RSS: Abonner på siste nytt
Sivilingeniørene må ta et halvt semester ekstra matematikk for å kunne bli skolelærere i matematikk. - Tull, mener Tekna. Nå ber departementet om at NTNU revurderer de strenge kravene.
Endret: 12.04.2010 kl. 09:24
Mange lærere og lektorer skal snart pensjonere seg – og det er behov for nytt blod i skolen.
Lise Randeberg
-Man bør kunne være litt mer pragmatisk med hensyn til opptakskravene, sier Lise Randeberg, leder av Teknagruppen ved NTNU.
Trenger flere lærere
Sivilingeniører som vil bli lærere stoppes i dag av krav om ekstra matematikk. Etter fem års studier med 37,5 studiepoeng (sp) i matte kreves ytterligere 15 sp i faget før studentene kan søke seg til PPU-studiet. Opprinnelig kreves 60 sp fordypning for å bli mattelærer – sivilingeniørene får altså allerede fritak for 7,5 studiepoeng.
Nå ber Kunnskapsdepartementet om at NTNU mykner kravene – slik at flere siv.inger kan komme seg ut i skoleverket, hvor mange av realfagslærerne er i ferd med å nå pensjonsalderen.
Bidrar med anvendt matte
-Mange av fagene som ikke har matte i kodenavnet er svært matteintensive, sier Randeberg.
Hun har selv erfaring både som student og lærer på siv.ing-studiet og tror studentene herfra kan tilføre anvendt og praktisk matte til skolen.
-Jeg tror disse studentene kan bidra med anvendt kunnskap, sier Randeberg, og fortsetter:
-Anvendte eksempler kan brukes for å motivere skoleleie ungdommer for matematikk.
Eksempler kan være alt fra hvordan solcellepanel, vindmøller og pantemaskiner er bygget opp.
Stor belastning for studentene
Randeberg er ikke bekymret for den teoretiske kompetansen til de kommende lærerne.
-Matten i grunnskolen og videregående skole er ikke på universitetsnivå. Dette har siv.ingene kompetanse til med sin allsidige matematikkbakgrunn, mener hun.
Inntil videre må studenter som vil bli mattelærere gå ferdig siv.ing-løpet for så å ta et halvt semester ekstra før de kan begynne på pedagogikk.
-Et halvt semester med matte er ganske stor belastning og ikke noe du tar i tillegg. Her må studentene bruke ekstra tid, sier Randeberg – som håper studenter med fullgått mastergrad i siv.ing. snart kan slippe tilleggsmatten og gå rett på pedagogikken.
Behov for nytt blod
-Mange lærere og lektorer skal snart pensjonere seg – og det er behov for nytt blod i skolen. Det utdannes svært mange siv.inger i året – som kan være en stor ressurs å rekruttere fra. Det må være en gavepakke å få disse inn i skolen, sier Randeberg.
Diskuter denne saken
Innsendt av Christine Lowzow Follo 28.12.2010 kl 11:59
Tenkte det også burde nevnes at det ikke bare er Sivilingeniører som dette kravet gjelder for. Det er samme regler for annen fordypning vis for eksempel vil ta ppu etter fulført master historie, selv om man da ofte har dette i kombinasjon med et språkfag som engelsk som historie studenter (og andre linjer) blir godt utsatt for på lik linje som at mattematikk er en del av andre fag uten mattekode.
Innsendt av Snart Siving 21.05.2010 kl 18:17
Det kunne jammen vært interessant å se resultatene til et kull med lærerstudenter i matte 1,2,3 og 4 på Gløs.
Innsendt av Brynjulf Owren 14.04.2010 kl 14:59
Det er hyggelig å observere at saken har skapt engasjement. Jeg er forøvrig helt enig i at det ikke er noen ulempe å ha god kjennskap til anvendelser av matematikken når man skal undervise i skolen. Er også enig med Hovd i at ens skikkethet til å undervise må ses i sammenheng med hva slags resultater man har oppnådd under studiene, det fins sikkert eksempler på sivilingeniører som kan gjøre en bedre jobb med å undervise matematikk enn utvalgte matematikere med svake studieresultater. Det viktigste poenget er vel at resultatene i matematikk for ungdomstrinnet har gått jevnt og trutt nedover i moderne tid, i forhold til glanstiden til NTH som Hovd også refererer til. Mange vil tilskrive denne nedgangen at det har blitt dårligere kompetanse blant lærere. Det som foreslås og som Tekna støtter varmt opp om er å redusere kravene ytterligere slik at læreres kunnskaper blir enda dårligere enn de er i dag. Det er underlig at Tekna viser en slik kortsiktighet i sin tenkning, de ønsker altså flere jobbalternativer for sine medlemmer, men bryr seg lite om at den oppvoksende generasjon skal undervises av lærere med stadig dårligere matematikk-kompetanse. Mange av disse elevene vil jo være framtidens teknologer. Til et av de andre innleggene vil jeg kommentere følgende: At vi kan ha tillit til at våre ingeniører er i stand til å bygge broer, tunneler, veier, kraftverk, oljeplattformer, rørledinger, kommunikasjonsutstyr, skip og bygninger kan vel nettopp skyldes at de har fått opplæring av personer hvis kompetanse det har vært stilt krav til, blant annet i matematikk.
