Forvirring om
ny særavtale

Særavtalen endte med oppsigelse og stevning i 2006. En rekke problemer har dukket opp i fraværet av avtalen.

Er det forhandlinger, eller ikke? Norsk tjenestemannslag hevder å være i "formelle samtaler" med Kunnskapsdepartementet. Politisk ledelse utelukker derimot en ny særavtale.

Tlf: 918 97 531
Publisert: 18.04.2012 kl. 06:00

Særavtalen for universitetene regulerte arbeidsvilkårene for vitenskapelige- og undervisningsstillinger ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene fram til 2007. Da staten gikk bort fra de såkalte retningslinjene – som ga forskerne en individuell rett til en lik fordeling av arbeidstid mellom undervisning og forskning – stevnet Forskerforbundet staten for Arbeidsretten, men tapte (se faktaboks) .

«Formelle samtaler»

Det har ikke vært grunnlag for å komme frem til en ny, generell avtal for sektoren i årene etter. Inntil nå, i følge Norsk tjenestemannslag (NTL).

Anita Kristoffersen Solhaug er første nestleder. Hun kaller dette en ny rammeavtale som skal hjelpe universitetene til å etablere lokale prinsipper om forsknings- og undervisningstid. Nestlederen vil si minst mulig om det kontrete innholdet, annet enn at det er snakk om «formelle samtaler» med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet (KD).

NTL har med seg støtten fra moderforbundet LO, i følge Solhaug, i tillegg til Forskerforbundet.

UA har ikke lyktes med å få kontakt med hovedtillitsvalgt Bjarne Hodne i Forskerforbundet.

KD utelukker ny særavtale

Departementets politiske ledelse er imidlertid ikke helt enig med tjenestemannsorganisasjonens forståelse av avtalesonderingene.

«Det finnes ingen "samtaler" (i betydningen forhandlingsaktig). NTL (og noen andre) har lagt fram dette som krav, som har blitt diskutert på møtene», svarer statssekretær Kyrre Lekve på SMS.

Det er overhodet ikke aktuelt å gjeninnføre den typen særavtale som eksisterte fram til 2007, i følge Lekve.

Arbeidstid utenfor alle avtaleverk

Behovet for en ny, overordnet avtale til å regulere arbeidsvilkårene i sektoren ble aktualisert av rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet som viste at forskere i gjennomsnitt jobber opp mot 50 timer i uken over tid – noe som er langt utover avtalefestet normal arbeidstid, og også i konklikt med arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

Forskerforbundet ba i februar Arbeidstilsynet om å følge sektoren strengere opp. Tilsynet har på sin side bedt universitetene om en redegjørelse før det foretar seg noe mer. NTNU har foreløpig ikke svart Arbeidstilsynet.

LES OGSÅ: - Strategien til Forskerforbundet kan ende med timelister og stemplingsur, frykter professor Knut Holtan Sørensen.

Det er grenser for arbeidstid, mener Arbeidstilsynet. Det er arbeidsgiverne på universitetene enige i, og har kollektivt definert vitenskapelige stillingsgrupper som «særlig uavhengige», og dermed unntatt arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Denne løsningen er for lettvint, mener tilsynet, hvert enkelt tilfelle må vurderes hver for seg med tanke på hvor uavhengig stillingen faktisk er.

Store forskjeller i sektoren

I følge NTLs nestleder Solhaug omfatter samtalene kun universitetene, og ikke høyskolene, som også var omfattet av den gamle Særavtalen.

Tiden til forskning og faglig utvikling er presset på høyskolene. Nylig protesterte tjenestemannsorganisasjonen ved Høgskolen i Volda på at ledelsen nå vil fjerne retten til forskningstid helt som en allmenn regel. Hver enkelt må i stedet søke om forskningstid.

Det har også kommet flere universiteter til siden Særavtalen ble vraket. Også forskere ved disse tidligere vitenskapelige høyskolene sliter med fordelingsbrøken mellom undervisning og forskning. Universitetet i Agder stiller krav om et minimum av godkjente publiseringspoeng for at vitenskapelige ansatte kan gjøre krav på en tilnærmet 50-50-fordeling.

