Vil vite hva Kinas nye innstramninger betyr for norske universiteter

– Det Hansteen beskriver er bekymringsfullt, sier prorektor Bjarne Foss (mer om dette lenger nede i artikkelen).

Thomas Hansteen, spesialrådgiver innen internasjonalisering i Forskningsrådet, holdt et foredrag for NTNUs Kinaforum mandag denne uken.

– Det er flere tegn på at det er mindre rom for kritikk av styresettet i Kina nå, forteller Hansteen.

Ett av dem er at tankefrihet fjernes som kjerneverdi ved flere universitet.

– Studentene ved Fudan universitet demonstrerte da dette skjedde. Konsekvensene for forskningen vet vi ennå ikke - noen bagatelliserer det som skjer, mens endel vestlige analytikere mener dette føyer seg inn i en rekke av innstramningstiltak som kinesiske myndigheter har satt i verk den siste tiden, sier Hansteen.

LES OGSÅ: Ny lov forbyr «krenking av martyrer»

LES OGSÅ: - Ja, Kina er et diktatur

Selv tror han dette først og fremst kan være en form for intern kommunikasjon til universitetene.

– Trolig vil kommunistpartiet signalisere at hele forsknings- og utviklingsarbeidet i Kina skal være i tråd med kommunistpartiets policy. Vi i Forskningsrådet lurer på hva de norske universitetene tenker om dette, sier Hansteen.

Han sier Forskningsrådet skal legge til rette for norske forskningsmiljøer.

– Vi vil gjerne vite om det blir mer eller mindre fristende for universitetene å samarbeide med Kina, sier han. 

Viktig verdi for forskning

– Tankens frihet må vel være en essensiell verdi for å kunne drive fri forskning?

– Ja, tankens frihet er essensiell. Nå vet vi ikke om dette bare er en tekstendring, eller om endringen får konsekvenser for forskningen. Trolig vil det være der tankens frihet bryter med kommunistpartiets policy, at dette får betydning, sier han.

Under møtet i NTNUs Kinaforum spurte han NTNU konkret om hva det betyr for NTNU at kjerneverdien tankefrihet fjernes.

Prorektor ved NTNU, Bjarne Foss, sier til UA at utviklingen i Kina er bekymringsfull.

– Vi ønsker en tett dialog med norske aktører, som Forskningsrådet, og også med nære internasjonale partnere som hvordan vi skal forholde oss til den utviklingen Hansteen beskriver. Det Hansteen beskriver er bekymringsfullt, og vi må derfor ha et bevisst forhold til dette, også i dialogen med våre kinesiske samarbeidspartnere, sier Foss.

LES OGSÅ: Frykter for etikken i Kina-samarbeid

LES OGSÅ: - Stølen i Kina: Relasjonsbygger, ikke politiker

Han sier NTNU ønsker å videreutvikle samarbeidet med ledende forskningsmiljø i Kina.

– Dette samarbeidet fungerer vanligvis godt. Men det er helt klart at en utvikling som beskrevet gjør samarbeidet med Kina mer krevende, sier Forskningsrådets spesialrådgiver.

Krever godkjenning av forskning

Et annet tegn på at Kina ønsker kontroll er at kinesiske myndigheter krever at all kinesisk forskning på covid-19 skal godkjennes av myndighetene før den publiseres.

– Kina har fått kritikk for å holde epidemien skjult i starten, og drev sanksjoner mot de som prøvde å si fra. Det har også vært spekulert, spesielt fra amerikansk side, i at viruset oppsto i en viruslab i Wuhan. Dermed ønsker de kanskje kontroll på hva som kommer ut, for ikke å få ytterligere kritikk. Mange land blir skeptiske til å samarbeide med Kina av den grunn, sier Thomas Hansteen.

– Blir det fri forskning da?

– Hvis en bedrift lagde et tilsvarende system for kvalitetssikring av hva som går ut til samfunnet på et følsomt område, så ville nok det blitt akseptert. Og vi vet jo ikke om de kommer til å holde forskning tilbake. Problemet er vel nettopp at vi ikke vil få vite det om det skjer, heller, sier han.