Innsendt av Lars Lærersen 15.04.2010 kl 12:40
Dette er et fornuftig og velformulert innspill fra Owren. Jeg er likevel uenig i hans argumentasjon. Det er ikke slik at Tekna "støtter varmt opp om å redusere kravene ytterligere". Snarere tvert i mot. Tekna ønsker bare en annen type kompetanse velkommen i skoleverket. Det er ikke gitt at lærernes kompetanse blir dårligere, den blir bare annerledes og kan hende er det nettopp det man behøver? I hvert fall i noen grad har jeg tro på at dette vil fungere; en miks av realfagslærere med ulike realfaglige bakgrunner vil være en styrke snarere enn en svakhet.
At vi har tillit til at våre ingeniører er i stand til å bygge broer, veier, plattformer etc. er helt klart et resultat av at de har fått opplæring av kyndige personer. Men da skulle man også tro at en del av denne kompetansen fra de gode foreleserne nødvendigvis har blitt overført til studentene og at de kan føre den videre?Innsendt av Morten Hovd 15.04.2010 kl 09:19
Det er åpenbart at Owrens argument kan (og trolig bør) snus på hodet: I "gode gamle dager" var sivilingeniører gode nok til å undervise i matematikk. Siden har kunnskapene i matematikk i ungdomstrinnet gått nedover. Dette kan umulig skyldes at skoleverket har blitt nedrent av underkvalifiserte sivilingeniører - til det har arbeidsmarkedet i industrien vært for godt, så antallet sivilingeniører i skoleverket er beskjedent.
Problemstillingen nå er at vi ser for oss en akutt svikt i tilgangen på lærere med realfagskompetanse. Da er det lite hensiktsmessig å legge stengsler i veien for en gruppe som faktisk kan gjøre jobben - og som tidligere har gjort denne godt. Uavhengig av dette vil vel ogsp i fremtiden antallet sivilingeniører i skoleverket være beskjedent - for meg ser det ut til at industrien også i fremtiden vil kapre de fleste.Innsendt av Siv Ing 14.04.2010 kl 10:24
Sitat Owren: "Det er helt på grensen til det uansvarlige å la sivilingeniører undervise matematikk i videregående skole".
Vi har tillitt til at våre sivilingeniører konstruerer landets broer, tunneler, veier, kraftverk, oljeplattformer, rørledinger, kommunikasjonsutstyr, skip og bygninger. Men å la dem undervise i derivasjon og geometri i den videregående skole, det er direkte uansvarlig?Dette faller på sin egen urimelighet.Innsendt av Lars Lærersen 14.04.2010 kl 10:16
Jeg deler Teknas syn. Her gjelder det først og fremst å skaffe skoleverket sårt tiltrengte ressurser. Sivilingeniørenes kompetanse holder et høyt nivå. Fem år på Gløshaugen gir et fantastisk grunnlag i anvendt matematikk. Så godt som alle eksamener i siv.ing-studiet (og dem er det 40 av) krever forholdsvis avansert matematikk. Dette må da være mer enn godt nok. Kanskje kunne man tilføre skoleverket noen nye ideer og friske innspill ved å rekrutere sivilingeniører til undervisning? Hvem er det som sier at alle realfagslærere må gjennom den samme teorimølla?
Innsendt av Morten Hovd 13.04.2010 kl 09:11
Jeg er helt uenig med Owren. Den gang ('i de gode gamle dager') da NTH visstnok var blandt de mest anerkjente tekniske høyskolene i Europa, og examen artium ga fritak fra første studieår ved Bachelor-studier i USA, var det ikke noe krav om et halvt studieår ekstra med matematikk for sivilingeniører som skulle undervise i matematikk i den videregående skole (eller gymnaset). Det gikk bra da, hvorfor ikke nå? Sivilingeniører har masse erfaring i å bruke matematikk på praktiske problemer - noe som er mye mer etterspurt nå enn i den tid da elever/studenter var sterkt autoritetstro og ikke stilte spørsmål ved hva man skulle lære.
En pågående TV-serie har muligens gjort det lite stuerent å argumentere ut fra egen erfaring, men jeg husker i hvertfall svært godt at den beste matematikklærer jeg hadde i videregående skole var Sivilingeniør fra Berg. Dessverre fikk hun etter hvert jobb i oljeindustrien.En helt annen sak er at det er nok er et stort spenn i matematikk-kunnskapene blandt sivilingeniørene. Det er ikke de matematisk svakeste sivilingeniørene vi ønsker skal undervise i den videregående skolen. Dette løses imidlertid ikke med ekstra fag (det hjelper lite med D eller E i et par fag til), et mer målrettet virkemiddel ville være å innføre karakterkrav også der.
