RSS: Abonner på siste nytt
Like før NTNU innfører internhusleie, slår litteraturprofessor Knut Ove Eliassen et slag for bøkenes betydning for mange vitenskapelig ansatte. - En standard passer ikke for alle og NTNU må ikke glemme mangfoldet i behovene, advarer han.
Endret: 25.01.2012 kl. 07:35
- Bokhyllene er redskapsbua mi. Jeg må ha redskapene både for hånden og for øynene for å kunne gjøre jobben min. Bøkene representerer en utvidet hukommelse for meg.
Professor Knut Ove Eliassen
Bøker tar plass. På kontoret til Eliassen dekker de tre vegger fra gulv til tak. Her ligger ikke bøkene hulter til bulter i rotete stabler, de er sirlig plassert i bokhyllene etter et eget system.
Boklig lærdom
- Systematisering i plasseringa er nødvendig for overblikket, sier litteraturviteren og ramser opp hvordan bøkene er plassert, mens vi lar blikket vandre fra venstre til høyre langsetter veggene.
Antropologi. Idehistorie. Antikk. Litteraturteori. Filosofiske klassikere. Samtidsfilosofi- og teori. Nasjonallitteraturer. Litteraturhistorie. Monografier. Teknologihistorie. Sosiologi. Tidsskrifter og avhandlinger. Kunsthistorie. Estetikk. Filmhistorie. Håndbøker og oppslagsverk.
Puh! Har vi glemt noe nå? Meget mulig. Knut Ove Eliassen anslår at hvis hver seksjon i bokhyllene rommer 20 – 25 bøker, finnes det så mye som 1500 – 1800 bøker på kontoret hans. Et lite bibliotek. Og tre firedeler av bøkene har han lest.
Kunnskap gir makt, eller...
At bøkene dominerer Eliassens kontor, er ikke uventet. Han er professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap med flere spesialområder: fransk litteratur og poetikk/estetikk på 1700-tallet, og barokk litteratur og kunst på 1600-tallet. Han beskjeftiger seg også med litteraturteori og estetikk fra det tyvende århundre med vekt på nyere fransk filosofi.
Slikt blir det mange bøker av.
“Bokhyller er den stige, hvorved du bliver din overmands lige” skal Henrik Wergeland ha sagt. Hadde jeg nevnt dette sitatet under intervjuet, ville Eliassen antakelig sveipet blikket over boktitlene og dratt ut ei bok relevant for temaet.
Det er slik han bruker bøkene, både når han sjøl arbeider og leter etter kunnskap, og når han veileder stipendiater og studenter.
Utvidet hukommelse
- Bokhyllene er redskapsbua mi. Jeg må ha redskapene både for hånden og for øynene for å kunne gjøre jobben min. Bøkene representerer en utvidet hukommelse for meg. Kontoret med bokhyllene, med deres mange bokrygger, blir et minnerom, eller snarere et arkiv- og erindringsrom, slår han fast.
Og det er denne dimensjonen han ønsker å få fram i diskusjonen om internhusleie. Reformen handler om å utnytte areal mest mulig effektivt i en situasjon med plassmangel. Det foreløpige forslaget fra høringsgruppa innebærer at vitenskapelig ansatte i full stilling skal disponere et kontor på 12.5 kvadratmeter. Kontorstørrelsen blir vesentlig mindre enn det relativt luftige og romslige kontoret Elisassen benytter i dag.
Godt utstyrt redskapsbu
- Hvis det handler om å legge en arbeidsplass til rette slik at vi kan gjøre jobben vår på en mest mulig effektiv og kreativ måte, så er det for min del avgjørende med ei godt utstyrt redskapsbu. Jeg vil tro at mange av de vitenskapelig ansatte her på universitetet har det slik, sier han.
Litteraturprofessoren har ferske erfaringer med å flytte ut av kontoret og inn i et mindre ett. I forbindelse med den pågående oppussinga av Dragvoll, måtte han flytte over i en brakkerigg og fikk bare 60 prosent av bøkene med seg.
- Jeg følte meg lettere fortapt. Det var som om hukommelsen min hadde krympet, og jeg hadde store vansker med å orientere meg i bokhyllene.
Trigger kunnskap
- Det er sånn det er. Kunnskap trigges av at jeg ser på bøkene. Håndbiblioteket mitt er slik en form for protese som utvider arbeidskapasiteten, hvor bokryggene er huskelapper - kanskje sammenlignbart med en form for adresser på en harddisk?
For Knut Ove Eliassen er det altså ikke bare å organisere en ryddesjau og kvitte seg med mange av bøkene. Han trenger dem. I likhet med mange andre, har han erfart at å kaste ei bok fører til at han får bruk for den igjen kort tid etter. For eksempel husker han godt hva som skjedde da han kastet ei slitt gammel bok av Darwin-entusiasten Thomas Huxley, bestefaren til den i dag mer kjente Aldous. Like etter dukket Darwin-året opp og han fikk bruk for den.
Mangel på interesse?
- Dårligere kontorfasiliteter fører, for oss som er filologer, til at vi ikke blir i stand til å gjøre jobben vår like godt. Ut i fra signalene fra internhusleiediskusjonen å dømme, synes det å være en mangel på lydhørhet - eller interesse - for hva som er viktigst for mange av de vitenskapelig ansatte på Dragvoll, nemlig bøkene. På mange måter synes den å være usynlig, den konkrete arbeidssituasjonen vi har, og måten vi konkret løser arbeidsoppgavene våre på.
- Frykter du at du mister kontoret ditt når internhusleie blir innført?
- Her må vi ikke friste skjebnen, hvis jeg snakker om å miste kontoret, så kan det gå i oppfyllelse, ler han.
- Ikke begå en tankefeil
Akkurat nå er det dessuten andre bekymringer som dominerer. HF-fakultetet vil kutte stillinger og legge ned studieprogram og emner. Sånn sett skulle plassmangelen bli mindre prekær framover, tror han, hvis det blir færre ansatte og stipendiater.
Eliassen overlever uansett hva som skjer, og tar det som det kommer. Men håper NTNU-ledelsen ikke bare tenker areal og standardløsninger når styret dette semesteret vedtar en internhusleie-modell. En del vitenskapelig ansatte vil alltid trenge å ha et bibliotek av en viss størrelse tilgjengelig.
- Ved å anta at alle ansatte har samme behov, begår man en tankefeil, sier han.