- Vår forskning skal aldri styres politisk

Prorektor Bjarne Foss understreker at all forskning som NTNU er involvert i skal være uavhengig og basert på sunne forskningsetiske prinsipper.

– Vår forskning skal aldri styres politisk. Det vil undergrave forskninges betydning i samfunnet, poengterer Foss.

Kina har de siste årene gjennomført en reform som innebærer at mer av forskningen deres er relevant for militæret, samtidig som den kan brukes kommersielt, forteller Hansteen.

– Dette har gjort at vestlig etterretning har advart mot større sannsynlighet for at det er militære interesser knyttet til forskningen i landet. Spesielt er de engelskspråklige landene, som har mange kinesiske forskere og studenter, kritiske. USA har store fordeler av å ha tilgang på de beste kinesiske studentene og forskerne, samtidig som de er mest tydelige og systematiske i sine advarsler, sier han.

Bør forske mer på Kina

Hansteen mener at det er nødvendig at Norge forsker mer på hva som skjer i Kina. Han sier både EU og USA har slått fast at Kina vet mye mer om Vesten enn vi vet om Kina.

– Jeg mener den største mangelen ved forskningssatsningen med Kina, er at vi bruker for lite penger på å forske på Kina. Forskningsrådet bruker rundt 30 millioner kroner i snitt årlig på forskningssamarbeid med Kina. Trolig vil Kina bli et enda mer dominerende land i tiden som kommer. Da er det viktig at vi vet mer om dette landet. Hva er deres motiver? Og hva er effekten av politikken deres? sier Hansteen.

Han framholder det går an å gå mye dypere inn i forskningsmateriale de allerede har tilgang på.

– Men da må forskningskompetansen bygges opp. Dette brukes det ikke penger på i dag, men det mener jeg Norge burde gjøre. Da får vi mer ut av samarbeidet, og får vite mer om Kinas motiver i forskningssamarbeid, sier han.

Færre kinesere uttrykker kritikk

Hansteen har tidligere jobbet i Kina som vitenskapsråd, og kjenner landet godt.

– Min oppfatning er at stadig færre kinesere uttrykker kritikk mot kommunistpartiet eller stiller spørsmål om partiets legitimitet. Vi opplever en negativ utvikling på det området. I 2010 var det større frihet rundt systemkritikk, sier Hansteen.

Imidlertid mener han at kinesiske forskere opplever at de får støtte innen sine fagfelt.

– Det er mange tema som er uproblematiske å forske på og uttale seg om. Men for eksempel forskning på menneskerettigheter kan være problematisk. Noen mener at det ikke er noen vits i å samarbeide med Kina om den type forskning, andre mener at det er viktig å gjøre nettopp det, sier Hansteen.

Viktig å samarbeide

Selv mener han at det er viktig å samarbeide med Kina.

– Det er to grunner til det. For det første er skjer det svært mye på forskningssiden i Kina, spesielt innen teknologi, og det er et stort brukergrunnlag der, sier Hansteen.

Den andre årsaken er geopolitisk.

– Kina er en supermakt, og USA - som den andre supermakten - er kritiske til Kina. Det kan være være farlig dersom det oppstår en sterk polarisering her, vi ønsker ikke at Kina isoleres, sier han.

LES OGSÅ: Kina med krass kritikk av norsk forskningsstrategi

– Blir dette en fryktstyrt politikk?

– Iallfall frykt for to store supermakter som ikke snakker sammen. Kommunikasjon er alltid bra, sier Hansteen.

Han tror også det er mulig at det kan bli mindre penger øremerket Kina-samarbeid i tiden som kommer.

– Det er en spekulasjon, men det er mulighet for at pengene heller rettes mot generelle forskningsprosjekter der flere land kan delta, sier Hansteen.

NTNU fikk store deler av de øremerkede pengene til Kina-samarbeid i 2019. Da fordelte Forskningsrådet hele 150 millioner kroner på 11 prosjekter- NTNU fikk åtte av disse prosjektene.