- Hvor kom tallet 20 fra, egentlig ?

- Om studenttallet 20 hadde vært innført som nedre grense da jeg studerte, ville jeg ikke vært der jeg er i dag, slår språkviter og forskerkomet Terje Lohndal fast.

Studieprogram med få studenter er under press. Det første varskoet kom med den blåblå regjeringens første såkalte tildelingsbrev, hvor man varslet at fag med færre enn 20 studenter lå utsatt til. I et intervju med UA opprettholdt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 20 som et passende måltall.

"Størrelse på studentgruppe er en av indikatorene på høy kvalitet. Så når man har studieprogram som ikke makter å samle flere studenter over tid, bør de ansvarlige overveie tiltak for å få opp tallet", argumenterte Røe Isaksen.

Det handler om vår identitet

Førstkommende mandag arrangerer UA en debatt om småfagenes framtid. En av paneldeltakerne er førsteamanuensis Terje Lohndal (28). Lohndal er, sin unge alder til tross, allerede tildelt flere prestisjefylte priser. I en sammenheng er han kalt "Lingvistikkens Mozart." Lohndal tilhører selv et lite fag ved NTNU.

- Har småfagene en framtid ved NTNU?

- Definitivt. Vi kan ikke være med på at de ikke skulle ha en framtid. Det er sikkert fornuftig å følge med på at de ikke blir for små, det går sannsynligvis en grense her, som ingen ønsker å definere, heller ikke jeg. Men vi må holde oss med fag som ikke er studiepoengvinnere, ellers mister vi vår identitet som universitet.

Kjøper ikke premisset

- Men skjønner du argumentasjonen som statsråden, og også rektor Gunnar Bovim, har kommet med?

- Jeg skjønner, og setter pris på, at de legger så stor vekt på kvalitet. Men det ligger et premiss inne her, om at kvaliteten går ned når antallet studenter er lavt. Det premisset er jeg ikke nødvendigvis med på. I noen tilfeller kan det nok være sånn, men om man går til USA så har de beste universitetene få studenter per vitenskapelig ansatt. Det går tilbake til det gamle idealet med 1:1, som jo også er det beste, for da får man gitt maksimal individuell oppfølging. Fag med mange studenter gir nok større tilhørighet. Det er viktig nok, men at det også skulle gi høyere kvalitet, gjenstår å dokumentere.

- Om ikke antall studenter skal avgjøre hvilke fag som skal få leve, fins det andre kriterier du heller vil løfte fram?

- Jeg synes kvaliteten på forskningen i miljøene må være svært viktig. Det er jo ofte en sterk sammenheng mellom forskning og undervisning – gode forskere er gjerne også gode undervisere.

LES OGSÅ Om studeprogram over og under 20

- Poenget er at man må se ting i sammenheng. Har man fagmiljø der undervisningen ikke har høy gjennomføringsprosent, samtidig som der er lite forskning med særlig kvalitet, så er jeg enig i at det er på sin plass å vurdere om dette er noe man skal holde på med. Dette må gjelde selv om det er fag vi har holdt på med i lange tider. Det er helhetsperspektivet jeg savner – man må se sammenhengen mellom forskning, undervisning og formidling. Om dette samlet sett holder høy kvalitet, samtidig som studenttallet er 5, ser ikke jeg noe problem med å opprettholde tilbudet.

Konspirasjon? Nei.

- Har noen småfag overlevd seg selv?

- Jeg synes det blir veldig vanskelig å skulle peke på enkeltfag. Jeg tror alle er nyttige for samfunnet, og der kan gjennomføres god forskning innen alle fagene. Så svaret på det spørsmålet må bli nei.

- Et konspiratorisk, ledende spørsmål: E rdet grunn til å mistenke at dette initiativet er en indirekte måte å få has på Humaniora?

- Nei, det tror jeg ikke. Det rammer vel HF noe sterkere enn andre, gitt at 17 av 26 fag her har færre enn 10 studenter. Imidlertid gjelder dette jo svært mange mastergradprogram på Gløshaugen også. Men jeg lurer jo veldig på hvor tallet 20 kommer fra, og hvorfor 10 nevnes som et kritisk tall. Det er litt sånn tunga ut av vinduet. Jeg tror mange på gulvet kjenner frustrasjoner over disse, tilsynelatende vilkårlige, tallene.

Snevert tenkt

- Men det er uansett et tall, som noen har kommet med. Hva tenker du omkring det faktum at noen har tatt i bruk et tall, til dette formålet?

- Jeg synes det er snevert tenkt. Man burde vært opptatt av den overordnede kvaliteten. Bovim har sagt, fortjenestefullt, at om noen fag skal tas bort så er det ikke økonomien som skal styre det. Men folk opplever nok at det er den som avgjør. Om ikke studiepoengproduksjonen er god nok, vil man ta bort tilbudet for å spare penger.

LES OGSÅ: Små fag ved NTNU

- Hva med gjennomføringsevnen ?

