Statsbudsjettet 2012:

Aasland slår tilbake

Får pepper. -Det er alltid harde slag, men jeg synes vi har kommet veldig godt ut for det som jeg vil kalle vitenskapsbudsjettet. Det er et sterkt budsjett, sier statsråd Tora Aasland. Foto: Ola Sæther, Uniforum

Statsråd Tora Aasland går i rette med de som beskriver neste års vitenskapsbudsjett som ambisjonsløst og et svik mot forskningen. – Å snakke om nullvekst blir helt feil. Dette er et historisk høyt budsjett, med en vekst vi aldri tidligere har sett under noen regjering, hevder hun.

Publisert: 06.10.2011 kl. 15:12
Endret: 06.10.2011 kl. 15:20

Jeg vil se den regjeringen som våger å røre ved disse postene

Aasland om avkastning av forskingsfondet ,som endres til poster på budsjettet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland la i dag frem et budsjett for sin sektor på 25,6 milliarder kroner. Den nominelle veksten fra i fjor er på 820 millioner kroner.

- Derfor blir det helt feil å snakke om nullvekst. Dette er et historisk høyt budsjett, som gir sektoren en god posisjon. Veksten er meget god sammenlignet med tidligere år, og vi har aldri sett maken under noen tidligere regjering, sier Aasland, som legger til at den rødgrønne regjeringen aldri har kuttet i noe forskningsbudsjett.

Kommer forskerne i møte

Statsråden mener det er et forskningsbudsjett som speiler en satsing på fremtiden, og på det forskerne selv har ønsket. Hun viser særlig til satsingen på bioteknologi, som styrkes med 85 millioner kroner, samt 100 millioner kroner mer til fri prosjektstøtte – som igjen utløser 100 millioner kroner til styrket grunnforskning fra universitetene.

- Reaksjonene fra sektoren tyder på at den ikke opplever budsjettforslaget som spesielt fantastisk. NTNUs prorektor for forskning, Kari Melby, sier det er et budsjett som ikke representerer noe løft for Norge som kunnskapsnasjon?

- Om noen mener at en styrket satsing på bioteknologi, styrket basisfinansiering og en økning på 100 millioner kroner i fri prosjektstøtte ikke er et løft, får det stå for deres egen regning. Vi legger også opp til bedre tilrettelegging for samfunnsforskning og humaniora, sier Aasland.

Følger opp Forskningsmeldingen

Hun viser til Forskningsmeldingen, som trekker opp regjeringens ambisjoner og som er brukt som ledestjerne i budsjettarbeidet. Nå legger de opp til en ny forskningsmelding som skal komme i 2013.

- Vi har ikke gjort annet enn å følge opp meldingen med midler, som er etterlyst av sektoren lenge, sier statsråden til UA.

Det har heller ikke manglet på bekymringsrynker etter at meldingen kom om at Forskningsfondet avvikles, og rykker inn som fast post på statsbudsjettet. På spørsmål om hun har noe beroligende å si til alle dem som nå føler at det går feil vei, svarer hun:

- Fondskonstruksjonen har vært utfordrende. Det blir mye mer forutsigbart nå, og er etter min mening den beste måten å sikre utgangspunktet på: Intensjonen med fondet var å sikre nemlig grunnleggende, langsiktig forskning og infrastruktur. I den nye modellen ligger en garanti i forhold til prisstigning. På denne måten sikrer vi det langsiktige perspektivet, og midler til å finansiere våre SSF´er og SFI´er. Jeg vil se den regjeringen som våger å røre ved disse postene, sier Aasland.

For stramt for ECCSEL

En av budsjett-skuffelsene for NTNUs del er at det ikke er satt av midler til opptrapping av klimarelatert forskning, og da heller ikke noe til den felleseuropeiske laboratorieinfrastrukturen ECCSEL for forskning på CO2-fangst og lagring.

NTNU og Sintef tok på seg koordinatorrollen for disse labene, etter påtrykk fra KD og Forskningsrådet. Institusjonene har for lengst varslet at de raskt trenger 520 millioner kroner for å ferdigstille labene og følge fremdriftsplanen.

- Hva er ditt budskap til CO2-forskerne nå?

- Jeg er godt kjent med dette, og med problematikken rundt fremdriften. Til dette har jeg bare et ærlig og klart budskap, nemlig at budsjettet for neste år er så stramt at dette ikke nådde opp. Akkurat så enkelt og så vanskelig er det, sier Aasland.

Hun bekrefter at det spesielt på byggsiden er mye som ikke har nådd frem i budsjettprosessen. I løpet av dagen har hun også høstet misnøye for manglende midler til klimaforskning. Aasland mener Norge ligger på et høyt nivå når det gjelder klimaforskningen, der det er plusset på 600 millioner kroner siden klimaforliket.

Leter muligheter

Hun viser også til etableringen av nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som hun kaller viktige byggesteiner og signaler i klimaforskningen. Ett av disse tverrfaglige sentrene ligger ved NTNU.

- Er det en mulighet for at du finner ECCSEL-midler når budsjettet skal salderes, slik det skjedde på tampen av fjoråret?

- Jeg har alltid dette med meg, og bruker alle muligheter jeg har til å bringe det på dagsorden. Jeg er klar over hvilken prosess NTNU er midt inne i, og finner jeg muligheter til å gjøre noe – så gjør jeg det.

Harde slag

-Det er satt av et lite beløp til campusutvikling på Dragvoll. NTNU forutsetter at det forplikter at det følges opp. Hva er ditt svar på det?

- Det er sånn at når midler først settes av til en byggeprosess, ligger det en klar forpliktelse til å følge opp. I statsbudsjettet finnes ikke tilstrekkelig med midler til formålet, så vi må smøre oss med tålmodighet, sier Aasland.

På spørsmål om hvordan det har vært å fighte frem et budsjett for denne sektoren i dagens økonomiske klima, svarer statsråden at hun har hatt god hjelp og støtte fra resten av regjeringen.

- Vi ønsker satsing på forskning og utdanning, og har brukt 450 millioner kroner på videreføring av allerede vedtatte studieplasser. Det er alltid harde slag, men jeg synes vi har kommet veldig godt ut for det som jeg vil kalle vitenskapsbudsjettet. Det er et sterkt budsjett, er statsråd Tora Aaslands egen vurdering.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

Han ble såvidt slått av Arne Næss

Terje Lohndal (28) er utnevnt til professor. Han er dermed landets yngste - og Norges 3. yngste gjennom tidene.

 

Ny læring mer pop

Støttetjenestene ved NTNU merker økt pågang fra fagmiljø som ønsker å ta i bruk nye undervisningsformer.

 

Full gass med ny lab

Med hjelp av Statoils store lommebok ser en kompressorlab i verdensklasse dagens lys ved NTNU - og vekker heftig begeistring i gassindustrien.

Døde av skadene

Doktorgradsstudenten døde tirsdag av skadene han pådro seg i forbindelse med en voldsepisode i Høgskoleparken.

- Burde boret dypere

Oljeforskning versus forskningsetiske prinsipp. Professor May Thorseth mener NTNU burde gjort en grundigere drøfting av dilemmaet universitetet står i.