Tungt å høre hjemme på bekymringslisten

Det føles tungt å høre hjemme i landet som ligger øverst på bekymringslisten til atomenergibyrået, FNs sikkerhetsråd og Politiets Sikkerhetstjeneste. Men det aller tyngste er at folk i vest ikke skiller mellom landet Iran og det iranske folket.
Skepsis. Amin Azar (til venstre) og Amir Soloot har ikke tro på at det iranske regimet ville sende noen til Norge for å tilegne seg kunnskap eller teknologi som kan misbrukes. - Innen olje og gass kan Norge være blant de beste landene å søke seg til, men når det gjelder militært utstyr, våpen eller kjernekraft er Norge neppe stedet, mener stipendiatene.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Skepsis. Amin Azar (til venstre) og Amir Soloot har ikke tro på at det iranske regimet ville sende noen til Norge for å tilegne seg kunnskap eller teknologi som kan misbrukes. - Innen olje og gass kan Norge være blant de beste landene å søke seg til, men når det gjelder militært utstyr, våpen eller kjernekraft er Norge neppe stedet, mener stipendiatene. Foto: Sølvi W. Normannsen

Det mener NTNU-stipendiatene Amir Soloot, Roya Dehghan, og Amin Azar. De ser med vemod på hjemlandets elendige anseelse i vest, men fortsetter å forklare, om og om igjen: Regimet i Iran og folket i Iran er to helt ulike størrelser.

- Iran er så uendelig mye mer enn det snevre bildet som formidles i norske medier, sier Amir Soloot, som er stipendiat ved Institutt for elkraftteknikk.



- Vanskelig grensegang

Både han og Amin Azar kom til Trondheim i høst. Omtrent på samme tid som en iransk student i satellitt-teknologi ble bortvist ved Høgskolen i Narvik og sendt ut av landet.

LES MER: Iransk satelitt-student kastet ut

Årsaken var at Politiets Sikkerhetstjeneste mente kunnskapen han ville få på studiet, kunne misbrukes til utvikling av missiler. NTNU-stipendiatene stiller seg åpne for at PST kan ha andre motiver for utvisningen. De mener allikevel det må være vanskelig å trekke opp grenser for hva slags kunnskap som er i risikosonen.

- All kunnskap kan misbrukes. Det er nok å se tilbake på historien: På Alfred Nobel som oppfant dynamitten, og på de mange fysikerne hvis arbeid ledet frem mot atombomben, sier Amin Azar, som tar doktorgrad ved Institutt for produktutvikling og materialer.

Utvisning skapte uro

Azar og Soloot understreker at ingen kan laste norske myndigheter for å ivareta nasjonens sikkerhet.

- Men, om det finnes saker der enkelte er nektet å komme inn i landet, er det viktig å opplyse om hvorfor. Skyldes det noe negativt eller lovstridig vedkommende har gjort, eller er det bare det at han var iraner? spør de to, som mener utvisningssakene sist høst skapte en viss bekymring.

LES MER: Får ikke studere data i Norge

- Kan hende var det noen som ikke hadde rent mel i posen, men det beste hadde vært om PST kunne klargjøre saken. Det ville hindret ryktespredning, spekulasjoner og uro, mener de to.

- Vi er som et lite samfunn her, med ulike medlemmer. Hva om han som ble utvist, ble det på galt eller sviktende grunnlag?. Da er det lett å tenke at det kan ramme andre også, sier Amin Azar.

Avvist i Tyskland

Ingen av dem føler de har fått noen spesiell behandling i Norge på grunn av at de kommer fra Iran. PST har de knapt hørt om, og ikke vært i befatning med. Soloot opplevde å få sin søknad om til et tysk universitet ble avslått, på grunn bakgrunnen hans. Han søkte på to prosjekter, hvorav det ene involverte arbeid partikkel-akselerator teknologi.

- Jeg ble advart om at jeg kanskje ikke burde søke, fordi iranere ikke hadde adgang til disse studiene. Jeg søkte likevel, men ble ikke tatt opp. Det andre prosjektet ble kansellert, på grunn av finanskrisen og manglende finansiering. Snakker om å være uheldig, sier Amir Soloot.

Møter hindringer

Amin Azar er stipendiat ved Institutt for produktutvikling og materialer. Han er svært interessert i luftfart, og har et ønske om å arbeide på denne sektoren.

- Men det er vanskelig for meg å gå inn på dette fagfeltet nå, på grunn av sikkerhets-problematikken rundt Iran. Problemet er at vi er individer, og at vi har krav på å bli behandlet som det, sier Azar.

Han mener det burde være helt åpenbart at verken han eller Soloot kan tilhøre noen indre sirkler i det iranske regimet.

- Her i Trondheim står vi bak flere politiske møter, der det rettes klar kritikk mot regjeringen. Det ville vært umulig for oss å gjøre det, dersom vi sympatiserte med regimet, sier Amin Azar.

LES MER: PST og Aktivitet Prevent

Skaper fordommer

De mener bildet som skapes av Iran gjennom medier og andre kanaler, leder til fordommer mot iranere som individer.

- For min egen del forsøker jeg å møte dem med å vise at jeg er stolt av å være iraner. Fordi, for meg er Iran ensbetydende med folket i Iran, den voksende, grønne bevegelsen som vil ha forandringer. Jeg forteller og forklarer gjerne åpent om det som er flott og positivt med landet mitt, men også om de mørke, negative sidene. Det jeg ikke kan akseptere, er at jeg som person blir dømt for noe regimet i Iran har gjort i onde hensikter, sier Amir Soloot.

