Tidligere NTH-rektor:

En livsnær akademiker

- Det er vanskelig å skjønne hvorfor Statoil satser på oljesand. De hadde neppe gått inn i Canada-prosjektet hadde de visst om de nye oljefunnene i Barentshavet.

Det sier Inge Johansen. I årene 1984–88 var han styreleder i Statoil. I dag er den tidligere NTH-rektoren svært skeptisk til at Statoil involverer seg i denne miljøfiendtlige geskjeften.

Visste ikke om farene

Han synes ikke det er det minste rart at han, som tidligere styreleder i oljeselskapet, i dag mener Staten som største eier bør sørge for at selskapet avvikler oljesandprosjektet.

- På midten av 80-tallet var ikke skadene ved CO2-utslipp kjent av mange andre enn vitenskapsmenn som arbeidet med problemet. Dette var før Rio-konferansen og vi var ikke klar over den faren som truet, sier han.

Prestisje?

Johansen kan forstå hvorfor Canada ønsker å hente ut oljesand. De tar det de har. Men at Statoil gjør det, synes han altså er underlig. Produksjonskostnadene er store og den økonomiske gevinsten ikke noe å skryte av. Dessuten har Statoil spisskompetanse i å utvinne olje i havet. De fleste selskapene konsentrer seg om områder hvor de er sterke, mens oljesand er et helt nytt område for selskapet.

- Mulig det har gått prestisje i saken, men det er det kanskje stygt å antyde, sier han.

Energi og etikk...

83-åringen har de siste tiårene vært opptatt av etiske problemstillinger knyttet til energiforsyning. I 2006 ga han ut boka ”Energi og etikk.” Der gjennomgår han alle typer energiformer og belyser problemene ved hver enkelt av dem.

Interessen for disse spørsmålene ble for alvor vekket da han ledet NENT i årene 1991 – 1999. Han var den første lederen i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi og fikk i oppgave å bygge opp et sekretariat og profilere komiteen.

- Vi ønsket å være livsnære og belyse saker som var oppe i tida, forteller Johansen.

...og klima

Ett av de fire områdene NENT valgte å engasjere seg i, var nettopp klimaspørsmål og forurensning. Dette ble starten på et engasjement som i februar resulterte i en kronikk i Stavanger Aftenblad. Der argumenterte Johansen og medforfatter Svein Tveitdal for at Staten bør beordre Statoil til å trekke seg ut av oljesand.

Regjeringa lukker øynene

- Hva tenker du om Statoils posisjon i samfunnet i dag?

- Selskapet har vist seg å være usedvanlig vellykket, og jeg er glad det ble organisert slik det ble, sier han.

Johansens ærend er ikke først å fremst å klandre Statoil. Selskapet må følge den logikken bedrifter skal følge: Tjene penger i markedet og gi penger til eierne, mener han. Men at Regjeringa overlater til Statoil-styret å bestemme om de skal delta i oljesandprosjektet, synes han er litt billig. Staten bør generelt ha restriksjoner for hvor store klimautslippene skal være og spesielt sette rammer for statsbedriftenes virksomhet.

- Regjeringa har ikke fullt ut sett alvoret i hvor miljøskadelig CO2-utslippene er, slår han fast.

Finansdepartementets rolle

- Hva tror du er grunnen til at Regjeringa ikke griper inn som eier?

- Antakelig har det først og fremst med Finansdepartementet og penger å gjøre. Også i Nordsjøen kan det være energikrevende å tømme gamle oljebrønner. Forskjellen er at vi her kan bruke fornybar energi i produksjonen. At det heller ikke skjer i større grad, har også å gjøre med Finansdepartementet. Det koster penger, konstaterer han.

Mange verv

Inge Johansen har en mangslungen karriere bak seg. I 1952 tok han eksamen ved NTH med sterkstrøm som fagfelt. Fem år seinere tok han doktorgraden med avhandlinga: ” En undersøkelse av vandrebølgers inntrengning i transformatorviklinger, spesielt med henblikk på den rolle viklingens induktive kopling spiller.”

Han var blant annet medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og leder i NENT. I årene 1976–84 var han rektor ved daværende NTH, og altså styreleder i Statoil de fire påfølgende årene.

I tillegg hjalp Johansen til i arbeidet med å opprette Katmandu University, faktisk er en egen avdeling oppkalt etter ham:"Prof. Inge Johansen Engineering Block.”

Katmandu

- Hvordan ble du engasjert i utdanning i Nepal?

- Dette er noe jeg tenker tilbake på med glede, svarer han.

En studievenn kontaktet Johansen og sa at Tibet-misjonen planla å opprette et nytt universitet i Nepal. De trengte hjelp til å få på beina ei teknisk utdanning og vennen mente dette måtte være noe for Johansen. I Nepal ble han kjent med ildsjelene som stod bak etableringa av et universitetet. Deres målsetting var å gjøre utdanninga mer relevant for landet.

- Jeg ble imponert over målbevisstheten, hvordan de var i stand til å ha en visjon og samtidig bygge stein på stein, sier han.

Vannkraftlab-en

Johansen fikk Tibet-misjonen til å søke bistandsmidler. De fikk penger til å ansette norske lærere og til basisutstyr, og dermed var de i stand til å starte opp en høyskole i 1994. Fire år seinere ble det første kullet uteksaminert, og i dag er Katmandu University et av de kvalitetsmessig ledende utdanningene i Nepal.

