- Må ta i mot dei

– Noreg treng folk med endå meir kunnskap om språk og kulturforståing. Det er nøkkelen til å forstå betre viktige samarbeidsland som Tyskland, Frankrike, Brasil og Kina, seier Tora Aasland (arkivfoto). Foto: Frida H. Gullestad

– Ungdom frå kriseråka land i Sør-Europa søkjer om opptak på høgare utdanning i Noreg. Og me bør ta imot dei, sa minister for høgare utdanning, Tora Aasland på Internasjonaliserings-konferansen i Universitetsaulaen torsdag.

Av Martin Toft
Uniforum
Publisert: 09.03.2012 kl. 10:22
Endret: 09.03.2012 kl. 10:25

Det var finanskrisa i Europa statsråd Tora Aasland brukte som utgangspunkt for å snakka om internasjonalisering av høgare utdanning. Alle universiteta i Noreg og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) står i fellesskap bak Internasjonaliseringskonferansen i Oslo denne veka, og folk frå heile landet fylte opp Aulaen torsdag. Aasland brukte utviklinga i Sør-Europa som eit bilete på korleis finanskrisa har råka samfunnet.

– I Spania er det over 50 prosent ungdomsarbeidsløyse. For Europa er det ein tragedie at me ikkje kan setja folk i arbeid og utvikla Europa vidare. Me ser enno ikkje alle konsekvensane av dette her i landet. Men finanskrisa i Europa vil også få fylgjer for Noreg, trudde Tora Aasland. Statsråden viste til at mange norske arbeidsplassar også var blitt lagde ned i løpet av dei siste månadane.

– Høgare utdanning skal vera gratis

Overfor ein fullsett aula garanterte ho at all høgare utdanning i Noreg også i framtida skal vera gratis. – Me er svært stolte av at me kan tilby det saman med 200 mastergradutdanningar på engelsk. Til saman er det rundt 17 800 utanlandske studentar ved norske lærestader. Dei utgjer rundt 8 prosent av studentmassen, ein prosent høgare enn året før, understreka ho.

– Må rekruttera utanlandske studentar i Noreg

Russland, Sverige, Tyskland og Kina er dei fire landa det kjem flest studentar frå.

– Desse studentane er eit godt grunnlag for vidare rekruttering til andre studium og til forsking. Mange av dei vil i fellesskap med studentar frå Noreg vera med på å løysa utfordringar som klimakrisa, fattigdom, pandemiutbrot og ikkje minst finanskrisa, spådde ho.

– Treng folk med kunnskap om språk og kultur

Samtidig kom ho med ei utfordring til norske studentar om å ta lengre studieopphald ved utanlandske universitet.

– Noreg treng folk med endå meir kunnskap om språk og kulturforståing. Det er nøkkelen til å forstå betre viktige samarbeidsland som Tyskland, Frankrike, Brasil og Kina, meinte ho.

Etterlyste pengar frå næringslivet

Synspunkta fall i god jord hos leiaren for Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev. Og han konkluderte med at næringslivet burde støtta betre opp under studentutvekslinga.

– Næringslivet vil gjerne at studentar drar hit og dit for å skaffa seg kunnskap om land og språk. Då må dei også kunna yta pengar til studentar, slik at dei får dei dit dei vil. Ruhrgas-stipendet kan vera eit døme på korleis dei kan gjera det, tykte han.

– Studentar må føla eit globalt ansvar

UiO-rektor Ole Petter Ottersen gav regjeringa ros for å ha gjort mykje for å få fart i internasjonaliseringa av høgare utdanning.

– Det tyder ikkje at den ikkje kan gjera meir. Noreg bør vera verdsmeister i internasjonalisering, proklamerte Ottersen. UiO-rektoren la også stor vekt på at internasjonalisering ikkje berre er å samarbeida med verdas beste universitetet som Stanford og Harvard.

– Norske studentar skal møta eit internasjonalt universitetsmiljø og føla eit globalt ansvar. Å ha ein «Global State of Mind» bør bli ein del av danningsomgrepet, foreslo han.

– Må rekruttera internasjonale studentar til enkelte fagområde

Ottersen var også overtydd om at internasjonale studentar i Noreg i stor grad var ein uutnytta ressurs.

– Dei må få utvida opphaldsløyvet i Noreg slik at dei får høve til å søkja om jobb her etter at dei har avslutta studia. Internasjonale studentar må også rekrutterast til fagområde der me i dag har problem med å få tak i kandidatar frå Noreg. Midt i internasjonaliseringa må me ikkje gløyma vår eigen profil, vårt eige språk og nasjonale eigenart. Me bør difor gjera Edvard Munchs ord til våre eigne: Universelt menneske og unikt norsk.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

Forsvarer Total Norges nærvær på jobbmesse

- Jeg greier ikke se sammenhengen mellom det som skjer i Norge og det som skjer der. Det sier prorektor Johan Hustad om kritikken mot at oljeselskapet Total får stå på stand ved NTNU. FN har erklært at det franske konsernets aktivitet i Vest-Sahara strider mot folkeretten.

Klimakrisen gir stinn brakke

Arrangøren av lørdagens klimaseminar flagger at NTNU bør kutte samarbeidet med oljeindustrien og droppe all aktivitet som kan forlenge oljealderen. Det er ikke plass til alle som vil delta.

 

Forskere får hatmeldinger

Forskerne bak konferansen om statsløshet i Karibia er blitt møtt med harme og hatmeldinger. – Vi beskyldes for å ødelegge den dominikanske nasjonen, sier universitetslektor ved NTNU, Jørgen Yri.

 

HiST vil ha NTNU-fusjon

HiST-rektor Helge Klungland satt klar med en positiv innstilling til sammenslåing, men tåketrøbbel laget krøll for flere andre utsendinger til onsdagens Saks-møte i Molde.

- NTNU har et ansvar

Stipendiat Trygve Utstumo ved NTNU ble arrestert og deportert fra Vest-Sahara. Han mener NTNU har et ansvar for å holde Total ansvarlig for sine handlinger.