Professor Per Morten Schiefloe trodde det var en forskjøvet aprilspøk da han denne uka fikk vite utfallet av det lokale lønnsoppgjøret.

Lønnsvinnerne i år er kvinnelige vitenskapelig ansatte. Kvinnelige professorer som er plassert i lønnstrinnene 67-72, får to trinn mer, mens kvinnelige professorer på trinnene 73-92 får ett trinn mer. Mannlige professorer i lønnstrinnene 67-73 hopper ett trinn opp.

- Dette er i strid med likestillingsloven og ulovlig, hevder Per Morten Schiefloe.

Les Schiefloes leserbrev

Ikke bra for likestilling

Shiefloe mener at det ikke er mulig å gi kvinnelige professorer lønnsopprykk uten noen form for individuell vurdering, og viser til Likestillingslovens paragraf 5.

Han siterer: “Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn.”

Schiefloe konkluderer derfor med at det er like lite lovlig å gi kvinnene i ei stillingsgruppe mer lønn fordi de er kvinner, som det vil være å gi menn lønnsopprykk fordi de er menn.

- Årets lokale lønnsoppgjør er ikke et bidrag til likestilling. Det skaper bare interessekonflikter mellom kvinnene og deres mannlige kolleger.

Nå vil han sende saken til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

- Dette stiller likestillingsarbeidet i miskreditt. Likestillingsloven er glassklar. Ikke bare er dette ulovlig, men veldig dumt, sier Per Morten Schiefloe.

Kvinner tjener mest

Statistikk fra fjorårets lønnsoppgjør viser at kvinnelige vitenskapelig ansatte ved NTNU tjener mer enn menn.

Snittlønna for en kvinnelig professor ligger nå på lønnstrinn 77,25, som utgjør rundt 665 000 kroner i året. Hun får dermed rundt 5 000 kroner mer inn på lønnskontoen enn sine mannlige kolleger, som i snitt ligger på lønnstrinn 76,96.

Men i de fleste ansattgruppene er det fortsatt menn som er lønnsledende.

Bra for rekruttering

NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir viser til at det i 2011 fortsatt er bare 123 kvinnelige professorer, mens antallet mannlige er 498.

- Jeg støtter NTNUs lønns- og personalpolitikk, og forsvarer at kvinner som gruppe skal favoriseres under dette lønnsoppgjøret. Dette kan ses på som et personalpolitisk tiltak for å rekruttere flere kvinnelige forskere, sier hun.

Likestillingsrådgiveren viser til at dette oppgjøret handler om grupper og at man ikke har forhandlet individuelt.

- Det vil bli interessant å se hva svaret fra likestillingsombudet blir, sier hun.

Betimelige synspunkt

- De synspunktene som Schiefloe tar opp, er relevante og betimelige, sier NTNUs personalsjef, Arne Kristian Hestnes.

- Vi reflekterer over de samme spørsmålene og har på eget grunnlag bestemt at vi ønsker disse spørsmålene belyst av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.