Mens det før var utenlandske lærere ved universitetet, har de nå begynt å få lærere som har doktorgrad og som er fra Nepal.

- Ved Vannkraftlaben har de blant annet uteksaminert to doktorer med bakgrunn fra Katmandu University og som nå er professorer der, forteller han.

NTH-rektor

Årene som NTH-rektor var en positiv periode. Johansen synes det var en krevende, men givende sak å være rektor, for alle utviste stor lojalitet. Han var den siste rektoren som hadde professorrådet som øverste organ.

- Det var en veldig rasjonell forsamling som det var lett å forholde seg til. De eldste professorene vil nok fremdeles savne denne måten å ta beslutninger på, tror han.

I Johansens rektorperiode lå spørsmålet om sammenslåing av universitetene og ulmet. Det var ikke lett å forene de ulike tradisjonene, men Johansen er glad det gikk som det gikk.

Merkenavnet NTH

- Det som gikk tapt var det sterke merkenavnet NTH. Da jeg for eksempel kom til MIT i 1959 visste de alt om NTH. NTNU vil nok etter hvert få samme status, spår han.

Inge Johansen mener at organiseringa ikke har så mye å si som man skulle tro. De vitenskapelige miljøene finner hverandre og samarbeider på kryss og tvers.

Filosofer og teknologer

- Jeg er litt skuffet over at det er såpass få samarbeidsprosjekt mellom teknologer, samfunnsvitere og filosofer. Det bør utarbeides flere fellesprosjekter. Særlig filosofer og teknologer kan ha et fruktbart vitenskapelig samarbeid. Det finnes jo flere energieksperter på Dragvoll med statsvitenskapelig bakgrunn, men jeg tviler på at de har sterke relasjoner til Gløshaugen.

- Jeg etterlyser større tverrfaglighet, konkluderer han.

Livet som pensjonist

83-åringen holder fortsatt kontakt med Katmandu University og tar på seg noen småjobber her og der. Han merker at alderen gjør seg gjeldende. Hvis han utarbeider et notat på et par sider, så er det nok jobb for den dagen. Kona er på sykehjem, så han besøker henne daglig. Og ellers blir det å lese litt.

- Jeg er vel omtrent som de fleste pensjonister, smiler han.

Inge Johansen på gamle trakter på Gløshaugen. Den tidligere NTH-rektoren og styrelederen i Statoil setter klima i høysetet.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Inge Johansen på gamle trakter på Gløshaugen. Den tidligere NTH-rektoren og styrelederen i Statoil setter klima i høysetet. Foto: Solveig Mikkelsen

- Regjeringa har ikke fullt ut sett alvoret i hvor miljøskadelig CO2-utslippene er.

Inge Johansen, tidligere NTH-rektor
- Det er underlig at Statoil engasjerer seg i oljesand, sier Inge Johansen. Han mener den økonomiske gevinsten er liten.
(Foto: Wikimedia Commons)

- Det er underlig at Statoil engasjerer seg i oljesand, sier Inge Johansen. Han mener den økonomiske gevinsten er liten. Foto: Wikimedia Commons

Den tidligere NTH-rektoren er skuffet over at det er så få samarbeidsprosjekter mellom teknologer, samfunnsvitere og filosofer.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Den tidligere NTH-rektoren er skuffet over at det er så få samarbeidsprosjekter mellom teknologer, samfunnsvitere og filosofer. Foto: Solveig Mikkelsen

Relaterte artikler

Stille ved NTNU om oljesand

Stadig flere krever at Statoil må trekke seg ut av oljesandprosjektet. Politikere, miljøbevegelse og representanter fra Den norske kirke deltar aktivt i debatten. Ved NTNU er det stille. Hvorfor hiver ikke forskerne seg inn i debatten om oljesand?

Partifeller uenige om oljesand

Olje- og energiminister Ola Borten Moe får motbør fra sine egne. Senterpartiets energipolitiske talsmann, Erling Sande, vil at Statoil skal selge seg ut av oljesandprosjektet i Canada.

Miljøet parkerer

En undringsmelding foran den stille uke: To saker UA har publisert de siste to uker har handlet om miljøet. Innfallsvinklene kunne knapt skilt seg mer fra hverandre. Den ene foranlediget storm i kommentarfeltet, den andre led en stille død. Hva skjedde?

Søkelys på olje og etikk

- Det er viktig for forskerne og samfunnet å ta debatten om oljeforskning og etikk, sier NTNU-professor Øyvind Mikkelsen. Han leder den nasjonale komiteen for forskningsetikk innen naturvitenskap og teknologi.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

VG: Iselin Nybø kan bli ny kunnskapsminister

Nybø var nestleder i Stortingets utdanningskomite fram til valget i fjor.

Jenteprosjektet Ada:

9 av 10 søkte seg til NTNU

Hele 89 prosent av dem som gikk i 3.-klasse på videregående skole da de deltok på Teknologicampen i 2015 søkte seg til NTNU. Nå skal Teknologicampen og Jentedagen slås sammen til Teknologiuka.

Sturla Søpstad fikk en idé. Det førte til bonus

For første gang skal NTNU gi de administrativt ansatte bonus. Hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad i NTL har lenge jobbet for at dette skulle bli noe av.

Kunst på campus

Landets største fagmiljø for skapende disipliner og kunstfag trenger lokaler, skriver Jørgen Langdalen, leder for Institutt for musikk.