Fagerberg-utvalgets rapport

- Mistillit til forskere

Fagerberg-utvalgets ferske rapport om det norske forskningssystemet møter motbør fra flere hold. Forskerforbundet mener utvalget uttrykker mistillit til ansatte i sektoren, mens Norges forskningsråd mener det ikke gir svar på de viktigste spørsmålene.

- Fagerbergutvalget uttrykker mistillit til ansatte i universitets- og høgskolesektoren når de påstår at ansatte ikke bidrar med forskningsresultater, mener Forskerforbundet.

Fagerberg-utvalget la i går fram sin rapport om hvordan man bør måle norsk forskning, og om norske universiteter og høyskoler utnytter sine offentlig bevilgede milliarder på optimal måte. Et samstemmig utvalg går inn for ulike tiltak for å lage et ”åpnere forskningssystem”, fra mindre temastyrte satsinger til flere frie konkurransearenaer.



Krasjer med Forskerforbundet

De foreslåtte tiltakene drukner imidlertid på grunn av en anbefaling til institusjonene, som ikke engang er et av de foreslåtte tiltakene: Den går på å tildele forskningstid basert på innsats og resultater. Dermed utfordrer utvalget et av de viktigste prinsippene for norske universitetsforskere – 50/50-fordelingen av arbeidstid mellom forskning og undervisning.

- Jeg synes 50/50 mellom forskning og undervisning er et godt utgangspunkt, men undersøkelser viser at det ikke er alle som lever opp til dette, sier utvalgsleder og professor Jan Fagerberg.

Fagerberg har ikke synspunkter på hvordan fagforeningene vil stille seg til dette, men mener det er tradisjon blant partene i norsk arbeidsliv for at ”jobben skal gjøres”.

- Mye avhenger av hvordan dette blir gjort lokalt på institusjonene, men slik jeg ser det er dette noe som både arbeidsgiver og tilsatte burde være tjent med, sier Fagerberg.

Forskerforbundet på sin side, ser det ikke slik. Tjenestemannsorganisasjonen mener Fagerberg-utvalget med dette forslaget uttrykker mistillit til tusener av forskere rundt omkring på statlige universiteter og høyskoler. Problemet med manglende forskningsproduksjon er svekkede arbeidsbetingelser, mener fagforeningen.

- Fratar ansatte forskningsretten

Leder Bjarne Hodne peker på tidsbruksundersøkelser hvor 80 prosent av forskerne responderer med at de ikke har tilstrekkelig tid til FoU innenfor ordinær arbeidstid.

- Fagerbergutvalget uttrykker mistillit til ansatte i universitets- og høgskolesektoren når de påstår at ansatte ikke bidrar med forskningsresultater. Forskerforbundet er helt uenig med utvalget når de vil ta fra ansatte forskningsretten, tolker Bjarne Hodne utvalgets anbefaling gjennom en pressemelding.

Norges forskningsråds leder Arvid Hallén er heller ikke begeistret.

- Fagerbergutvalgets rapport er interessant, men bringer ikke debatten om norsk forskning særlig videre. Den besvarer ikke hovedspørsmålet om hvordan vi kan “måle med mening”, sier Hallén i en kommentar til rapporten.

LES MER: Besvarer ikke hovedspørsmålet

- Innenfor institusjonens fullmakt

Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve sier individuell tildeling av forskningstid er helt opp til institusjonene selv, og ikke er noe KD legger seg oppi.

- Det ligger innenfor fullmakten til universitetene og de statlige høyskole å bestemme dette selv. De har denne retten, og noen av dem benytter seg av den allerede. Faktisk er det bare de fire gamle breddeuniversitetene som gjennomfører 50/50-prinsippet, sier Lekve.

Han mener det eksisterer et behov for en bedre oversikt om hvem som produserer, og hvem som ikke gjør det.

- Departementet mener en aktiv forskningsledelse bør ha en viss oversikt. Den bør blant annet være i stand til å oppdage når ansatte har en lav produksjon over tid. Det er heller ikke noe moro for en forsker å ikke kunne levere.

Fagerberg-rapporten går nå ut på bred høring. En høringsfrist ligger antakelig fire til seks måneder fram i tid.

NTNU-medlem på linje med Fagerberg

NTNU har vært representert i utvalget gjennom professor Astrid Lægreid og NTNUs eksterne styremedlem Ådne Cappelen.

- Det er full enighet i utvalget om at publiseringsdata bør være et av kriteriene som institusjonene skal legge vekt på ved tildeling av forskningsressurser. Ressurser i denne sammenhengen kan dreie seg om forskningstid, men også om utstyr, permisjoner eller driftsmidler. Vi mener det er meningsfullt for institusjonene å skaffe seg oversikt over publiseringsdata og andre forskningsresultater på individnivå. Dette gjelder også på NTNU, sier professor Astrid Lægreid, tidligere prorektor ved NTNU.

Det var heller ingen dissens blant utvalgets medlemmer om anbefalingen om individuell fordeling av forskningstid.