Han forteller at det finnes mange iranske studenter som ikke våger å si sine meninger høyt, nesten uansett hva temaet er. Mange er redde for å vekke reaksjoner eller rammes av fordommer, fordi de kommer fra Midt-Østen.

- Mange legger bånd på seg selv, lukker seg inne, blir deprimerte og innesluttet, sier Soloot.

- Håp om forandring

- Ethvert menneske burde kunne føle stolthet over landet sitt. Som iraner i dag føler jeg ikke det. Vi har ingen god situasjon internasjonalt, og har ikke noe virkelig demokrati, sier Roya Dehghan, stipendiat ved Institutt for fysikk..

I likhet med de andre har hun dette sterke ønsket om at folk i andre land snart begynner å skille mellom det iranske folket og den iranske regjeringen.

Visum tar tid

Ektemannen hennes har en post-doc stilling på Institutt for materialteknologi. Datteren deres på to og et halvt år er født i Trondheim. Selv om hun har en fireårs kontrakt som stipendiat ved NTNU, må visumet fornyes årlig. Det tar to til fire måneder hver gang. Dehghan synes det er frustrerende, og at det virker unødig byråkratisk siden kontrakten er grunnen til at hun er her.

- Det tar lang tid, hver gang. Det legger begrensninger på oss. Tar oppmerksomhet og energi vekk fra ting som er viktigere å fokusere på. Jeg vet ikke om det tar like lang tid for folk fra andre land, men jeg har andre iranske venner som opplever akkurat det samme, sier hun.

Ekstra nøye

Dehghan slår fast at alt dette gjør noe med henne. Det er ikke det, at hun føler at omgivelsene følger med henne, eller opptrer med mistenksomhet. Men for sikkerhets skyld er hun ekstra omhyggelig. Rapporterer detaljert og korrekt om hva hun bruker av utstyr, når hun gjør det, og hva slags arbeid hun utfører med det.

- Jeg har en ramme jeg jobber innenfor. Ingen skal ha noe å utsette på meg. Jeg skal gjøre en god innsats, jeg respekterer regler og følger retningslinjene som er satt opp, sier hun.

Kan hende var det noen som ikke hadde rent mel i posen, men det beste hadde vært om PST kunne klargjøre saken. Det ville hindret ryktespredning, spekulasjoner og uro.

Amin Azar og Amir Soloot, stipendiater.
PST tett på NTNU
  • UA har i flere artikler berørt Politiets Sikkerhetstjeneste i Sør-Trøndelag og tjenestens befatning med NTNU.
  • PST følger en rekke institusjoner, men det store teknologimiljøet gjør at NTNU er blant de miljøer som følges tettest.
  • Bakgrunnen er at disse miljøene kan tilrekke seg personer fra nasjoner som har befatning med masseødeleggelsesvåpen.
  • Omlag to tredeler av stipendiatene ved NTNU kommer fra land utenfor Norge.
  • På toppen av PSTs bekymringsliste ligger Iran, deretter følger Nord-Korea, Syria, Pakistan, India og Israel.
  • I høstsemesteret i fjor var det 42 studenter fra Iran. 30 av disse studerte teknologiske fag.
  • Det var 48 studenter hjemmehørende i Pakistan. 38 av disse var innrullert ved teknologiske studieretninger.
  • Det var i alt 23 studenter fra India. 11 av disse studerte teknologiske fag.
Utfordrende. Roya Dehghan mener det er utfordrende å legge begrensninger på overføring av kunnskap. - I feil hender kan mange typer kunnskap på ulike fagfelt bli misbrukt, sier hun.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Utfordrende. Roya Dehghan mener det er utfordrende å legge begrensninger på overføring av kunnskap. - I feil hender kan mange typer kunnskap på ulike fagfelt bli misbrukt, sier hun. Foto: Sølvi W. Normannsen

Regimekritikk. Iranske studenter i Trondheim arrangerte møter under regimets jubiléum for revolusjonen.

Regimekritikk. Iranske studenter i Trondheim arrangerte møter under regimets jubiléum for revolusjonen.

Relaterte artikler

Stenger iranere ute

Det akademiske filteret som skal hindre kunnskapsoverføring av sensitiv teknologi til Iran, har effekt: Antall nye iranske phd-er ved NTNU har sunket fra 39 til 3.

PST tett på NTNU

Det store teknologimiljøet gjør at NTNU følges tett av Politiets Sikkerhetstjeneste. Årsaken er faren for spionasje og overføring av kunnskap som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Filter mot farlige studenter

Utenriksdepartementet (UD) arbeider i disse dager med en vær-varsomliste over kunnskap som ikke bør falle i gale hender. Men listen kan bli holdt hemmelig.

Vanskelig arbeid med klare regler

Norge mangler retningslinjer for hvordan kunnskapsoverføring til utenlandske studenter og forskere skal kontrolleres. Det jobbes med et nytt regelverk, men det ligger store utfordringer i skjæringspunktet mellom akademisk frihet og sikkerhetspolitikk.

PST-kontakt skapte uro

NTNUS organisasjonsdirektør Trond Singsaas gjør det klart at det er et ufravikelig prinsipp for NTNU at alle ansatte, uavhengig av bakgrunn, sikres de samme plikter og rettigheter. Samtidig ser han behov for retningslinjer for saker der personalpolitikk krysser sikkerhetspolitikk.

Forpliktet til sanksjoner

Fra nyttår fikk UDI myndighet til å avslå enkelte oppholdssøknader direkte. Justis- og beredskapsdepartementet følger med på «iranersaken» og vurderer regelverket fortløpende.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg