Institutt for moderne fremmedspråk kjører i gang en stor ungdomskampanje for å styrke den urovekkende lave interessen for språkfag. I løpet av de neste ukene kan plakater, reklamesnutter, og språkfolk i hvite T-skjorter dukke opp et sted nær deg.
Endret: 29.01.2010 kl. 08:57
- Undersøkelser viser at bedrifter som er i stand til å kommunisere effektivt på et fremmedspråk har et gedigent fortrinn.
Lise Rye, programrådsleder Europastudiene NTNU
Med unntak av norsk og engelsk, har språkfagene ved norske universiteter slitt med svak søkning i lang tid. Det gjelder særlig på masternivå. I desember kom meldingen om at Universitetet i Stavanger legger ned fagene fransk, tysk og spansk i lektorstudiene.
Norge i utakt
-Vi reagerte med forskrekkelse. Utviklingen uroer oss, sier Ingvald Sivertsen, førsteamanuensis og leder ved Institutt for fremmedspråk ved NTNU.
Han mener noe av forklaringen på den begredelige tilstanden er at Norge fører en politikk helt i utakt med store deler av Europa. I EU er det et uttalt mål at elever skal få opplæring i minst to fremmedspråk. I Norge kan elever fullføre grunnskolen uten opplæring i mer enn ett fremmedspråk. Dessuten: Tre av fire avslutter engelskfaget etter det første året i videregående skole. Dette forplanter seg, og rammer rekrutteringen på universitetsnivå.
- Men om situasjonen er urovekkende for norsk og engelsk, har utviklingen for tysk og fransk gått i retning av det katastrofale, mener Sivertsen.
It´s not only only
Til ære for UA har førsteamanuensen, som underviser i fransk syntaks, fonologi og lingvistisk pragmatikk, iført seg en ny, hvit T-skjorte. På magen er det trykket en stilisert lever, med teksten: "Talking from the liver". Skjorten er en del av kampanjepakken som skal få elever i videregående skole til å studere fremmedspråk.
Samtlige busser i Trondheim er nå utstyrt med plakater som henviser til en konkurranse på internett. I fem uker fremover sendes reklamesnutter på samtlige forestillinger ved Trondheim Kino. Også Facebook taes i bruk. Studenter stiller opp i kinoene, deler ut infomateriell og snakker med interesserte.
Politisk styrt?
Sivertsen mener trenden har vært nedadgående det siste tiåret. Politisk er det realfagene som har fått mest oppmerksomhet. Budskapet har også vært at man klarer seg fint med engelsk.
- Men slik er det ikke, sier Sivertsen og viser til at både NHO og tenketanken Civita er bekymret for mangelen på folk med kompetanse i fremmedspråk.
Tall fra Samordna Opptak er lite oppmuntrende lesning for dem som er opptatt av fremmedspråkenes betydning. NTNU har kun hatt en drøy håndfull primærsøkere til tysk og fransk de siste årene. Men språkfolket mener allikevel ikke situasjonen er helsvart. Differensiering av studietilbudet på bachelornivå, der tysk, fransk og engelsk også blir studert innenfor den femårige lektorutdanningen og Europastudier med fremmedspråk, har imidlertid bidratt til at tilstrømningen til tysk og fransk er blitt opprettholdt de seneste årene, i følge Sivertsen.
Språk = suksessfaktor
Lise Rye, progamrådsleder for Europastudier ved NTNU, viser til undersøkelser som dokumenterer at bedrifter som er i stand til å kommunisere effektivt på et fremmedspråk, har et gedigent fortrinn.
- De som ikke gjør det risikerer feil i leveranser, feil i kontrakter, og økonomiske tap. Pluss dårlig klima mellom forretningspartnere generelt, fordi språkforståelse er en nøkkel til god samhandling, sier Rye.
- Alt dette gjør meg forbauset over at det er bare drøyt 400 elever i videregående skole som fordyper seg i tysk og fransk, legger hun til.
Om å bære kull –og ugler
I kampanje-konkurransen på nettstedet It´s not only only dreier det seg om å oversette et norsk ordtak til engelsk. Vinnerne kan få en Ipod i premie. Men språkfolket mener det ligger en gevinst der, for alle som prøver å leke seg litt med oversettelsene: Nemlig at bevisstheten rundt språket heves et hakk.
- Mens nordmenn går over bekken etter vann, snakker engelskmennene om å bære kull til Newcastle, og tyskerne om å bære ugler til Athen. Dette er en liten bonus: Når man erkjenner at virkningen av det man sier, endrer seg når man skifter språkområde, sier kontorsjef Dagny Causse.
Instituttet er først og fremst opptatt av å styrke søkningen til tysk, fransk og spansk, men kampanjen fronter også studietilbudene i engelsk, italiensk, japansk og rumensk.
Bevisstheten øker
Nylig hadde Institutt for moderne fremmedspråk besøk av over to hundre elever fra videregående, som hadde tatt turen fra Orkanger for å høre om studietilbudene i språk. Frem mot søknadsfristen skal studenter, lærere og studieveiledere gjøre ti besøk i videregående skoler i Trondheim. Studieveilederne Kenneth Hansen og Silje Nes Skrede er blant dem som skal møte elevene i forbindelse med yrkesvalgorienteringen
-Jeg gleder meg til å komme i gang, dette blir spennende, Silje Nes Skrede.
- Dette løser ikke språkfagenes utfordringer på 1-2-3, og vi sprenger nok ikke opptaksrammen med det første. Men det er viktig å bruke ressurser nå, på å snu trenden. Arbeidet må fortsette systematisk fremover, sier kontorsjef Dagny Causse.
Diskuter denne saken
Innsendt av Eirin Orum 11.02.2010 kl 11:50
Etter å ha studert ved institutt for moderne fremmedspråk i halvannet år må jeg si meg slått av hvor lite moderne språkstudiene faktisk er. Kan det være mulig at en del av frafallet skyldes selve måten studiene er satt sammen på? Det finnes mange mennesker som er glade i språk, men som ikke nødvendigvis ønsker å begrave seg i "syntaks, fonologi og lingvistisk pragmatikk", for ikke å snakke om politikk og politisk historie. Det burde være mulig å velge bort det man ikke er så interessert i når man har kommet så langt som til universitetsstudier.
Innsendt av Antonia Pereira 29.01.2010 kl 16:30
Sist jeg sjekka, tok det ca en halvtime å gå fra Gløshaugen til Dragvoll. Har hørt rykter om at det også går buss. I tillegg kjenner jeg - tro det eller ei - opptil flere Gløs-studenter som tar opptil flere språkfag. På Dragvoll OG på Gløshaugen. SÅ innmari vanskelig burde det faktisk ikke være.
Innsendt av Allan Krill 29.01.2010 kl 12:23
Mange siv.ing.studenter ville hatt fordel av å ta et fremmedspråk. Men det er ikke mulig, fordi de studerer ved Gløshaugen, og språkundervisning undervises på Dragvoll. Vi må jobbe for en samlokalisering av undervisningstilbudene, som man forventer ved et universitet. En del av hensikten med et universitet (som med et sykehus eller et kjøpesenter) er at undervisningen er samlokalisert. Samlokalisering er ikke viktig for forskning, men for utdanning.
RSS: Abonner på siste nytt
