RSS: Abonner på siste nytt
Entreprenørskap er fortsatt nærmest upløyd mark innen humaniora og samfunnsvitenskapene. Det prøver Det humanistiske fakultet å gjøre noe med. Dekan Kathrine Skretting skulle gjerne sett flere nyskapinger á la spillselskapet Ablemagic og deres ´tisu-figurer.
Vi ønsker å bevisstgjøre studentene på kompetansen de har og hvordan den kan brukes. De kan bestandig mer enn de tror selv.
Stig Kvaal, førsteamanuensis.
Samfunnets sysselsetting, næringsliv og forbruk er i rask endring. Kultusektoren vokser, opplevelsesnæringene skyter fart. Minnesmerker avdekkes, historiebaserte attraksjoner rendyrkes. Vi dyrker matkultur, film, musikk, dans og litteratur som aldri før. I 2008 brukte norske familier like mye penger på kultur og fritid som på mat.
- Alt dette gir potensiale for økt vitenentreprenørskap innen humaniora og samfunnsvitenskap, mener Kathrine Skretting.
Hun er dekan ved Det humanistiske fakultet (HF), som nå vil gjøre mer for å fem flere vitenentreprenører til å utnytte de nye mulighetene.
- Mye av dette skjer i offentlig sektor. Den er stor og vil fortsette å være stor i Norge. Men den trenger innovasjon, og humaniora og samfunnsvitenskap har viktige bidrag, mener Skretting.
Klimakvoter og dataspill
Fakultetet håper flere kan gjøre som Ablemagic-gründer Nina Fjelnset, som ha bakgrunn fra drama og teater ved NTNU. Med sin kompetanse på rollespill, dramaturgi og estetikk gikk hun i partnerskap med Jan Erik Wold, som har kompetanse på mobilteknologi. I 2007 startet de spillutviklingsselskapet Ablemagic, som nå har fire ansatte. Wold kaller det en superkombinasjon.
- Vi teknologer blir ofte litt fanget i teknologisporet og innsnevret i tankegangen. Nina tenker helt annerledes, og er ikke begrenset av teknologien. Det gir et veldig energisk og kreativt samspill, sier Wold. Onlinespillet de utvikler er et multiplattform rollespill. Spillfigurene kalles ”`tisu”, og kommer fra ulike verdener. Disse blir invadert og tisu-ene fortært.
Også kunsthistoriker Eva Furseth så forretningsmuligheter i sin egen viten, og startet Kunstkontoret as for drøyt to år siden. En annen vitenentreprenør er Jørund Buen, gründeren bak selskapet Point Carbon. Han kommer fra HF-fakultetet, og var den første som solgte klimakvoter. Nå har selskapet avdelinger i et titalls land.
Styrker arbeidslivstilknytning
Dekan Kathrine Skretting en har verken noen storstilt programerklæring eller øremerkede midler til å løfte vitenentreprenørskap videre.
- Vi starter i en ende, og tar steg for steg. Vi bygger på den kunnskapen vi har, og måten vi driver fag på, sier dekanen.
Arbeidslivstilknytningen til studentene skal styrkes. Den omdiskuterte bachelorgraden skal strammes opp, blant annet med en avsluttende oppgave. Den skal rettes enten mot behov i arbeidslivet, eller mot mastergradsstudier. En arbeidsgruppe er nedsatt for å gjøre mastergraden mer arbeidslivsrelevant. Oppgaven skal bli kortere, og studiepoengene som spares brukes til å tilby opplæring i prosjektarbeid.. Planen er at flere masteroppgaver kan gjøres i samarbeid med en bedrift. Det er tidlig i prosessen, men entreprenørskap og arbeidslivstilknytning blir mer vektlagt.
Ny teknologi –mentale utfordringer
Førsteamanuensis Stig Kvaal ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier er med i arbeidsgruppen og fagansvarlig for emnet Humanister i praksis.
-Hovedmålet vårt er ikke entreprenørskap i seg selv. Vi ønsker å bevisstgjøre studentene på kompetansen de har og hvordan den kan brukes. De kan bestandig mer enn de tror selv, sier han.
Når ny teknologi innføres, følger gjerne ikke-teknologiske utfordringer med. Ett eksempel er nye, globale miljøkrav og utvikling av bærekraftige energiformer. Enten det er nye kraftlinjer, vindmøller til lands eller til vanns: Folk berøres. Nyvinninger møtes ofte med lokale protester som setter premisser for utviklingen.
- Høyteknologi fører ofte med seg behov for forståelse. Hvordan skal man jobbe i et marked for å få gjennomslag? Sosial og kulturell kompetanse er viktig for å lykkes. Samfunnsvitere og humanister forstår arbeidsprosesser. De kan kommunikasjon, og kan se hvilke faktorer som legger betingelser for kommunikasjon, mener dekan Kathrine Skretting.
Eierskap til begreper
Hun påpeker at viktige ord som nyskaping, innovasjon og entreprenørskap synes å være eid av naturvitenskap og teknologi.
-Innovasjon er fortsatt i alt for stor grad koblet til oppfinnelser, patenter, ny teknologi, ny medisin eller nye produkter i eksisterende næringsliv. Men entreprenørskap angår i høy grad også forhold som kultur og opplevelse, understreker Kathrine Skretting.
LES MER: Kunsten å være sin egen forretning.
