Må ha skille mellom politikk og forskning

Samarbeidet mellom NTNU og forskningspartnere i Kina har løpt knirkefritt gjennom en høst preget av diplomatiske bølger og offisiell kinesisk avsky mot Norge. Universiteter i mellom er fredsprisen et ikke-tema, og det trekkes klare skiller mellom politikk og forskning.

Gjennom flere år har NTNUs ledelse jobbet for å få komme sterkere i inngrep med kinesiske forskningsmiljøer. Kinesiske myndighetenes handlinger i kjølvannet av fredspristildelingen minner om at landet NTNU søker mer samarbeid med, fortsatt er et totalitært regime. På spørsmål om en er nødt til å lukke øynene politisk for å sikre seg en plass på det kinesiske hurtigtoget, svarer rektor Torbjørn Digernes:

To tanker samtidig

- Nei det er ikke riktig å si. Det er offisiell norsk politikk å utvikle samarbeid med Kina. Det er undertegnet samarbeidsavtaler om forskningssamarbeid. Det er også lagt opp mekanismer gjennom for eksempel forskningsrådet for å komme i sterkere inngrep. Samtidig med dette har Norge en klar holdning til spørsmål rundt menneskerettigheter i Kina. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

Forskning –ikke fredspris

NTNU har rundt 20 rammeavtaler med kinesiske universiteter. Forskere og stabsansatt ved NTNU er så å si i daglig kontakt med samarbeidspartnere. Nylig var en delegasjon igjen i Kina, og i januar kommer besøk fra Kina hit. Det utveksles idéer og utkast til nye samarbeidsavtaler universitetene i mellom, og det planlegges felles symposium tidlig neste høst.

Når universiteter fra de to landene snakker sammen er det forskning og ikke fredspris som gjelder. På myndighetsplan er det atskillig kjøligere. Fredspristildelingen har ført til kinesiske avskyresolusjoner mot Norge. Utsendingene til klimamøtet i Cancun nekter å forholde seg norske delegater og i Kina vil TV og PC-skjermer som kan kringkaste dagens Nobelseremoni gå i svart.

Må trekke skiller

- Vi har hyppig kontakt, men fredsprisen er et ikke-tema, sier Nina Sindre, seniorrådgiver i Stab for forskning og nyskaping ved NTNU.

NTNUs holdning gjennom hele høsten har vært at det skal være ”business as usual”.

- Vi tar ikke opp dette, og de gjør heller ikke det. Vi merker lite og ingenting til at det ellers er anstrengt, sier Sindre, som jobber spesielt med internasjonale satsinger.

Rådgiveren sier at det skilles klart mellom politikk og forskning, og mener det må være slik. Forskningsmiljøene samarbeider om tema som gjerne inneholder idéelle og gode mål for menneskeheten. Det handler om å finne gode løsninger på vår tids store utfordringer.

Sammen om idéelle mål

- Det er det som er vår innfallsvinkel. Vi kan ikke politisere samarbeidet. Det handler om å jobbe sammen om idéelle mål, enten det er løsninger på energikrisen, klimakrisen, eller spørsmål om ren energi. Vi har også samarbeid som går på velferdsforskning, og har hatt besøk av kinesiske fagmiljøer som ønsker å lære av den norske velferdsstaten og se på den norske velferdsmodellen, sier Sindre.

Fire dagers usikkerhet

UA skrev i går om de tre Joint Research Center-avtalene med Kina som nå har fått 2,3 millioner kroner fra Forskningsrådet.

LES MER: Utløser Kina-millioner

Meldingen om at årets fredspris skulle tildeles den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo kom fredag 8. september i år. Det var bare dager før fristen om å søke Forskningsrådet om oppstartsmidler til samarbeid med Kina gikk ut. I følge Nina Sindre var usikkerheten var stor på begge sider i helgen som fulgte, men kineserne fylte ut sin del av søknadene innen fristen og nylig kom pengene. Professor Hans Jørgen Roven sa til UA i går at han, ut fra sin kjennskap til Kina, hadde formidlet at han personlig var i mot tildelingen av fredsprisen til Liu Xiabo.

Professor Arne Bredesen, som er sentral i JRC-senteret på ren energi, avviser å svare på spørsmål rundt fredsprisen.

Tolker tildeling

Fra NTNUs side merker man seg at National Science Foundation of China (NSFC) har lagt like mye forskningsmidler i potten som forskningsrådet i Norge har gjort. Dette tolkes som et signal om at også det offisielle Kina ønsker å videreføre forskningssamarbeidet. Representanter for NSFC kommer også til NTNU neste år.

- Vi har inngått JRC-avtaler med toppuniversiteter. De har gode og tunge fagmiljø som vi har stort utbytte av å samarbeide med. Vi har utellukkende et faglig fokus på de utfordringene vi skal løse sammen, enten det er på CO2-fangst og lagring, fornybar energi, materialer eller velferd, sier Nina Sindre.

