PST-kontakt skapte uro

NTNUS organisasjonsdirektør Trond Singsaas gjør det klart at det er et ufravikelig prinsipp for NTNU at alle ansatte, uavhengig av bakgrunn, sikres de samme plikter og rettigheter. Samtidig ser han behov for retningslinjer for saker der personalpolitikk krysser sikkerhetspolitikk.

Nå hilser han arbeidet med kriterier for hvordan kunnskapsoverføring til utenlandske studenter og forskere kan kontrolleres velkommen.

- Ut fra det vi har erfart selv, og det som vi er kjent med gjennom offentligheten, ser vi behov for retningslinjer på dette området. Disse må si noe om hvordan vi skal opptre som institusjon, og hensyn vi skal ivareta som arbeidsgiver, sier Singsaas.

LES MER: Vanskelig arbeid med klare regler.



Kontaktet PST selv

Etter flere tilfeller der Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) hadde gjort direkte henvendelser til personer og fagmiljøer, tok Singsaas selv kontakt med tjenesten i fjor.

- Hensikten var å bli orientert om hvordan de jobber i forhold til universitetet, sier Trond Singsaas, som sier PSTs direkte kontakt skapte noe usikkerhet i enkelte miljøer.

- Jeg fikk henvendelser fra folk som følte usikkerhet om hvordan de skulle forholde seg. Det gikk blant annet på i hvilken grad man skulle gi ut opplysninger om sine arbeidstakere, sier NTNUs organisasjonsdirektør.

LES MER: PST tett på NTNU

Dette skjedde før sakene der PST fikk tre utenlandske studenter bortvist fra norske læresteder i høst. Tjenestens inngripen skapte en debatt i skjæringspunktet mellom hensynet til akademias frihet på den ene siden, kontra internasjonal sikkerhetspolitikk på den andre.



Klargjorde roller

- Utvisningssakene aktualiserte dette for oss. Alt dette åpnet for at dette også kunne skje ved NTNU. Dermed oppstod et behov, også fra ledelsens side, for å få kunnskap om hvordan tjenesten arbeider, sier Singsaas.

I ettertid er det avholdt møter, der de to institusjonene har klargjort sine ståsted og trukket opp noen linjer for hverandre. Singsaas mener dette har vært positivt for begge parter.

- Vår rolle er å være arbeidsgiver. Vi kan ikke opptre som noe annet enn det. Vi skal til en hver tid behandle ansatte i forhold til lover, regler og etiske standarder. Vi har forståelse for PSTs arbeid. Men vi kan ikke forholde oss til trusselbildet tjenesten jobber etter, sier NTNUs organisasjonsdirektør.



Organisasjonsdirektør Trond Singsaas ved NTNU.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Organisasjonsdirektør Trond Singsaas ved NTNU. Foto: Sølvi W. Normannsen

Vi har forståelse for PSTs arbeid. Men vi kan ikke forholde oss til trusselbildet tjenesten jobber etter.

Trond Singsaas, organisasjonsdirektør.
PST og NTNU
  • Norge er bundet av en rekke avtaler som regulerer internasjonal eksportkontroll, samt eksport av materialer som kan inngå i utvikling eller spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV).
  • Ved universiteter, forskningsinstitusjoner og høgskoler vil det finnes både teknologi, varer og utstyr som direkte eller indirekte kan misbrukes.
  • NTNU tiltrekker seg stadig flere utenlandske studenter, stipendiater og forskere, og følges derfor tett av PST Sør-Trøndelag.
  • Årsaken er risikoen for spionasje, eller at utlendinger skal tilegne seg kunnskap som kan misbrukes til utvikling eller spredning av MØV.
  • Etter tre utvisningssaker sist høst, ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe. Den skal jobbe frem retningslinjer for hvordan kunnskapsoverføring til utenlandske studenter og forskere kan kontrolleres.
  • Arbeidet beskrives som komplisert, det er mange motstridende hensyn å ta i skjæringspunktet mellom akademisk frihet og sikkerhetspolitikk.
NTNU er en av de institusjonene som følges tettest av PST Sør-Trøndelag. Politiinspektør Knut Dahl er konstituert sjef for tjenesten.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

NTNU er en av de institusjonene som følges tettest av PST Sør-Trøndelag. Politiinspektør Knut Dahl er konstituert sjef for tjenesten. Foto: Sølvi W. Normannsen

Relaterte artikler

Mer kontroll med farlig kunnskap

Norske myndigheter vil ha bedre kontroll med potensielt farlig kunnskap. Lisensplikt for utenlandske studenter er uaktuelt, men Utenriksdepartementet vil ha rutiner for å identifisere det de kaller «reelle risikotilfeller».

Beredskapen skal opp

NTNU utarbeider en risiko- og sårbarhetsanalyse, og har ansatt egen sikkerhets- og beredskapsleder. Strengere adgangskontroll på campus er en av problemstillingene for beredskapsarbeidet.

Vanskelig arbeid med klare regler

Norge mangler retningslinjer for hvordan kunnskapsoverføring til utenlandske studenter og forskere skal kontrolleres. Det jobbes med et nytt regelverk, men det ligger store utfordringer i skjæringspunktet mellom akademisk frihet og sikkerhetspolitikk.

PST tett på NTNU

Det store teknologimiljøet gjør at NTNU følges tett av Politiets Sikkerhetstjeneste. Årsaken er faren for spionasje og overføring av kunnskap som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Filter mot farlige studenter

Utenriksdepartementet (UD) arbeider i disse dager med en vær-varsomliste over kunnskap som ikke bør falle i gale hender. Men listen kan bli holdt hemmelig.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Gir råd om hvordan strategien får effekt

NTNUs nye strategi blir presentert på ledersamlingen på Oppdal. Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe er hyret inn for å snakke om hvordan sørger for at strategien blir noe annet enn en ren papirøvelse.

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.