Finansministeren vil skjerpe ressursbruken

Fem punkter skal sikre norsk velferdsvekst. – Kjedelig, men viktig, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun gjestet Dragvoll.
- Jeg håper du er litt provoserende nå, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim til finansminister Siv Jensen før hun holdt foredrag om «offentlig ressursbruk og produktivitet» på Dragvoll.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Jeg håper du er litt provoserende nå, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim til finansminister Siv Jensen før hun holdt foredrag om «offentlig ressursbruk og produktivitet» på Dragvoll. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Vi vil gjøre de minste fagmiljøene mer robuste. Det kan bety at det blir færre studiesteder og mer konsentrert bruk av ressursene. Det er bedre å satse tungt på et område, enn for eksempel å forske litt på mye forskjellig, sier finansministeren til UA.

Færre og større fagmiljøer

Hun ønsker ikke å gå i detalj på hvordan dette skal skje, men er opptatt av økt produktivitet i alle ledd av det norske samfunnet for å sikre velferdsveksten i fremtiden. Jensen sier det lite effektivt at alle utdanningsinstitusjonene tilbyr alle fagområder, og at man heller bør se på en modell der mindre fag samles til større miljø på færre steder.

Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) sitter i Stortingets utdanningskomité og forteller at ønsket om økt produktivitet henger sammen med gjennomgangen av småfagene.

- Vi kan ikke si hva som skjer med dette ennå, men det er en klar tankegang at ressursene bør konsentreres til færre og større miljøer. Jeg tror iallfall vi har nok universiteter nå, sier Bjørnstad til UA.

LES OGSÅ: Rødt lys for småfagene

Startet med advarsel

Finansministeren besøkte Dragvoll tirsdag, blant annet for å holde foredrag om offentlig ressursbruk og produktivitet.

- Jeg håper du er litt provoserende nå, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim før han ga henne mikrofonen.

Audiotorium D10 var relativt fullt av studenter og ansatte, da Jensen innledet foredraget med en advarsel:

- Overskriften «offentlig ressursbruk og produktivitet» høres kjedelig ut. Men det er viktig.

Finansministeren mener det norske samfunnet er for lite kritisk til hva man får igjen for pengene man investerer og bevilger.

- Det er ikke nødvendigvis slik at kvalitet og størrelse på bevilgninger henger sammen. Hvordan vi bruker pengene, er viktigere enn hvor mye vi bruker. Blant annet bruker vi mer penger enn Sverige på motorveier, men vi får til mindre. Vi vil ha større og tydeligere prioriteringer. Strør vi litt utover alt, når vi ikke målene våre, sier hun.

LES OGSÅ: - Humanistene må gå i krigen for småfagene

Fem punkter for bedre ressursbruk

Mye av foredraget dreide seg rundt regjeringens politikk, hva de har fått til og hva de vil få til. Jensen peker på at arbeidskraften, og ikke oljepengene, er den viktigste og største ressursen landet har.

- Greier vi å øke produktiviteten med 0,2 prosent, vil det har mer å si enn avkastningen av oljepengene i 2060.

Finansministeren lanserte fem punkter for å nå dette målet:

  • Reformer i offentlig sektor
  • Mer konkurranse, avregulering og avbyråkratisering
  • Et bedre skattesystem
  • Resultatfokus
  • Tydelige budsjettprioriteringer

Varsler kontroversielle tiltak

Jensen varsler kontroversielle tiltak og forslag til reformer i offentlig sektor, men mener dette er bra så lenge man får en god debatt og fokus på produktivitetsøkning.

- Når jeg snakker om resultatfokus, mener jeg for eksempel at vi bør ha høyere ambisjoner enn å være middels i PISA-undersøkelsene. Vi er blant landene som bruker mest penger på utdanning, men vi må se på hvordan vi bruker pengene, sa finansministeren i foredraget.

En av tilhørerne i salen ville vite hva hun mener om behovsprøvd utdanning, altså å legge til rette for at studentene velger studieretninger etter samfunnets behov for arbeidskraft.

- Dette har jeg mange meninger om som partileder, men ikke så mange som finansminister. Det er mange måter å gjøre dette på. Myndighetene kan regulere antall studieplasser, men jeg tror det også er viktig at vi har gode rådgivere som sørger for at studentene vet hvilket arbeidsmarked de går til når de velger forskjellige studier.

- Det er vanskelig å være i mot bedre bruk av ressursene, oppsummerte Bovim før finansministeren og staben gikk videre til et møte med universitetsledelsen.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter

Rektor Gunnar Bovim inntok rollen som fotograf da en student ville ha et bilde med finansministeren. Dette var et av to «selfie-med-en-politker» som UA registrerte. Da Jens Stoltenberg gjestet samme auditorium et par uker tidligere sto nærmere hundre studenter i kø for å få et bilde med forbildet.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Rektor Gunnar Bovim inntok rollen som fotograf da en student ville ha et bilde med finansministeren. Dette var et av to «selfie-med-en-politker» som UA registrerte. Da Jens Stoltenberg gjestet samme auditorium et par uker tidligere sto nærmere hundre studenter i kø for å få et bilde med forbildet. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Relaterte artikler

- Opp til kamp!

Kunsthistoriker Daniel Johansen oppfordrer humanistene til å kaste seg ut i den offentlige debatten for å forsvare småfagene. - Altfor mange viser en usunn avmakt. De stenger seg inne på kontoret og holder på med sitt, sier han.

Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

Sa du mangfold?

Torbjørn Røe Isaksen sier at "kvalitet er ikke noe vi kan utløse ved å treffe en rekke måltall”. Så hvorfor svinger han øksa over fag med studentmåltall under 20, spør universitetslektor Jørgen Yri.

Tøft å være utsatt

- Over tid er det ødeleggende for et fagmiljø å være truet av nedlegging, sier styremedlem Kristin Melum Eide. Hun er opptatt av at de vitenskapelig ansatte må tas vare på når NTNU i tida framover skal vurdere hvilke studieprogram som bør legges ned.

Omfavner basisfagene

- Næringslivet er opptatt av resultater og kan være kortsiktig i sine strategiske valg. Derfor er det viktig at NTNU påvirker næringslivet til å se betydningen av basisfagene, sier Kværner-direktør Nina Udnes Tronstad.

Mellom pisk og gulrot

Hvilke småfag skal beholdes? Skal NTNU hjelpe Statoil i å utvinne oljesand? Skal NTNU-ere som stritter i mot nye undervisningsformer; og mot formidling generelt, få holde på? UA spør. Rektor Gunnar Bovim svarer.

Nekter å svare om oljesamarbeid

Tidligere statsminister, nå FNs klimautsending, Jens Stoltenberg, vil ikke uttale seg om den omstridte samarbeidsavtalen mellom Statoil og NTNU.

- Må hente mer fra EU

- Forskjellen mellom oss og de rødgrønne er at vi er villig til å ta hele menyen av virkemidler i bruk for å nå målene, sier statssekretær Bjørn Haugstad. I dag forteller han NTNUs ledere hva regjeringen forventer av universitetet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.