- Institusjonene bør bruke slike oversikter til å fordele forskningstid. Dette kan bety at noen forskere kan få mer forskningstid mens andre får mer undervisningstid, mener Astrid Lægreid og tilføyer:

- Man kan godt tenke seg situasjoner hvor institusjonen velger å tildele ekstra forskningsressurser til ansatte med et lavt nivå av forskningsresultater.



Norge kommer dårlig ut i statistikken

Norsk forskningsproduktivitet ligger godt etter gjennomsnittet av landene Fagerberg-utvalget har sammenlignet med. Kvaliteten på det som publiseres er heller ikke like god i Norge, målt etter siteringsindekser. Norge kommer forholdsvis dårligere ut på forskerutdanning (doktorgrader), uttelling på EU-prosjekter, og på graden av samarbeid med næringslivet.

Riktignok er det store forskjeller mellom institusjonene – ikke minst mellom nye og ”gamle” universiteter, og mellom universiteter og høyskoler.

Samtidig tyder internasjonale undersøkelser på at norske forskere jevnt over har like mye tid til forskning som sine utenlandske kolleger. Andre analyser viser at det ikke er særlig sammenheng mellom forskningstid og antall publikasjoner, i følge rapporten.

Utvalget har dermed konkludert med et spørsmål, nemlig om hva norske forskere gjør i den arbeidstiden som er stilt til rådighet for forskning.

En av fem forsker ikke i Tromsø

Dårlig utnyttelse av denne tiden kan være kilde til ineffektivitet. Tidligere i år skrev Aftenposten at en av fem forskere ved Universitetet i Tromsø ikke hadde et eneste publiseringspoeng målt over en fireårsperiode. 75 prosent av publiseringspoengene kommer fra 25 prosent av forskerne. Tromsø-rektor Jarle Aarbakke tvilte på at situasjonen var vesentlig annerledes ved de andre universitetene.

Det er imidlertid dårlig med data på individnivå blant offentlig ansatte forskere. Tromsø-tallene fremkom som del av Fagerberg-utvalgets research. Problemet var at mange institusjoner, deriblant NTNU, ikke produserte denne typen statistikk.

Det er dårlig ressursutnyttelse å ikke ha slike individdata på institusjonen, mener utvalget.

Allerede gryende tiltak

Universitetene i Agder og i Tromsø har gått lengst i denne retningen. Agder tildeler allerede forskningstid etter oppnådde publiseringsresultater. Universitetsstyret i Tromsø vedtok i fjor å stramme inn på adgangen til forskningspermisjon etter fire års opptjeningstid: Nå må forskerne vise til publisering i løpet av denne fireårsperioden for å komme i betraktning.

Rapport møter motbør. Nå skal Fagerberg-utvalgets anbefalinger ut på en bred høring i UoH-sektoren.
(Foto: Wordly.com)

Rapport møter motbør. Nå skal Fagerberg-utvalgets anbefalinger ut på en bred høring i UoH-sektoren. Foto: Wordly.com

Problem. - Mangel på tid til forskning er problemet, mener leder av Forskerforbundet, Bjarne Hodne.

Problem. - Mangel på tid til forskning er problemet, mener leder av Forskerforbundet, Bjarne Hodne.

Oversikt. - Institusjonene bør skaffe seg en viss oversikt over hvem som publiserer, mener politisk rådgiver i KD, Kyrre Lekve.
(Foto: Sigurdsøn, Bjørn)

Oversikt. - Institusjonene bør skaffe seg en viss oversikt over hvem som publiserer, mener politisk rådgiver i KD, Kyrre Lekve. Foto: Sigurdsøn, Bjørn

Relaterte artikler

Fagerberg-utvalet:

Vil redusera forskingstida for ineffektive forskarar

Det bør vurderast om dei forskarane som publiserer lite eller ingenting i løpet av ein fireårsperiode skal få redusert den delen av arbeidstida som er øyremerkt forsking. Aktive forskarar bør samtidig få naudsynte driftsmidlar til forskinga si frå universiteta og høgskulane.

Kritiske innvendinger til Fagerbergutvalget

Fagerbergutvalget får det glatte lag av NTNU på flere punkter. Rektor Torbjørn Digernes og prorektor for forskning Kari Melby savner mer inngående analyser, og er direkte uenig i flere av utvalgets situasjonsbeskrivelser.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

VG: Iselin Nybø kan bli ny kunnskapsminister

Nybø var nestleder i Stortingets utdanningskomite fram til valget i fjor.

Jenteprosjektet Ada:

9 av 10 søkte seg til NTNU

Hele 89 prosent av dem som gikk i 3.-klasse på videregående skole da de deltok på Teknologicampen i 2015 søkte seg til NTNU. Nå skal Teknologicampen og Jentedagen slås sammen til Teknologiuka.

Sturla Søpstad fikk en idé. Det førte til bonus

For første gang skal NTNU gi de administrativt ansatte bonus. Hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad i NTL har lenge jobbet for at dette skulle bli noe av.

Kunst på campus

Landets største fagmiljø for skapende disipliner og kunstfag trenger lokaler, skriver Jørgen Langdalen, leder for Institutt for musikk.