Technoport 2012 åpner i dag:

Mer snakk om klima

Helhet. - Vi trenger ny og smart teknologi, det må være en del av løsningen. Men jeg er opptatt av helheten. Vi trenger et system som kan ta de nye mulighetene i bruk på en bærekraftig måte, sier professor Edgar Hertwich. Foto: Sølvi W. Normannsen

Når den internasjonale Technoport-konferansen åpnes i dag, skal det handle om å dele smarte teknologiske løsninger for en grønnere økonomi. Professor Edgar Hertwich minner om at teknologi alene løser ingen ting.

Publisert: 16.04.2012 kl. 06:00

Med solid forankring i forskningen vår, kan vi trygt si at det ikke er utviklet teknologiske nyvinninger som fører til mindre forbruk.

Edgar Hertwich, professor i industriell økologi.

- Vi trenger ny og smart teknologi, det må være en del av løsningen. Men jeg er opptatt av helheten. Vi trenger et system som kan ta de nye mulighetene i bruk på en bærekraftig måte, sier Hertwich.

I snart ti år har han ledet NTNUs program for industriell økologi. Han sitter også i FNs internasjonale ekspertpanel for bærekraftig ressursforvaltning. I tillegg er han en av hovedforfatterne i klimapanelets (IPCC) femte hovedrapport som legges frem i 2014.

Tre ministre kommer til Technoport 2012 – Sharing Possibilities i løpet av de neste dagene. Og nesten 60 foredragsholdere, et hundretalls studenter og 400 forskere. I tillegg: Næringslivsfolk, politikere og beslutningstakere. Alle skal de ristes sammen på Rica Nidelven, gjennom forskningssesjoner, foredrag, debatter og diskusjoner om nye klimaløsninger.

Nyvinning øker forbruk

I programmet heter det at konferansen «ønsker å belyse den smarte teknologiens rolle i overgangen mot en grønnere økonomi». Det inviteres til kunnskapsdeling og dialog. Til debatter om hva som må til for å omsette gode idéer til handling.

Mange av deltakerne vil kanskje mene at smart teknologi er selve løsningen på de massive klimautfordringene. I mylderet av stemmer gjelder det å bli hørt. Edgar Hertwich minner om at mennesket alltid har benyttet teknologiske nyvinninger til å ta i bruk mer ressurser enn før.

- Ting skjer ikke av seg selv. Det store spørsmålet er om vi kan skru alle de delene vi sitter med sammen til et nytt hele, sier østerrikeren.

Et annet stort spørsmål er om vi evner å skape forståelse for at vi trenger et nytt og annerledes samfunnssystem. Som er mindre ressurskrevende, og som gir mindre utslipp. Ved Program for industriell økologi er de opptatt av bærekraft, av material- og ressursstrømmer, av energibruk og hvordan miljøproblemer oppstår.

- Med solid forankring i forskningen vår, kan vi trygt si at det ikke er utviklet teknologiske nyvinninger som fører til mindre forbruk. Det er det store paradokset; Mer effektiv teknologi fører til økt forbruk, sier han.

Kapittelet han har ansvaret for i IPCCs femte hovedrapport tar for seg miljøvirkninger og nytte av de nye energiteknologiene. Dette er teknologier klimapanelet mener må tas i bruk for å bremse den globale oppvarmingen.

Smalt fokus – feil valg

Under Technoport har han ansvaret for sesjonen «Sustainability assessment of energy technologies». Dette er også tema i en studie han jobber med for FNs miljøprogram. Også her er oppdraget å undersøke absolutt alle eventuelle omkostninger de såkalte rene energiteknologiene har.

- Vi vet ikke alt om implikasjonene. Historien har jo vist at man har gått inn for feil løsninger, om man fokuserer for smalt – og for eksempel kun ser på CO2 som en indikator, sier han.

Biodrivstoff er ett eksempel på en miljøløsning som ble sterkt anbefalt tidligere, men som viste seg å ikke være særlig smart allikevel.

På spørsmål om han tror klimakonferanser som dette bidrar til å gjøre en forskjell, svarer han nei.

- Det er først og fremst et møtepunkt, der man møter likesinnede og nye samarbeidspartnere. Industrien er der, politikere, beslutningstakere. Det kunne kanskje vært litt mindre omfattende. Litt mere fleksibelt med flere rom for å diskutere og drøfte. Men uansett, på konferanser er det det som skjer i pausene som er viktig. Møte mennesker, få ansikter til navn.

Trenger politisk vilje

Det kommer tre norske ministre til Technoport – i tillegg til en rekke andre politikere og beslutningstakere. Professor Hertwichs poeng er at utviklingen fremover nettopp avhenger av politisk vilje til tøffe beslutninger.

Det er der det har skrantet til nå.

- Vi trenger beskrankninger, som regulerer og demper utslipp og ressursbruk. Politiske systemer som kollektivt pålegger oss å handle annerledes. Det gjøres mye bra i mange land og i EU. Det investeres i energieffektivisering, fornybar energi og bedre hus. En utfordring med å utvikle en grønn økonomi er at det fokuseres for mye sektorvis - eksempelvis på energi. I realiteten trenger hele samfunnet en omstilling.