Lohndal sier han synes ledelsen skal være mer opptatt av gjennomføringsevnen. Om 5 studenter begynner på et fag, og 5 fullfører, sier det noe om kvaliteten på undervisningen. Det samme gjør det muligens også dersom 290 begynner, og 170 fullfører.

- I sistnevnte tilfelle tjener vi drøssevis av studiepoeng, selv om undervisningen kan være så som så.

Her må ledelsen bli bedre i å utvikle verktøy for å måle kvaliteten, mener han.

- Fagmiljøene har undret seg over dette – hvem er det som skal avgjøre hva som er lav, middels og høy kvalitet? Er det kvantitative mål, som grad av gjennomføring, som skal være enerådende? Eller skal man gå inn og se på hva kandidatene faktisk får med seg. Det er en mye vanskeligere vurdering, men kanskje desto viktigere.

Ville ikke vært her om dette ble realisert

- Du representerer selv et bittelite fag, samtidig som du har fått lovord, priser og utmerkelser for dine vitenskapelige prestasjoner. Man kan vel konkludere med at din forskning hoder høy vitenskapelig kvalitet. Har du gjort deg noen tanker om det tilsynelatende paradokset som ligger innbakt her?

- Jeg er først og fremst glad for at jeg har fått holde på med dette. Om disse måltallene hadde vært innført den gangen, hadde jeg nok ikke sittet der jeg er i dag.

- Rektor Bovim sa altså at det blinker et gult lys for fag under 20 studenter, mens for fag med mindre enn 10 lyser det rødt. Hvilket råd vil du gi ham?

- Jeg synes han skal fortsette å være opptatt av kvalitet, men da ut fra et helhetsperspektiv: Undervisning og forskning sett sammen. Jeg synes også at disse tallene enten bør motiveres bedre, eller vektlegges mindre.

LES OGSÅ: - HVorfor spør dere?

Terje Lohndal er ikke med på at flere studenter automatisk bærer bud om høyere kvalitet.
(Foto: Tore Oksholen)

Terje Lohndal er ikke med på at flere studenter automatisk bærer bud om høyere kvalitet. Foto: Tore Oksholen

Men det ligger et premiss inne her, om at kvaliteten går ned når antallet studenter er lavt. Det premisset er jeg ikke nødvendigvis med på.

Terje Lohndal, språkviter.
UA-debatten
UA inviterer til debatt om studieprogram 7. april. Utgangspunktet er at regjeringen blinket ut tallet 20 som en viktig grense: Fag under bør i utgangspunktet gjøres noe med.Sted: Kafeen i Kjelhuset, Gløshaugen.Tid: 17.00
Relaterte artikler

- Eg fekk det endå betre

Terje Lohndal til UiOs Uniforum: - Eg har fått det endå betre enn eg våga å håpa på.

Såvidt slått av Næss

Terje Lohndal (28) er utnevnt til professor. Han er dermed landets yngste - og Norges 3. yngste gjennom tidene.

Små fag ved NTNU

Kunnskapsdepartementet har varslet en nasjonal gjennomgang av studieprogram. "Det er gode grunner til å se kritisk på de premissene som ligger til grunn for denne gjennomgangen", skriver Bjørn Myskja i dette innlegget.

1 av 2 under grensen

Mer enn halvparten av studieprogrammene ved NTNU faller under sperregrensen Torbjørn Røe Isaksen har lagd. Nå er spørsmålet om program med 20 eller færre studenter må legges om - eller legges ned.

Livet på brakka

Lingvistikkens superstjerne Noam Chomsky og vår hjemlige komet Terje Lohndal har brakkelivet til felles.

Hvorfor spør dere?

"Når våre svar på spørsmålet om samfunnsrelevans ser ut til å være utilstrekkelige, tror vi grunnen er at fokus for spørsmålsstillerne i virkeligheten er et annet enn det folk flest vil definere som samfunnsnytte", skriver Sissel Lie og Ingvald Sivertsen i denne kronikken.

- Opp til kamp!

Kunsthistoriker Daniel Johansen oppfordrer humanistene til å kaste seg ut i den offentlige debatten for å forsvare småfagene. - Altfor mange viser en usunn avmakt. De stenger seg inne på kontoret og holder på med sitt, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er kjempe, kjempe, kjempeglad!

- Dette har vært en veldig viktig sak for instituttet, sier instituttleder Jørgen Langdalen ved Institutt for musikk.

NTNUs unike samling av teaterhistorie

«Teatersamlingen» ved Gunnerusbiblioteket er en spennende kilde til Trondheims teaterhistorie.

Statsråd Iselin Nybø varsler at fokuset nå blir på kvalitet

Oppdal: - Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er gjennomført. Det som gjelder nå, er å jobbe med kvaliteten i alt det sektoren leverer, sier ministeren for forskning og høyere utdanning.

Hykleri i offentlig sektor - og hvorfor små endringer er bedre enn de store

Noen ganger må offentlige virksomheter være hyklerske for å være legitime. Hvorfor er det slik?