Ny internasjonal handlingsplan for NTNU:

Norden tones ned - Kina løftes fram

Samarbeidet med universiteter i Norden, India, Japan og utviklingsland blir ikke prioritert i NTNUs nye internasjonale handlingsplan. Universitets aller viktigste samarbeidspartnere i årene som kommer, ligger i Kina og Europa.

NTNU gir to områder hovedprioritet når det internasjonale samarbeidet skal styrkes de neste tre årene: Deltakelse i det europeiske utdannings-, forsknings-, og innovasjonsområdet, samt samarbeid med kinesiske kunnskapsinstitusjoner.

Velger vekk

Selv om det kan ligge uutnyttet potensiale i det nordiske samarbeidet, vurderes det ikke som aktuelt å løfte fram Norden i den internasjonale handlingsplanen. Også samarbeidet med Japan vurderes som viktig, men institusjonelle grep for å styrke det nå er uaktuelt. Heller ikke samarbeid med utviklingsland er det aktuelt å løfte fram nå.

Selv om noen av verdens beste forsknings- og utdanningsinstitusjoner befinner seg i India, er samarbeidet for de fleste fagområder i en for tidlig fase til at landet blir prioritert i handlingsplanen for 2011-14.

Planen skal vedtas torsdag denne uken, når NTNUs styre avholder sin sedvanlige oppstartsamling på Jægtvolden. Den skal være et redskap for å nå målene som er felt ned i universitetets strategi “Kunnskap for en bedre verden” og for deltakelse i den globale kunnskapsutviklingen.

Ambisiøs plan

I et tyve siders notat gjør rektor Torbjørn Digernes rede for bakgrunn og begrunnelse for føringene som foreslås i det han beskriver som en ambisiøs plan. Her heter det at mulighetene for deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet aldri har vært større, samtidig har konkurransen i kunnskapsmarkedet aldri vært tøffere. Digernes omtaler tiden vi er inne i som et taktskifte i internasjonalt samarbeid, og mener dette får betydning for planen.

Et overordnet mål er å gjøre en mer systematisk kobling av utdanning, forsking og innovasjon i de europeiske samarbeidsrelasjonene. NTNU sentralt skal stille økonomiske og administrative ressurser til rådighet for fagmiljøer som vil søke deltakelse i Erasmus Mundus-programmene. Et mål er at NTNU løpende deltar i 5-7 EM-programmer. Tallet i dag er fire.

NTNUs deltakelse i EUs 7. rammeprogram skal økes, og det skal jobbes med posisjoneringen frem mot neste rammeprogram. Det er fortsatt en hovedutfordring at kvaliteten på søknadene fra NTNU er for dårlig. Alt for mange når ikke “threshold”, som er terskelverdien for å bli vurdert for finansiering. Deltakelsen i utviklingen av felleseuropeiske forsknings- og innovasjonsområdet ERA og utdanningsområdet EEA skal styrkes.

Mer Kina

Kina vurderes som en av verdens viktigste forsknings-, utdannings-, og innovasjonsnasjoner. Landet rangeres allerede som nummer to i det globale kunnskapssamfunnet etter USA, og antas å passere amerikanerne i løpet av et par år når det gjelder publiseringsvolum.

NTNU har i dag samarbeidsavtaler med 25 kinesiske universiteter, og faggrupper ved alle fakulteter har samarbeidsavtaler med kinesiske fagmiljøer. Universitetet har fått stor oppmerksomhet for Kina-samarbeidet både i inn- og utland, og spesielt etableringen av felles forskningssentre (Joint Research Centres) er blitt lagt merke til.

Ett av tiltakene som skal styrke samkvemmet med Kina, er at fakultetene skal utforme langsiktige planer for utvikling av samarbeidsrelasjoner. De fire JRC´ene skal utvikles videre.

Mer mobilitet

Økt mobilitet både for forskere og studenter er et annet prioritert felt. Det er et mål at innen 2014 skal minst 40 prosent av NTNUs gradsstudenter oppholde seg i minst ett semester ved et godt internasjonalt lærested. Det tilsvarer nesten en dobling i forhold til i dag.

Videre skal alle NTNUs vitenskapelig ansatte ha faglige utenlandsopphold. Ressurser til det skal gjøres tilgjengelig, og ved vurdering av søknader for forskningstermin skal plan for internasjonalisering være et kriterium. NTNU skal også ha en mer aktiv politikk for å rekruttere gode utenlandske forskere. I tillegg skal alle NTNUs ph.d.-kandidater knyttes til internasjonale prosjekter eller nettverk. Innen 2014 skal 25 prosent av kandidatene ha et lengre forskningsopphold i et godt utenlandsk fagmiljø som del av ph.d.-perioden.

Krever ressurser

Planen er ambisiøs – og krever både økte ressurser og mulige organisatoriske endringer. Rektor lover å følge opp de økonomiske konsekvensene i neste periodes budsjett. Strategiske midler til dette økes sentralt, og ved fakultetene skal de øremerkes internasjonalisering.

Ambisjonen er “at internasjonalisering integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer. Internasjonalisering skal finnes i alle ordinære studieprogrammer, i alle forskningsaktiviteter og i innovasjons- og nyskapingsinitiativer”, heter det.

Mangler oversikt

Når det gjelder dagens situasjonsbeskrivelser av mobiliteten ved NTNU, bærer den preg av at NTNU mangler data på flere felt. Det finnes ingen oversikt som viser i hvilken grad de utenlandske studentene som kommer til NTNU kommer som følge av en etablert faglig samarbeidsrelasjon.

Det er videre en nasjonal utfordring at for få norske forskere er villige til å ta lengre utenlandsopphold. Data for hvor mobile ansatte ved NTNU er, er av varierende kvalitet. Det finnes heller ikke statistikker som viser i hvilken grad post.docs deltar i internasjonalisering.

Vil ha mer. Rektorene Torbjørn Digernes og Zhang Jie ved NTNU og Jiao Tong signerer samarbeidsavtale våren 2010.Nå vil Digernes ha mer og sterkere samarbeid med Kina.
(Foto: Tore Oksholen)

Vil ha mer. Rektorene Torbjørn Digernes og Zhang Jie ved NTNU og Jiao Tong signerer samarbeidsavtale våren 2010.Nå vil Digernes ha mer og sterkere samarbeid med Kina. Foto: Tore Oksholen

Innen 2014 skal minst 40 prosent av NTNUs gradsstudenter oppholde seg i minst ett semester ved et godt internasjonalt lærested.

NTNUs handlingsplan
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil fjerne skoleeksamen

Jonas Persson mener debatten om automatisk begrunnelse dreier seg om å behandle symptomer heller enn sykdommen selv. Han etterlyser en debatt om vurderingsformer.

Full utrykning på NTNU etter eksplosjon på laboratorium

Ingen skal være skadd etter et uhell med salpetersyre ved Institutt for materialteknologi.

Mørke personligheter trekkes til disse fagene

Personer med ”mørkere” og ”lysere” personlighetsdrag trekkes til ulkes studier, konkluderer en dansk undersøkelse.

– Vanskeligere å jukse på digital eksamen

Informatikkstudent reagerer på sikkerhetshull i digitaleksamen. Men flere ved NTNU mener papireksamen ikke nødvendigvis er sikrere enn digital eksamen.