Ser ikke behov for ny seniorpolitikk

Nye, detaljerte retningslinjer gir alle emeriti ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen full tilgang og fortsatt rett til å forske. Reglene ved NTNU åpner for stor grad av skjønn, men personalsjef Arne Hestnes ser ikke noe behov for endring.

I UiB-fakultetets emeritipolitikk slås det nå fast at alle emeriti, uavhengig av alder, fortsatt kan bruke universitetets epostadresser og nøkkelkort. Dette igjen gir dem tilgang til bruk av biblioteket, software, og pullprint. Politikken er nedfelt i ni detaljerte punkter.

Forskjell på folk

Dette står i kontrast til de mer enkle og overordnede reglene som gjelder ved NTNU og som åpner for stor grad av skjønn hos den enkelte instituttleder. UA skrev i forrige uke om professor Arnulf Kolstad ved Psykologisk institutt, som i en alder av 71 år er stengt ute fra NTNU. Kolstad er en av NTNUs mer profilerte professorer, og fortsatt aktiv som forsker. Nå får han ikke lenger tilgang på kontor, telefon eller epost ved sitt tidligere arbeidssted.

I følge personalsjef Arne Hestnes, har ikke NTNUs personalavdeling noen rolle i behandling av saker som gjelder emeritus-status. Den har følgelig heller ikke vært . vært involvert i behandlingen av Kolstads sak.

Enkle regler best

På spørsmål om hva han som personalsjef tenker om denne saken svarer Hestnes:

- Jeg tenker ikke annet om dette enn at vi har laget noen enkle, overordnede retningslinjer for seniorpolitikken på NTNU. Disse er det opp til lokal ledelse å forvalte, og gjennomføre i praksis.

Støtte til fakultetet

- Er det behov for klarere regler: hvem skal få og hvor lenge?

- I utgangspunktet ser jeg ikke noe behov for klarere regler. Dette er et område som er fryktelig vanskelig å detaljregulere. De reglene vi har, overlates til lokal ledelse sine vurderinger og skjønn. Det vil være svært vanskelig å lage detaljerte regler som vil være treffsikre.

- Hvem bør avgjøre håndtere slike søknader: institutt, fakultet eller personalavdelingen?

- Rent formelt er det fakultetet som avgjør disse sakene, fordi tilsettingsmyndigheten ligger der. Nærmeste leder, altså instituttleder, har innstillende myndighet og er den som foreslår løsninger. I tilfellet med Kolstad oppfatter jeg at fakultetet har forholdt seg til, og fulgt, de få retningslinjene som finnes. De har fattet en avgjørelse basert både på virksomhetens og arbeidstakers situasjon. Med andre ord, de har avveid saken slik de skal.

Pensjonster er ressurser

Førsteamanuensis emeritus Ole-Jørgen Johannessen ved UiB satt i arbeidsgruppa som utarbeidet de nye retningslinjene ved Det humanistiske fakultet. De har vært på høring, blitt vedtatt og vil tre i kraft ved årsskiftet.

- Pensjonistene kan være en ressurs. De kan brukes til veiledning, undervisning og sensur. En rekke av oss pensjonister vil være produktive i mange år framover og bidra til å øke instituttets publiseringings- og studentpoeng. Da er det ikke urimelig at instituttledelsen kommer oss i møte ved å kunne tilby en fast kontorplass – med telefon, IT-tilknytning og andre fasiliteter, sier Johannessen.

Detaljerte regler uheldig

Ett ankepunkt mot NTNUs enkle retningslinjer, er at en lett kan ende opp med mistanker og beskyldninger om urimelig forskjellsbehandling – og avgjørelser som i verste fall hevdes å være basert på trynefaktor. Personalsjef Hestnes tror ikke mer detaljerte regler er riktig svar på dette.

- Den beste måten å unngå forskjellsbehandling på er å sørge for dyktige, vel skolerte ledere som forholder seg objektivt. Jeg har tillit til at vi har slike ledere, og at de i denne saken har vurdert alle hensyn, sier han.

Begrunnelse er gitt

- Burde ikke NTNU-ansatte få en bedre begrunnelse ved avslag enn at "det er foretatt en avveining av tjenestemannens behov mot tjenestens tarv?"

- Det synes jeg er vanskelig å uttale meg om. Jeg velger å forholde meg til at det er gitt en begrunnelse, der avveining er gjort mellom instituttets og Kolstads personlige behov. Vi skal også huske på at Kolstad ikke lenger har status som ansatt, og i et slikt tilfelle må det vel sies at terskelen for å gi en begrunnelse er lavere.

Tjenestens tarv

- "Avveining av tjenestemannens behov mot tjenestens tarv": Mange vil si at dette er en temmelig nedstøvet og gammeldags formulering. Hva synes du?

-Jeg er ikke enig i det. Jeg kan forstå at spørsmålet stilles ut fra det rent språklige, men for meg er dette en rettslig standard som gir rom for lokale helhetsvurderinger og avveininger. Den er generell, men pålegger samtidig lederne å gå litt dypere og avveie alle parters interesser og behov. .

