RSS: Abonner på siste nytt
NTNU-ledelsen har besluttet at man skal holde seg med strategiske, tverrgående satsingsområder. Nå nullstilles de. På Oppdal inviteres ledere på alle nivå til å tegne kartet på nytt.
Endret: 24.01.2012 kl. 13:36
Oppdal: Dag 2 av den årlige lederkonferansen er viet en nytegning av de strategiske satsingsområdene. Ledelsen inviterer ledere på alle nivå inn i prosessen med å formulere innholdet i de nye områdene. Rektor Torbjørn Digernes har gjort det klart at man skal ha satsinger av en eller annen art, men at kartet skal tegnes på nytt.
Men spørsmålet om hvorvidt man skal holde seg med slike områder, er altså ikke åpen for diskusjon. Universitetet i Bergen har til sammenlikning valgt en annen vei, og holder seg ikke med tverrgående, strategiske satsinger.
Prorektor for forskning, Kari Melby, viser til at også Forskningsrådet støtter tanken om slike strategiske satsinger.
- Vi blir synlige
- Men hva tilfører disse, som ikke et universitet formår gjennom sin ordinære virksomhet?
- For det første fungerer strategisk satsing som et virkemiddel for å fremme samarbeid på tvers. Det viser de eksisterende satsingsområdene veldig godt. Globalisering er en god illustrasjon: Å ha dette som strategisk satsingsområdet har koplet folk sammen i et samarbeid som ellers ikke ville ha kommet i stand. Medisinsk teknologi et annet eksempel – området utnytter NTNUs fortrinn i å kople naturvitenskap, inklusiv medisin, og teknologi. Et tredje, meget godt eksempel er Energi. Når du ser listen over miljø som er med, ser du alle fakulteter, bortsett fra medisin, sier Melby.
Et annet argument forskingsrektoren bringer til torgs, er at satsingsområdene profilerer NTNU.
- De gjør oss synlige. Igjen for å vise til Energi: Denne satsingen har bidratt til å tydeliggjøre vår nasjonale og internasjonale rolle på området, sier hun.
- Vi kommer i posisjon
Satsingsområdene viser hvordan NTNU rigger seg til å ta sitt samfunnsansvar, fremholder Melby.
- Så er vi også hvordan vår forskningspolitiske innflytelse styrkes gjennom at vi holder oss med noen satsingsområder. Igjen er Energi et godt eksempel. Arne Bredesen, lederen av området, ble invitert inn i Energi 21, som er et viktig forum. Norges nye store tverrfaglige satsing på samfunnsfaglig energiforsking, CenSES, ble styrket gjennom at vi var i en posisjon til å hente midler når de ble tilgjengelige. Vi kan bruke disse satsingsområdene til å være i posisjon til å hente midler når de er der.
Hun poengterer at denne strategiske satsingen ikke kan bli for omfattende.
- Vi kan ikke holde oss med mange slike satsingsområder, men vi kan holde med noen, i tillegg til vår ordinære virksomhet.
Åpen prosess
- Når dere nå drar i gang denne prosessen, er den helt åpen?
- Ja, det er den, sier Kari Melby.
- Om du ser på dagens områder, kunne man tenkt seg å utvide til området helse og medisin. Her fins mange ulike tema innen området helse og velferd. Men dette et tenkt eksempel. Jeg tror det er viktig å holde seg med noen slike områder. Utover det skal prosessen være helt åpen.
- Er dette tenkt som en gjennomført nedenfra-og-opp prosess? NTNU-ledelsen skal jo også peke ut hva som er viktig?
- Det er ledelsen som har tatt initiativet, slik sett er dette ut fra et ledelsesinitiativ. Vi har sendt ut en invitasjon. Vi er helt avhengig av at fagmiljøene responderer. Vi vil lytte til hva som skjer her, før vi fastlegger den videre prosess.
- Strategiske satsingsområder nullstilles, kartet skal tegnes på nytt – men det blir fremdeles et kart. Hvor forskjellig fra dagens kart kan det nye bli?
- Det er et interessant spørsmål! Jeg ser ikke for meg at NTNU ikke skulle ha et fokus på området energi. Men i store trekk er dette som sagt en åpen prosess, sier prorektor Kari Melby.
