Sverige endrer bevilgningssystemet

Vitenskapelig kvalitet ikke nok

Stockholm: Forskning for forskningens egen skyld vil bli mindre enerådende om en ny, regjeringsbestilt utredning tas til følge. - Innovasjon skal premieres, sier utreder Anders Flodström.

- Dagens indikatorsystem premierer forskning for forskningens egen skyld. I framtida kommer det til å bli like viktig å bedrive forskning for innovasjon.

Det sier professor Anders Flodström, ex KTH-rektor, nå . Han fikk i oppdrag av det svenske Kunnskapsdepartementet å utrede et nytt system av indikatorer som premierer universiteter og høgskolers samvirke med næringslivet.

Departementet anbefaler pilot

Rapporten konkluderer blant annet med at basisressurser til universiteter og høgskoler skal tildeles etter to indikatorer:

  • Vitenskapelig kvalitet skal telle 85 prosent (bibliometri 50, evne til å hanke inn eksterne forskningsmidler 35).
  • Kvalitet i samvirke med samfunnet (private og offentlige virksomheter) 15 prosent.

Rapporten er ute på høring. Her ligger rapport og høringsuttalelser. I sitt foreløpige tilsvar skriver det svenske Kunnskapsdepartementet blant annet at man synes det foreslåtte indikatorsystemet er "ufullstendig", men at man anbefaler at det prøves ut i et pilotprosjekt.

- Vis meg din h-index!

Det svenske systemet for forskingsfinansiering lagt opp slik at man premierer vitenskapelig kvalitet, dels gjennom bibliometri – siteringer i tidsskrifter – dels gjennom hvor store eksterne middel man lykkes å dra inn. Det er høy grad av sammenfall mellom disse to faktorene.

Men er vitenskapelig eksellense tilstrekkelig som kriterium for forskningens kvalitet og samfunnsmessige relevans? Dette var blant spørsmålene departementet ville ha svar på.

Flodströms svar er et klart nei. Forskningens nytte må bli viktigere. I dag er det sitering som gjelder.

- Treffer man en forsker i dag vil hun eller han straks si, etter å ha presentert seg, hvilken h-indexa man har, sier Flodström.

H-index forteller hvor mange vitenskapelige artikler man har skrevet og hvor mange siteringer disse artiklene har.

Trenden snur

- Det har vært en voldsom drive i retning forskning for forskningens egen skyld. Dette er i ferd med å snu. Man begynner å innse behovet for industriell innovasjon, sier den tidligere høgskolekansleren, som mener å se at en mer grunnleggende endring er på gang innen dette feltet.

- I framtida kommer det til å bli like viktig å bedrive forskning for å kunne gjøre innovasjoner som for å forske for forskningens egen skyld. Det kommer dessuten til å bli like viktig å føre innovasjonene og innovasjonsevnen i foretak tilbake inn i forskningen, slik at den utvikles videre.

Dette må reflekteres i systemet som tildeler midler til de akademiske institusjonene, er en hovedkonklusjon i Flodströms utredning.

- Man må levere en vare som er etterspurt

Flodström mener at forskningen har mye å lære av de kvalitetssystem som anvendes for å vurdere kvalitet i utdanningen.

- Ikke minst gjelder dette spørsmålet om samfunnsrelevans. Ser vi på svenske eller europeiske doktorander innen teknikk og naturvitenskap, går omtrent sytti prosent av dem til ikke-akademiske arbeidsplasser. En institusjon som har sytti prosent av markedet sitt et annet sted, overlever ikke lenge om man ikke sørger for å samarbeide og samvirke med dette markedet. Man kan ikke fortsette i lengden om man leverer stipendiater med en utdanning som ikke er etterspurt, slår han fast.

85-15

- Men hvor stor del av rammebevilgningen til universiteter og høgskoler skal omfattes av en omfordeling styrt etter slike indikatorer?

- Utredningen legger opp til at femten prosent av de totale bevilgningene til sektoren omfattes av slik samvirke med næringslivet og andre private aktører, sier Flodström.

Når det gjelder hva indikatorene skal måle, lander utredningen på et enkelt og rett-fram svar: Hvor mye penger institusjonene lykkes å dra inn i form av oppdragsforskning og oppdragsutdanning. Penger utenfra utløser penger fra staten.

Flodström foreslår å teste ut systemet i i et pilotprosjekt hvor institusjonene får rapportere inn case studies - egne forsøk på å få til dette i praksis.

Tommelen ned for fagdellevurderinger av universiteter

I mandatet for utredningen lå det også inne en tanke om å innføre en fagfellevurdering – peer review – på institusjonsnivå, og hvor resultatene av disse vil kunne telle inn ved ressurstildeling.

Men den tanken var Flodström kategorisk negativ til.

- Slike vurderinger kan fungere som utmerkede redskaper til å fremme kvalitet på instituttnivå. Men vi fant at på overordnet nivå, hvor det enkelte universitet eller høgskole skal gjøres gjenstand for slik vurdering, er systemet lite transparent. Det vil være svært vanskelig å gjennomføre slike vurderinger på rettferdig og balansert vis. Jeg er glad for at statsråden er enig med meg i dette, sier Anders Flodström.

Universiteters leveranse av gode ideer til samfunnet skal premieres, i følge svensk utredning.
(Foto: James Brey)

Universiteters leveranse av gode ideer til samfunnet skal premieres, i følge svensk utredning. Foto: James Brey

Anders Flodstrøm
  • Professor i materialfysikk.
  • Flodström er tidligere kansler for Høgskoleverket - det svenske motsvaret til Nokut. Han gikk av fra denne stillingen etter en konflikt med daværende utdanningsminister Tobias Krantz.
  • Tidligere rektor ved Kungliga Tekniska Høgskolan.
Anders Flodström har utredet det svenske systemet for basistildelinger til universiteter og høgskoler.
(Foto: Tore Oksholen)

Anders Flodström har utredet det svenske systemet for basistildelinger til universiteter og høgskoler. Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

VG: Iselin Nybø kan bli ny kunnskapsminister

Nybø var nestleder i Stortingets utdanningskomite fram til valget i fjor.

Jenteprosjektet Ada:

9 av 10 søkte seg til NTNU

Hele 89 prosent av dem som gikk i 3.-klasse på videregående skole da de deltok på Teknologicampen i 2015 søkte seg til NTNU. Nå skal Teknologicampen og Jentedagen slås sammen til Teknologiuka.

Sturla Søpstad fikk en idé. Det førte til bonus

For første gang skal NTNU gi de administrativt ansatte bonus. Hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad i NTL har lenge jobbet for at dette skulle bli noe av.

Kunst på campus

Landets største fagmiljø for skapende disipliner og kunstfag trenger lokaler, skriver Jørgen Langdalen, leder for Institutt for musikk.