- Må ta i mot dei

– Noreg treng folk med endå meir kunnskap om språk og kulturforståing. Det er nøkkelen til å forstå betre viktige samarbeidsland som Tyskland, Frankrike, Brasil og Kina, seier Tora Aasland (arkivfoto). Foto: Frida H. Gullestad

– Ungdom frå kriseråka land i Sør-Europa søkjer om opptak på høgare utdanning i Noreg. Og me bør ta imot dei, sa minister for høgare utdanning, Tora Aasland på Internasjonaliserings-konferansen i Universitetsaulaen torsdag.

Av Martin Toft
Uniforum
Publisert: 09.03.2012 kl. 10:22
Endret: 09.03.2012 kl. 10:25

Det var finanskrisa i Europa statsråd Tora Aasland brukte som utgangspunkt for å snakka om internasjonalisering av høgare utdanning. Alle universiteta i Noreg og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) står i fellesskap bak Internasjonaliseringskonferansen i Oslo denne veka, og folk frå heile landet fylte opp Aulaen torsdag. Aasland brukte utviklinga i Sør-Europa som eit bilete på korleis finanskrisa har råka samfunnet.

– I Spania er det over 50 prosent ungdomsarbeidsløyse. For Europa er det ein tragedie at me ikkje kan setja folk i arbeid og utvikla Europa vidare. Me ser enno ikkje alle konsekvensane av dette her i landet. Men finanskrisa i Europa vil også få fylgjer for Noreg, trudde Tora Aasland. Statsråden viste til at mange norske arbeidsplassar også var blitt lagde ned i løpet av dei siste månadane.

– Høgare utdanning skal vera gratis

Overfor ein fullsett aula garanterte ho at all høgare utdanning i Noreg også i framtida skal vera gratis. – Me er svært stolte av at me kan tilby det saman med 200 mastergradutdanningar på engelsk. Til saman er det rundt 17 800 utanlandske studentar ved norske lærestader. Dei utgjer rundt 8 prosent av studentmassen, ein prosent høgare enn året før, understreka ho.

– Må rekruttera utanlandske studentar i Noreg

Russland, Sverige, Tyskland og Kina er dei fire landa det kjem flest studentar frå.

– Desse studentane er eit godt grunnlag for vidare rekruttering til andre studium og til forsking. Mange av dei vil i fellesskap med studentar frå Noreg vera med på å løysa utfordringar som klimakrisa, fattigdom, pandemiutbrot og ikkje minst finanskrisa, spådde ho.

– Treng folk med kunnskap om språk og kultur

Samtidig kom ho med ei utfordring til norske studentar om å ta lengre studieopphald ved utanlandske universitet.

– Noreg treng folk med endå meir kunnskap om språk og kulturforståing. Det er nøkkelen til å forstå betre viktige samarbeidsland som Tyskland, Frankrike, Brasil og Kina, meinte ho.

Etterlyste pengar frå næringslivet

Synspunkta fall i god jord hos leiaren for Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev. Og han konkluderte med at næringslivet burde støtta betre opp under studentutvekslinga.

– Næringslivet vil gjerne at studentar drar hit og dit for å skaffa seg kunnskap om land og språk. Då må dei også kunna yta pengar til studentar, slik at dei får dei dit dei vil. Ruhrgas-stipendet kan vera eit døme på korleis dei kan gjera det, tykte han.

– Studentar må føla eit globalt ansvar

UiO-rektor Ole Petter Ottersen gav regjeringa ros for å ha gjort mykje for å få fart i internasjonaliseringa av høgare utdanning.

– Det tyder ikkje at den ikkje kan gjera meir. Noreg bør vera verdsmeister i internasjonalisering, proklamerte Ottersen. UiO-rektoren la også stor vekt på at internasjonalisering ikkje berre er å samarbeida med verdas beste universitetet som Stanford og Harvard.

– Norske studentar skal møta eit internasjonalt universitetsmiljø og føla eit globalt ansvar. Å ha ein «Global State of Mind» bør bli ein del av danningsomgrepet, foreslo han.

– Må rekruttera internasjonale studentar til enkelte fagområde

Ottersen var også overtydd om at internasjonale studentar i Noreg i stor grad var ein uutnytta ressurs.

– Dei må få utvida opphaldsløyvet i Noreg slik at dei får høve til å søkja om jobb her etter at dei har avslutta studia. Internasjonale studentar må også rekrutterast til fagområde der me i dag har problem med å få tak i kandidatar frå Noreg. Midt i internasjonaliseringa må me ikkje gløyma vår eigen profil, vårt eige språk og nasjonale eigenart. Me bør difor gjera Edvard Munchs ord til våre eigne: Universelt menneske og unikt norsk.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

God sommer!

UA tar ferie, og ønsker alle lesere en fortreffelig sommer. Vi er tilbake i begynnelsen av august.

 

Iraner får bli i Norge

En av iranerne som fikk beskjed om å forlate Norge på grunn av fare for teknologioverføring til Iran har fått medhold i anken.

 

Festivaler og hykleri?

Danske antropologer har gjort feltarbeid på Roskilde og funnet mye som ikke henger på greip. For eksempel: Hvorfor ligger tonnevis med brukbare telt, campingstoler og soveposer igjen etter gjestene når festen er over?

 

Lahlums råd trakk flest lesere

Nok et studieår er i ferd med å gli over i agurktid. UA summerer opp semesterets klikkvinnere.

 

Uærlige forskere og forskere i fengsel

Ansvarlig forskning, tillit og juks var populære tema på EuroScience Open Forum i København i forrige uke.