Flere protesterer nå mot det de mener er en rasering av fagtilbudet for siv.ing-studentene. FUS (Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen) foreslår å blokkere Gløshaugen-studentenes muligheter til å ta språkkurs som det obligatoriske "perspektivemne” i fjerde semester. I stedet for språk eller andre emner vil de at alle teknologistudenter skal kurses i Teknologiledelse.



- FUS's forslag er en katastrofe, sier Lars Alexander Holdaas, student på datateknikk.

Sammen med Fredrik Persen Fostvedt tar han dette semesteret 7,5 studiepoeng i japansk, som obligatorisk perspektivemne. Målet er å lære seg nok til å spørre om veien og orientere seg i det japanske samfunnet.



Gjelder 600 studenter

Hvert semester er det rundt 600 studenter fra Gløshaugen som tar 7, 5 studiepoeng i språk, som ”perspektivemne”. Innbakt i NTNUs bacherlornivå ligger krav om tre fellesemner: Ex.phil. og Ex.fac første semester – og et Perspektivemne 4. semester. I en spørreundersøkelse sa 76 prosent av teknologistudentene at de tar språkfag fordi de tror de vil få bruk for språket senere, til videre studier eller jobb.



Ett år i Japan

Datateknikkstudentene Holdaas og Fostvedt håper på ett års utveksling til Tokyo Institute of Technology, senere kanskje jobb i Japan, eller i et firma som gjør business med Japan.

- Siv.ing-linja er smal nok, sier de to, som mener ekstra språkkunnskaper alltid vil være en fordel.

- Særlig for teknologifagene. Mye teknologi kommer for eksempel fra Japan, sier Persen Fostvedt.

Begge er kritisk til å kutte språkkursene, både fordi det griper inn i studentenes valgfrihet og fordi det lukker mulighetene for internasjonalisering underveis og etter studiene.

- Dessuten er teknologiledelse allerede et obligatorisk fag for oss, sier Holdaas.





Tverrfaglighet og internasjonalisering

- Dette er svært synd, sier Ingvald Sivertsen, leder ved Institutt for moderne fremmedspråk.

- Språkkursene hører med på et universitet med internasjonalisering og tverrfaglighet som fanesaker. Dette er viktig kompetanse for siv.ingene, sier Sivertsen.



Realfagsstudenter har de siste årene valgt mellom Fransk, Tysk, Italiensk, spansk, Japansk og rumensk, på to forskjellige nivå. Men nå er det kanskje slutt, og både underskriftskampanjer og støttegruppe på facebook er på vei.



Ny studieforskrift

På styremøte 14. september vedtok styret en endring i studieforskriftene.

Før het det at perspektivemnene skulle være ”et emne som representerer en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er tatt opp til”.

I NTNUs nye studieforskrift, som gjelder fra og med studieåret 2011/12, heter det at perspektivemnene skal ”ha et faglig perspektiv ut over studieprogrammets hovedprofil”.



- En sabotering

Dagen etter vedtok FUS en innsnevring i siv.ing.-studentenes valgmuligheter. Nå skal alle 17 utdanningene velge ett emne, nemlig Teknologiledelse 1, som allerede er et obligatorisk emne gitt i 4.-5. semester av Instititt for industriell økonomi og teknologiledelse. Det er FUS som gir råd til rektor, som vedtar nye ordninger for studieprogrammene.

- Å ta et av emnene som allerede er en del av utdanningene virker for meg som en sabotering av tanken bak perspektivemnene, sier Ingvald Sivertsen.



Bekymret for oppsigelser

- Vi har vært stolte over å kunne levere disse språkkursene og dermed bidra inn i NTNUs hovedprofil. Det vil vi gjerne fortsette med, sier Sivertsen.

Hvis FUS’ forslag følges, taper instituttet rundt 600 studenter.

- Jeg er bekymret. Det er fare for at det miljøet vi har bygget opp for å serve Gløshaugen-studentene nå raseres, sier Sivertsen



Språk som ”komplementæremne”

Mandag hadde FUS møte med HF-fakultetet. Om alle teknologistudentene skal ha teknologiledelse som perspektivemne, kan kanskje språk snikes inn andre steder i utdanningen? På møtet ble det foreslått flere emner som kan inngå i siv.ing-utdanningens to ikke-teknologiske komplementære emner.

Den endelige listen for fag som kan velges her vil bli vedtatt 27. oktober. Så langt står omtrent 30 fag innenfor åtte fastlagte tema på listen. Siste tema er ”Internasjonalisering, inkludert språk og kulturkunnskap”.

- Her er det meldt inn ett avansert kurs i ingeniørfaglig kommunikasjon på engelsk, sier sier Åge Søsveen, seniorrådgiver i studieavdelingen med spesielt ansvar for siv.ing-utdanningen.

Verken japansk, tysk, fransk, italiensk, spansk, rumensk eller kinesisk står på listen.

- Ikke relevant nok

- Basisemnene slik de har blitt kjørt til nå holder ikke nivå, sier Søsveen, som vil unngå overlapp fra språkopplæringen på videregående skole. Han er ikke uenig i at språk er viktig, men mener kursene må tilpasses siv.ing.-studiene. I løpet av de neste ukene skal FUS vurdere de forslagene som fakultenene har kommet med for å finne ut hva som kan være relevant innenfor siv.ing-utdanningens komplementæremner.

Hva med japansk, som dette semesteret har 50 studenter fra Gløshaugen?

- Japansk er foreløpig ikke tatt inn som relevant nok. Men vi er inne i en prosess hvor vi diskuterer hva et perspektivemne er, hva et komplementæremne er - og hva vi kan godta som relevant og viktig nok til å få plass i siv.ing-utdanningen, sier Søsveen.

Studenttinget stresser språk

- Det er veldig synd at 600 studenter ikke får muligheten til å ta språk til neste år, sier Amund Aarvelta, leder av Studenttinget. Han mener studentene bør ha reelle valgmuligheter og at perspektivet bør være videre enn kun ett emne for alle. Hans råd til FUS er følgende:

- Sats på språk og "soft skills" i ingeniørstudiet. Dette blir stadig viktigere i en globalisert verden.