Musestille om olje-sand ved NTNU

Stadig flere krever at Statoil må trekke seg ut av oljesandprosjektet. Politikere, miljøbevegelse og representanter fra Den norske kirke deltar aktivt i debatten. Ved NTNU er det stille. Hvorfor hiver ikke forskerne seg inn i debatten om oljesand?

- Det hadde vært hyggelig om flere engasjerte seg. Jeg synes det. Jeg er ikke i tvil om at forskere ved NTNU vil tilføre debatten om oljesand noe ekstra på grunn av sine kunnskaper og sin forskning, sier tidligere NTH-rektor Inge Johansen.

I februar skrev han en kronikk i Stavanger Aftenblad sammen med tidligere FN-direktør Svein Tveitdal. Der tok de til orde for at Staten som største eier bør beordre Statoil til å avvikle oljesandprosjektet i Canada.

Johansen, som også er tidligere styreleder i Statoil, hevder at oljeproduksjon fra oljesand gir svært store klimagassutslipp som følge av at utvinninga er så energikrevende. Han mener det ikke er mulig å si at teknologiske forbedringer vil gjøre dette til et akseptabelt fossilt brensel. Til det vil utslippene bli for store.

Kunnskapen er her

Ved NTNU jobber forskere som kan belyse oljesand-debatten fra flere sider: klimagassutslipp og internasjonale forpliktelser, teknologiske løsninger for å redusere utslippene, urbefolkningas rettigheter, Statoils posisjon i samfunnet og etiske problemstillinger, for å nevne noen.

- Det er ikke bare teknologer ved NTNU heller. Vi har jo forskere innenfor humaniora og samfunnsfag også, som kunne ha noe å bidra med. Filosofer for eksempel, sier den tidligere NTH-rektoren.

Og føyer til:

- Men jeg ser også problemene forskere har med å flagge sine synspunkt utad. De oppfatter seg nok først og fremst som fagfolk, som gir uttrykk for sitt budskap gjennom sine forskningsrapporter. De føler seg nok også bundet av oppdragsgiverens ramme for sine prosjekter.

Inge Johansen har lenge vært opptatt av energi og etikk, og har skrevet bok om temaet. I perioden 1991 – 1999 var han leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi, NENT, og det var da han for alvor begynte å jobbe med etiske problemstillinger knyttet til energiforsyning.

Tause akademikere

Olje- og energiminister Ola Borten Moe etterlyste i fjor høst mer engasjement fra akademikerne i det offentlige ordskiftet. Han mente for mye av debatten er overlatt til miljøbevegelsen.

- Det har vært litt for stille fra akademikerne. Altfor få har for lenge fått definere virkeligheten, sa statsråden da han gjesteforeleste ved Universitetet i Bergen.

Hard som en puck

En av dem som gjør så godt han kan for «å definere virkeligheten» i diskusjonen om oljesand, er Svend Søyland, internasjonal rådgiver i Bellona. Han har vært i Canada og med egne øyne studert konvensjonelle oljesandanlegg. Eller tjæresand, som motstanderne synes er en mer presis betegnelse på det Søyland beskriver som «sort guffe» - og som avkjølt er hard som en hockeypuck.

- Statoil er involvert i dampassistert produksjon som gir mindre synlige effekter, men som dessverre har enda høyere utslipp av klimagasser fordi det er så energikrevende å produsere dampen, sier Søyland.

Plikt til å delta

Bellonas internasjonale rådgiver ser gjerne at flere forskere fra NTNU gjør seg gjeldende i oljesand-debatten.

- Det er opp til hver enkelt om de føler seg komfortabel med å delta, men folk som har kunnskaper på et felt har en plikt til å være til stede i samfunnsdebatten og opplyse, sier Søyland.

Han er opptatt av at samfunnet trenger mer kunnskap, ikke minst om utslippsfrie energikilder. I dag er det lett å få midler til å forbedre petrokjemisk teknologi og dypvannsteknologi i Norge. Søyland mener vi i stedet burde satse på de forskningsmiljøene som forsker på morgendagens løsninger.

- Det er mange gode hoder ved NTNU som leter etter framtidas løsninger. De som for eksempel forsker på membranteknologi for å fange CO2, gjør et veldig viktig arbeid, sier han.

Oljesand er følsomt

Men tilbake til utgangspunktet: Hvorfor er det knapt et pip å høre fra akademikerne ved NTNU i oljesand-debatten?

- Det er en sensitivitet i forhold til oljesand, som gjør det vanskelig å uttale seg, sier forsker Gard Hopsdal Hansen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

Hansen er veileder for Jan Magne Eriksen Bae, som gjør en studie av hvordan synet på oljesand varierer med avstanden til utvinninga. Han ser på hvordan oljesand blir forstått i Canada av lokalbefolkninga som bor i nærheten av anlegget, og av dem som bor i storbyen et stykke unna. Gjennom intervjuer og undersøkelser analyserer og sammenlikner han også mediedebatten i Canada og Norge. Han er tilknyttet Statoil gjennom et internship.

- Baes undersøkelser tyder på at mediedebatten er entydig negativ i Norge. I Canada er debatten og holdninga til oljesand og Statoil mer delt, men jevnt over mer positiv enn i Norge, sier Hansen.

