Vil satse på basisfagene

- Næringslivet er opptatt av resultater og kan være kortsiktig i sine strategiske valg. Derfor er det viktig at NTNU påvirker næringslivet til å se betydningen av basisfagene, sier Kværner-direktør Nina Udnes Tronstad.

Forrige uke deltok hun på NTNUs styremøte som personlig vara for Karin Röding. En av sakene på dagsordenen var endringer i universitetets studieprogramportefølje for studieåret 2014 og 2015. Underveis i styrets diskusjon kom det også spørsmål om hva slags kontakt universitetet har med næringslivet for å kartlegge deres kompetansebehov. Da tegnet Tronstad segpå talerlista og sa:

- Pengene må være vår tjener og ikke vår hersker. Næringslivet er kortsiktig. NTNU må bidra til basisfagene.

NTNU er attraktiv

Når UA intervjuer næringslivslederen dagen etter styremøtet, understreker hun at næringslivspåvirkningen er sunn og positiv for NTNU. Universitetet er en svært attraktiv partner for næringslivet og dette samarbeidet er viktig for videre utvikling.

Men deretter slår hun gjerne et slag for basisfagene. Hun mener disse er avgjørende for at et universitet skal være god på de spissede fagene.

Må utvikle basisfagene

- Næringslivet er ute etter de menneskene som har profesjonskunnskaper når de trenger å få løst et problem og skal oppnå resultater. Vi ser at næringslivet blir mer profesjonsorientert og har oppmerksomheten rettet mot disse studiene. Da ser de ikke så lett den betydningen basisfagene har, sier hun.

Og det er her hun mener NTNU må være sitt ansvar bevisst. Universitetet må legge tyngde og kraft bak basisfagene og disiplinstudiene, og bidra til at disse utvikler seg.

- Jeg har selv gått på NTH, der førsteavdelingen var teoretisk og hadde lite å gjøre med det vi ønsket å jobbe med etter endt utdanning. Men det grunnlaget vi fikk, ble basis for så uendelig mye senere, blant annet når vi startet på profesjonsstudiene.

Ikke bare resultatorientert

UA ber Tronstad utdype hva hun mener med basisfag. Hun lister opp matematikk, fysikk, kjemi, biologi, språk, analyse, formuleringsevne og estetikk. Hun mener NTNUs kombinasjon av disiplinstudier og profesjonsstudier gir universitetet en spesiell styrke. Bredde og spisskompetanse går hånd i hånd.

- Alt kan ikke være resultatorientert fra A til Å, og hvor løypa er trukket opp. Næringslivet kan bli så kortsiktig at man utelukkende ser etter profesjonskunnskapen. Da ser de ikke den langsiktige betydningen av støtten nedenfra, som kommer fra basisfagene.

Ekstern finansiering av basisfag

Hun sier det må være viktig for NTNU å ha stipendiat og post.doc-stillinger også innen basisfagene. Og at disse i større grad bør være eksternt finansiert.

- Det er ikke alltid lett å se samfunnsrelevansen i noen av disse basisfagene. Man må derfor ha en tro på og tillit til at det likevel er riktig å satse på og utvikle disse, sier hun.

Tverrfagligheten

Den erfarne næringslivslederen er oppnevnt som vararepresentant for Karin Röding i denne styreperioden. Hun deltok på sitt første styremøte i forrige uke, og var også med på styreseminaret på Brekstad i august. Ukjent med NTNU er hun ikke. Hun er utdannet sivilingeniør ved NTH og ble uteksaminert i 1982. Derfor har hun fulgt med på universitetets utvikling fra utsiden. Og ikke minst har hun ansatt mange med NTNU-bakgrunn.

- Det er mye entusiasme og kompetanse å spore. Relevansen for samfunnet og næringslivet er stor. Tverrfagligheten står mye sterkere enn jeg trodde, blant annet markerer dekanene tydelig at dette er noe de tror på. Tverrfaglighet er et viktig konkurransefortrinn for fremtiden, både for studentene og for næringslivet som rekrutterer studenter fra NTNU, sier Nina Udnes Tronstad.

Ansvar. Nina Udnes Tronstad vil at næringslivet skal forstå betydningen av basisfagene ved NTNU. Her sammen med Magnus Steigedal, representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte ved NTNU.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Ansvar. Nina Udnes Tronstad vil at næringslivet skal forstå betydningen av basisfagene ved NTNU. Her sammen med Magnus Steigedal, representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte ved NTNU. Foto: Sølvi W. Normannsen

Pengene må være vår tjener og ikke vår hersker.

Nina Udnes Tronstad, vararepresentant NTNU-styret
Nina Udnes Tronstad
Kværnerdirektøren er i denne perioden vararepresentant til NTNUs styre.Hun argumenter i denne artikkel for viktigheten av å satse på basisfagene ved NTNU.
  • Utdannet sivilingeniør i Industriell kjemi ved NTH i 1982.
  • Erfaren næringslivsleder.
  • Har arbeidet i Statoil i 24 år og i Kværner i 6 år.
  • Midlertidig stasjonert i London for Kværner.
  • Styremedlem i Trelleborg AB.
  • Bosatt på Inderøy.
Relaterte artikler

Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

Matte modernisert

Et helt nytt system som gir poeng for onlinetester, oppmøte i øvingstimer, fremføring foran medstudenter. Kjempefaget Matematikk 1 har i høst fått en kraftig dytt i mer moderne retning.

Høyere utdanning i søkelyset

Kritikere sier at høyere utdanning produserer feil og lite kunnskap som utnyttes dårlig. NTNU-professor Jørn Rattsø har fått i oppdrag å finne ut hvordan det står til.

- Opp til kamp!

Kunsthistoriker Daniel Johansen oppfordrer humanistene til å kaste seg ut i den offentlige debatten for å forsvare småfagene. - Altfor mange viser en usunn avmakt. De stenger seg inne på kontoret og holder på med sitt, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er kjempe, kjempe, kjempeglad!

- Dette har vært en veldig viktig sak for instituttet, sier instituttleder Jørgen Langdalen ved Institutt for musikk.

NTNUs unike samling av teaterhistorie

«Teatersamlingen» ved Gunnerusbiblioteket er en spennende kilde til Trondheims teaterhistorie.

Statsråd Iselin Nybø varsler at fokuset nå blir på kvalitet

Oppdal: - Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er gjennomført. Det som gjelder nå, er å jobbe med kvaliteten i alt det sektoren leverer, sier ministeren for forskning og høyere utdanning.

Hykleri i offentlig sektor - og hvorfor små endringer er bedre enn de store

Noen ganger må offentlige virksomheter være hyklerske for å være legitime. Hvorfor er det slik?