UiB styrker pliktene

Ole-Jørgen Johannessen ved UiB forteller at det tidligere var slik at pensjonistene dro nytte av universitetets fasiliteter uten at de måtte forplikte seg til noe. Nå blir retningslinjene tydeligere på dette.

- Ved mitt institutt har alle som har ønsket det fått tilbud om fortsatt tilknytning til universitetet. Men det har blitt økt interesse for å få et skikkelig regelverk på plass i stedet for å la ting flyte, sier han.

I retningslinjene heter det at emeriti kan søke instituttene om økonomisk støtte til forskning. Dette kan for eksempel være støtte til publisering, datainnsamling eller reiser til konferanser.

Ingen aldersgrense i Bergen

I de nye retningslinjene kommer det tydelig fram at tildeling av arbeidsplass ikke er fritt fram for alle. Søkerne må argumentere for behovet med utgangspunkt i planlagte aktiviteter. Alle emeriti må etter oppfordring fra instituttet skrive en redegjørelse for estimert faktisk tidsbruk av arbeidsplassen og for planlagte aktiviteter det kommende året.

Det er instituttene som disponerer arbeidsplassene, og som har ansvaret for tildeling og avtaler. Det er ikke satt noen øvre grense for hvor lenge pensjonistene kan ha en tilknytning til sin gamle arbeidsplass. Det er Ole-Jørgen Johannessen glad for.

- En klok instituttleder bør gi pensjonister muligheter for å fortsette så lenge samarbeidet også kommer instituttet til gode. Professorer har vært langt over 80 år, og fortsatt hatt store veiledningsoppgaver og så videre. Da er det ikke noe grunnlag for å takke av vedkommende. Det e en sunn ting at instituttene tar dette opp til drøfting og prøve å finne fram til løsninger som er gode for begge parter, konkluderer han.

En klok instituttleder bør gi pensjonister muligheter for å fortsette så lenge samarbeidet også kommer instituttet til gode.

Ole-Jørgen Johannessen, førsteamanuensis emeritus.
Arne Kr. Hestnes, personalsjef ved NTNU.
(Foto: Frida Holsten Gullestad)

Arne Kr. Hestnes, personalsjef ved NTNU. Foto: Frida Holsten Gullestad

Førsteamanunesis emeritus Ole-Jørgen Johannessen ved UiB.
(Foto: Ingvild Nilssen)

Førsteamanunesis emeritus Ole-Jørgen Johannessen ved UiB. Foto: Ingvild Nilssen

Professor Arnulf Kolstad.
(Foto: Tore Oksholen)

Professor Arnulf Kolstad. Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Reviderer seniorpolitikken

NTNU vil ha en ny gjennomgang av seniorpolitikken. Men fortsatt er det uavklart om Arnulf Kolstad får saken sin opp til ny vurdering

Opprørt på Kolstads vegne

NTNU-veteranene professor Knut Holtan Sørensen og pensjonert førsteamanuensis Rune Skarstein er opprørt over NTNUs behandling av kollega Arnulf Kolstad.

Emeritus på egne veier

Professor emeritus Arne Espelund har akkurat sluppet sin tiende bok på eget forlag. Metallurgen går i sitt 84 år, og har fortsatt både ansattbevis, eget kontor, telefon, epost og it-hjelp ved NTNU.

Kolstad ut i kulda

En av NTNUs mest profilerte forskere får ikke benytte universitetets goder for professorer over 70 år. Professor Arnulf Kolstad har fått avslag på sin søknad om emeritus-status.

Legger saken død

Arnulf Kolstad får ikke saken sin opp til ny behandling. Psykologisk institutt og SVT fastholder sin beslutning om å nekte Kolstad emeritus-status.

Professoren som ble student

Etter 25 år som professor har Arnulf Kolstad blitt student igjen. UA var flue på veggen da han for første gang møtte sine nye forelesere og medstudenter.

Kolstad-saken løser seg

Tirsdag ettermiddag fikk Arnulf Kolstad en telefon fra instituttlederen ved Psykologisk institutt. Budskapet var ikke til å misforstå: Kolstad får nå de samme rettighetene som andre pensjonerte professorer.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er kjempe, kjempe, kjempeglad!

- Dette har vært en veldig viktig sak for instituttet, sier instituttleder Jørgen Langdalen ved Institutt for musikk.

NTNUs unike samling av teaterhistorie

«Teatersamlingen» ved Gunnerusbiblioteket er en spennende kilde til Trondheims teaterhistorie.

Statsråd Iselin Nybø varsler at fokuset nå blir på kvalitet

Oppdal: - Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er gjennomført. Det som gjelder nå, er å jobbe med kvaliteten i alt det sektoren leverer, sier ministeren for forskning og høyere utdanning.

Hykleri i offentlig sektor - og hvorfor små endringer er bedre enn de store

Noen ganger må offentlige virksomheter være hyklerske for å være legitime. Hvorfor er det slik?