Hertwich har en Bachelorgrad i fysikk fra Princeton, USA, samt master- og doktorgrad i energi og ressurser fra Berkeley. For en tid tilbake fikk han mye oppmerksomhet for rapporten ”Carbon Footprint of Nations: A Global Trade-Linked Analysis”. Her tok Hertwich og medforfatter Glen Peters fra Cicero med internasjonal handel i klimaregnskapet, og stilte importørene til ansvar.

Tapte et tiår

Technoport 2012 byr også på en paneldebatt der Hertwich deltar. Overskriften er: «Post Durban, pre-Rio and Quatar and what about Kyoto? -the locking door enigma». Spørsmålet er om toget allerede har gått for togradersmålet. Om vi står overfor en akselererende global oppvarming som ingen teknologi er smart nok til snu.

- Det er seks personer som skal delta i den debatten. Det gjelder å spissformulere seg, men jeg må jo si noe om vitenskapens rolle og relevans, sier han.

- Det er 20 år siden det første store klimatoppmøtet i Rio. Har det tross alt skjedd så mye på miljøfronten på disse årene at det gir grunn til optimisme? Eller skal vi la oss deprimere av USA, Kina og andre som sleper bena etter seg når det gjelder forpliktende avtaler?

- Vi har tapt minst et tiår på grunn av politisk vegring. Det var tiåret som endte i finanskrisen, og som utløste den på grunn av en helt utrolig optimisme.

Hertwich ramser opp: Det var konsum med lånte penger, fiktiv verdistigning på eiendommer som igjen ble omsatt i mer forbruk. Folk brukte penger som ikke fantes, godt hjulpet av banker og spekulanter. I tallene ser forskerne at utslippene økte markant dette tiåret. Utslippene i Kina er også knyttet til konsum i i-land.

- Nå er mange land i en situasjon der de ikke har råd til noe. Det er en læring i alt, men klimaet har ikke råd til enda en periode som denne, slår professoren fast.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

Forsvarer Total Norges nærvær på jobbmesse

- Jeg greier ikke se sammenhengen mellom det som skjer i Norge og det som skjer der. Det sier prorektor Johan Hustad om kritikken mot at oljeselskapet Total får stå på stand ved NTNU. FN har erklært at det franske konsernets aktivitet i Vest-Sahara strider mot folkeretten.

Klimakrisen gir stinn brakke

Arrangøren av lørdagens klimaseminar flagger at NTNU bør kutte samarbeidet med oljeindustrien og droppe all aktivitet som kan forlenge oljealderen. Det er ikke plass til alle som vil delta.

 

Forskere får hatmeldinger

Forskerne bak konferansen om statsløshet i Karibia er blitt møtt med harme og hatmeldinger. – Vi beskyldes for å ødelegge den dominikanske nasjonen, sier universitetslektor ved NTNU, Jørgen Yri.

 

HiST vil ha NTNU-fusjon

HiST-rektor Helge Klungland satt klar med en positiv innstilling til sammenslåing, men tåketrøbbel laget krøll for flere andre utsendinger til onsdagens Saks-møte i Molde.

- NTNU har et ansvar

Stipendiat Trygve Utstumo ved NTNU ble arrestert og deportert fra Vest-Sahara. Han mener NTNU har et ansvar for å holde Total ansvarlig for sine handlinger.

Ny runde. Technoport Talks.
Nytenkning. - Vi trenger beskrankninger, som regulerer og demper utslipp og ressursbruk. Politiske systemer som kollektivt pålegger oss å handle annerledes, mener Edgar Hertwich. Foto: Sølvi W. Normannsen

Technoport 2012 Sharing Possibilities

  • Konferansen består av ulike deler. Foruten forskningskonferansen Technoport Renewable Energy Research, og toppmøtet Technoport Summit skal innovasjon og banebrytende forskning på ny, grønn teknologi hedres.
  • Det skjer gjennom prisutdelingsshowet Technoport Awards, der sju teknologi-, design- og forskningspriser deles ut til de fremste forskerne, bedriftene eller entreprenørene nasjonalt og internasjonalt.
  • På toppmøtet Technoport Summit vil politikere, forskere, næringslivsledere og entreprenører fra hele verden samles til kunnskapsdeling, debatt og paneldiskusjoner.
  • Toppmøtet inkluderer også Technoport Talks – korte, populærvitenskapelige foredrag til inspirasjon for alle.
  • På toppmøtets siste dag får 100 NTNU-studenter stille ut sine arbeider fra det tverrfaglige prosjektet Mission Rio.
  • Rundt 800 studenter har jobbet i tverrfaglige team for å svare på problemstillinger knyttet til FNs miljøtoppmøte i Rio de Janeiro, Rio +20.
  • Dette har skjedd gjennom Eksperter i Team (EiT), et tverrfaglig og prosjektbasert studieemne for alle masterstudenter ved NTNU.
  • En representant fra gruppen som kåres til vinner, deltar i den offisielle norske delegasjonen til klimatoppmøtet i Rio de Janeiro i juni.