Driver ikke utenrikspolitikk

Rektor Torbørn Digernes sier at NTNU ikke driver med utenrikspolitikk, og at universitetet som institusjon ikke har noen offisiell holdning til valget av fredsprisvinner.

- Det jeg har sagt om dette er at vi har stor respekt for Nobelkomitéens arbeid. De er en uavhengig instans som gjør sine vurderinger og legger dem til grunn for tildelingen. Som rektor har ikke jeg noen politiske synspunkter eller vurderinger rundt dette som jeg vil legge ut i offentligheten på vegne av NTNU, sier Digernes.

Ikke alle lik oss

I går ettermiddag satte han seg på flyet til Oslo. Der skal han, tradisjonen tro, både være gjest under Nobelseremoni og middag. Nobelkonserten vil han også få med seg.

NTNUs rektor mener at så lenge den norske staten kan skille mellom politikk og økonomisk- eller andre former for samhandling, kan også et universitet gjøre det.

- Som nasjon står vi sterkt på å fremme menneskerettigheter, samtidig som vi utvikler samarbeid. Dessuten; Om vi skulle kreve at alle vi samarbeider med skulle opptre akkurat i tråd med de normer og verdier vi har selv, så blir det ikke alt for mange igjen å snakke med, sier han.

Registrerer ulike syn

Digernes gjentar at det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Han viser også til NTNUs strategiplan for det neste tiåret som snart skal ut på høring. Der heter det blant annet at NTNU skal engasjere seg og bidra til å løse verdenssamfunnets store ufordringer innen energi, klima, miljø, helse, velferd, menneskerettigheter og sameksistens på tvers av kulturer.

- Vi vet også at det er en diskusjon der ute om hvorvidt fredspristildelingen er med på å hemme eller fremme menneskerettigheter. Det er ulike synspunkter på dette, men vi velger altså ikke å gå inn i den, sier NTNUs rektor.

Følger den offisielle linjen. - Det er offisiell norsk politikk å utvikle samarbeid med Kina. Samtidig har Norge en klar holdning til spørsmål rundt menneskerettigheter. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, sier rektor Torbjørn Digernes, som her hilser på H.K.H. Kronprins Haakon under verdensutstillingen i Kina tidligere i år.
(Foto: Tore Oksholen)

Følger den offisielle linjen. - Det er offisiell norsk politikk å utvikle samarbeid med Kina. Samtidig har Norge en klar holdning til spørsmål rundt menneskerettigheter. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, sier rektor Torbjørn Digernes, som her hilser på H.K.H. Kronprins Haakon under verdensutstillingen i Kina tidligere i år. Foto: Tore Oksholen

Om vi skulle kreve at alle vi samarbeider med skulle opptre akkurat i tråd med de normer og verdier vi har selv, så blir det ikke alt for mange igjen å snakke med

Torbjørn Digernes, NTNU-rektor
Business as usual. Forskere og stabsansatt ved NTNU er så å si i daglig kontakt med kinesiske samarbeidspartnere, blant annet ved Shanghai Jiao Tong University.
(Foto: Wikipedia)

Business as usual. Forskere og stabsansatt ved NTNU er så å si i daglig kontakt med kinesiske samarbeidspartnere, blant annet ved Shanghai Jiao Tong University. Foto: Wikipedia

Døråpner. Rektorene Torbjørn Digernes og Zhang Jie ved NTNU og Jiao Tong signerer samarbeidsavtale våren 2010.
(Foto: Tore Oksholen)

Døråpner. Rektorene Torbjørn Digernes og Zhang Jie ved NTNU og Jiao Tong signerer samarbeidsavtale våren 2010. Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Utløser millioner til Kinasamarbeid

Samtidig som Nobelkomitéen får en iskald kinesisk skulder for årets fredspris, kvitterer Forskningsrådet ut seks millioner kroner til samarbeid med kinesiske universiteter.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Foreslår forskerkutt og elitesatsing i SSB

Et utvalg foreslår å kutte kraftig i forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Debatt om hvordan skape ett NTNU-miljø i tre byer

Studenttinget ved NTNU inviterer til nyskapingen Universitetskonferansen 2017 i Ålesund 1. mars.

NTL frykter karriereløp vil styre mer av forskningen

I en ny rapport anbefales det at NTNU tar i bruk stillingsløpene «dosentløpet» og «professorløpet». Det skaper bekymring hos tillitsvalgte.

500 år på 500 minutter:

Aarebrot feirer 70 år og varsler nytt stunt

UiB-professoren er Norges mest kjente foreleser, og i dag fyller han 70 år. Frank Aarebrot benytter anledningen til å presentere et nytt NRK-prosjekt.