötet, mellan konster och vetenskaper," skriver filosofiprofessor Bengt Molander i dette innlegget, hvor han kommenterer debatten som ble startet av Jesper Aagaard Petersen og Tone Pernille Østern.

Norsk kunstforskning snubler inn i fremtiden

Kan kunst og vitenskap gå hånd i hånd i fremtidens forsknings-Norge? Ja, mener kronikkforfatterne, men ikke hvis departementet får det som de ønsker.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU etablerer egen avdeling i Oslo

NTNU etablerer en avdeling for etter- og videreutdanning i Oslo. Siden kan det bli aktuelt med egne avdelinger i inn- og utland.

OsloMet og tomhetens triumf

OsloMet er symbol på en drømmeaktig orientering vekk fra det norske samfunnet, skriver professor Oscar Amundsen.

NTNUs ledersamling:

Verden trenger NTNU, NTNU trenger verden

Oppdal: - Arbeidet med å legge retningen mot NTNU år 2025 starter i dag, i dette lokalet, sa rektor Gunnar Bovim.

Her kan du få med deg hva som diskuteres på Oppdal

NTNUs ledere har sitt årlige treff på Oppdal, hvor de blant annet skal diskutere den nye strategien til universitetet. UA strømmer møtet.