Vil at det skal koste penger å takke ja til studieplass

Høyres stortingsrepresentant, Marianne Synnes Emblemsvåg, vil at studenter skal betale når de takker ja til studieplass, men får ingen støtte av Norsk studentorganisasjon.

- At en av tre som får tilbud om studieplass ikke bruker den, er en utfordring vi er nødt til å gjøre noe med, sier stortingsrepresentant Marianne Synnes Emblemsvåg.
Publisert Sist oppdatert

Nesten en tredel av dem som blir tatt opp til høyere utdanning i Norge, lar være å bruke studieplassen, viser OECD-rapporten «Education at a Glance 2019».

Hele 29 prosent av søkerne til høyere utdanning lar være å takke ja eller møter ikke opp til studiene de har fått plass på. Til sammenligning gjelder dette bare 6 prosent av søkerne i Sverige og to prosent i Finland.

- Må gjøre noe med at det ikke koster

– Det kan bidra til større usikkerhet for institusjonene som må overbooke og for søkere som står på venteliste. Det kan være flere grunner til at det er slik, derfor må vi se nærmere på hva som ligger bak disse tallene, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) til NTB tidligere i september.

Høyres stortingsrepresentant og medlem i utdannings- og forskningskomiteen, Marianne Synnes Emblemsvåg foreslår at det skal koste penger å si ja, og at de som ikke møter opp ikke skal få tilbake pengene, ifølge Khrono.

- At en av tre som får tilbud om studieplass ikke bruker den, er en utfordring vi er nødt til å gjøre noe med. Tallene indikerer at mange sikrer seg en studieplass, i tilfelle de får lyst til å studere om en måned. Diverse diskusjonsforum bekrefter denne holdningen. Ungdom blir her forsikret om at det ikke er bindende å takke ja til en studieplass, og at det ikke koster noe hvis man ikke møter opp til studiestart. Det må vi gjøre noe med, sier den tidligere viserektoren ved NTNU til avisen.

LES OGSÅ: Kostnadene per student økte 20 prosent på seks år

- Ikke konstruktivt å straffe unge slik

Leder Marte Øien i Norsk studentorganisasjon reagerer på forslaget fra Emblemsvåg.

- Det betyr jo at mange og kanskje de mest sårbare vil kunne lide et økonomisk tap. Det er ikke spesielt konstruktivt å straffe unge mennesker slik. Mer og bedre informasjon og veiledning er vår klare anbefaling, sier Øien til Khrono.

En rapport fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som ble presentert under Arendalsuka peker på at overbooking av studieplasser benyttes i stor og økende grad, samtidig som det er en tendens til at andelen studenter som faktisk møter opp til utdanningen de har fått tilbud om synker.

16 000 søkere fikk tilbud om studieplass til grunnutdanningene med oppstart høsten 2019. Da immatrikuleringene ble arrangert hadde cirka 11 300 takket ja til plass.

LES OGSÅ: Antall studieplasser stiger raskere enn antall søkere
LES OGSÅ: Overbooker for å sikre at plassene fylles opp