Diskuter denne saken

Innsendt av Svein Olav Antonsen 20.04.2012 kl 08:41

Du har rett, Morten, i at det eksistert en særavtale, som dermed var en rettslig bindende tariffavtale. Men erklæringen om at vitenskapelig tilsatte hadde en individuell rett til å bruke like mye tid på forskning som på undervisning, sto nedfelt i et vedlegg til avtalen (muligens et møtereferat fra ett av forhandlingsmøtene?) og ikke som en del av selve den underskrevne avtalen. Departementet gikk bort fra erklæringen om lik tid til forskning og til undervisning som en individuell rett. Forskerforbundet mente denne retten var en integrert del av særavtalen, og stevnet departementet inn for Arbeidsretten. Dessverre kom Arbeidsretten til at vedleggsdokumentet ikke var en del av selve avtalen, og at departementent derfor ikke hadde brutt noen rettslig bindende avtale. Forskerforbundet valgte da å si opp avtalen da den ikke hadde særlig verdi når lik tid til forskning og undervisning ikke lenger var en individuell rettighet.

mvh

Svein Olav Antonsen, hovedtillitsvalgt Forskerforbundet-NTNU

Innsendt av Morten Øien 18.04.2012 kl 11:10

Denne artikkelen kan dessverre etter mitt syn bidra til mer, ikke mindre forvirring om denne tematikken.

Særavtalen det refereres til var ikke "retningslinjer", slik den benevnes såvel i selve artikkelen som i faktaboksen, men en rettslig bindende tariffavtale.

En slik avtale er like bindende mellom avtalepartene som bestemmelser i lov og forskrift. Det var også derfor departementets oppsigelse av avtalen kunne bringes inn for Arbeidsretten.

En tariffavtales rettslige bindende karakter endres ikke av at den som regel vil inneholde skjønnsmessige elementer.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

- Statsbygg bør overta universitetsbygningane

– Alle universitetsbygningane i landet bør overførast til Statsbygg. Det meiner direktør Arne Bjørlykke ved Naturhistorisk museum.

 

Støtter iranerne i å ta saken til retten

- Jeg tror de har en veldig god sak, sier stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp). Han mener de iranske studentene og stipendiatene blir utsatt for urettferdig behandling.

KS1 forsinket -neppe campusvalg i år

Flere forhold i Rambølls rapport om framtidas NTNU-campus er ikke dokumentert godt nok, mener konsulentene som kvalitetssikrer den. Det betyr at fremdriftsplanen sprekker og at det neppe blir gjort noe valg i år.

SMK: - Vi følger med

Erna Solbergs taleskriver, Rolf Erik Tveten, mottok onsdag nesten 13 000 protestunderskrifter mot diskriminering av iranere og ble selv stanset i sikkerhetskontrollen.

Protestsignaturer til statsministeren

NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash leverer 13 000 protestunderskrifter til Regjeringen og Stortinget.

Anita Kristoffersen Solhaug, NTL: - Formelle samtaler Foto: NTL
Kyrre Lekve, KD: - Krav Foto: Sigurdsøn, Bjørn

Særavtalen

  • «Særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene» ble inngått i 1992
  • Staten valgte å si opp retningslinjene om lik fordeling av arbeidstiden mellom forskning og undervisning i 2005
  • Forskerforbundet mente dette i praksis var en oppsigelse av Særavtalen, og valgte å stevne staten for Arbeidsretten
  • Arbeidsretten gav staten medhold, og Forskerforbundet sa opp avtalen i 2006
  • Bortfallet av Særavtalen resulterte i dagens dilemma for arbeidsgivere og arbeidstakere omkring tidsregistrering og hvorvidt forskere skal defineres som «særlig uavhengige» og dermed unntas arbeidstidsbestemmelser i lovverket