Rir to hester

Han opplever at spørsmålet om olje- og petroleumsvirksomhet i det store og hele er vanskelig, og tror det har noe å gjøre med at vi i Norge prøver å ri to hester samtidig.

- Formuen vår kommer fra olje, men samtidig vil vi helst ikke vedkjenne oss at det er der pengene kommer fra. Vi vil helst framstå som en moderne miljønasjon som satser på fornybar energi både hjemme og ute. Det er nok lettere å drive med olje enn å snakke om olje i Norge, sier han.

En annen grunn til at akademikerne ikke deltar så aktivt i oljesand-debatten, tror han kan være at samfunnsfaglig energiforskning stort sett fokuserer på fornybar energi og energieffektivisering og i mindre grad på petroleum. Gjennom Censes er de involvert i vindkraft og annen fornybar teknologi, men etter det Hansen kjenner til er det ingen prosjekter som ser nærmere på oljesand, bortsett fra det arbeidet Bae er i gang med.

Også et etisk spørsmål

- Akademikere vil helst være skråsikre før de går høyt på banen. Når vi ikke innehar den rette kompetansen, så blir det til at vi ikke deltar i debatten.

- På den ene sida oppfatter jeg at Statoil har et relativt godt omdømme i Canada og at de er svært bevisste på de miljømessige utfordringene denne virksomheten innebærer. Men på den andre sida er det jo et etisk spørsmål om vi vil at akkurat «vårt» selskap skal være involvert i denne formen for oljeutvinning, som uansett tilnærming er spesielt lite gunstig for både miljø og klima, sier Gard Hopsdal Hansen.

Forsker Gard Hopsdal Hansen tror debatten om oljesand er vanskelig fordi vi i Norge prøver å ri to hester samtidig.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Forsker Gard Hopsdal Hansen tror debatten om oljesand er vanskelig fordi vi i Norge prøver å ri to hester samtidig. Foto: Solveig Mikkelsen

Det er en sensitivitet i forhold til oljesand, som gjør det vanskelig å uttale seg

Forsker Gard Hopsdal Hansen
Statoil og oljesand
Også kalt tjæresand. Er ei blanding av sand, leire, vann og tung råolje. Statoil driver et oljesandanlegg i Alberta, Canada.
  • Statoil henter ut oljesand ved hjelp av damp, som gjør oljen flytende.
  • Utvinningsmetoden fører til store klimautslipp.
  • Kritikerne krever at Staten som eier skal sørge for at Statoil avvikler oljesandprosjektet.
  • Kirkens Investeringsselskap, OVF, vil selge sine aksjer i Statoil dersom selskapet ikke snur.
  • Det britiske fondet Ecclesiastical Investment solgte seg nylig ut av Statoil på grunn av oljesandvirksomheten.
  • Oljeminister Ola Borten Moe vil ikke kreve noe av Statoil som eier, mens SPs Erling Sande mener Statoil bør trekke seg ut.
  • Sande, som er energipolitisk talsmann, mener at de ulike oljesandprosjektene i Canada alene vil bidra til større utslipp enn den globale maksgrensa for togradersmålet.
  • NTNU har tidligere fått kritikk for sitt forskningssamarbeid med Statoil, som også innebærer forskning på oljesand.
- En av årsakene til at så få forskere deltar i debatten om oljesand, er at de nok føler seg bundet av oppdragsgiverens ramme for sine prosjekter, tror tidligere NTH-rektor Inge Johansen.
(Foto: Arkiv)

- En av årsakene til at så få forskere deltar i debatten om oljesand, er at de nok føler seg bundet av oppdragsgiverens ramme for sine prosjekter, tror tidligere NTH-rektor Inge Johansen. Foto: Arkiv

- Folk som har kunnskaper om et felt, har plikt til å opplyse og være til stede i samfunnsdebatten, mener Svend Søyland i Bellona.
(Foto: Bellona)

- Folk som har kunnskaper om et felt, har plikt til å opplyse og være til stede i samfunnsdebatten, mener Svend Søyland i Bellona. Foto: Bellona

Relaterte artikler

Mangler etisk veikart

Korrupsjon, forurensning og brudd på menneskerettighetene. I møtet med totalitære regimer gjør NTNU som institusjon ”ingen egne etiske vurderinger”. - Dette holder ikke, mener May Thorseth og Siri Granum Carson.

Nyrenset oljesand

Norge har fått en statsråd som erklærer krig mot EUs direktiv for drivstoffkvalitet. Direktivet fraråder bruk av oljesand. Miljøvernorganisasjonene er i harnisk. Hva er problemet?

Søkelys på olje og etikk

- Det er viktig for forskerne og samfunnet å ta debatten om oljeforskning og etikk, sier NTNU-professor Øyvind Mikkelsen. Han leder den nasjonale komiteen for forskningsetikk innen naturvitenskap og teknologi.

Partifeller uenige om oljesand

Olje- og energiminister Ola Borten Moe får motbør fra sine egne. Senterpartiets energipolitiske talsmann, Erling Sande, vil at Statoil skal selge seg ut av oljesandprosjektet i Canada.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg