Kvalitet koster

Kommentar til statsbudsjettet 2015 fra Gunnar Bovim:

Regjeringen har uttrykt tydelige ambisjoner om å utvikle høyere utdannings- og forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse. Derfor hadde jeg forventet et noe større trykk enn dette budsjettet legger opp til. Men retningen på budsjettet er positiv, særlig satsingen på å utvikle forskning i verdensklasse.

Kvalitet koster. Derfor er det nødvendig å prioritere, og støtte opp under de fagmiljøene som har muligheter til å bli verdensledende. Regjeringen varsler en elitesatsing, med 70 millioner som skal bidra til å utvikle forskning i verdensklasse. 15,8 millioner av denne satsingen kommer til NTNU. Vi skal nyttiggjøre oss de midlene, men håper dette er starten på en større satsing i årene som kommer. NTNU har til sammenligning investert rundt 300 millioner de siste ti årene på miljøet rundt May-Britt Moser og Edvard Moser - som nå har resultert i nobelpris. Det koster å bygge opp toppforskningsmiljøer, men det er en investering som vil lønne seg på sikt.

Det rimer derimot dårlig med elitesatsingen, at veksten i stipendiatstillinger i sin helhet går til høgskolene og de nye universitetene. Vi har forståelse for at det er nødvendig å bygge opp profesjonsstudiene ved disse institusjonene. Men vi forventer at veksten framover går til å styrke forskning på høyt nivå, i tråd med regjeringens intensjoner. 

NTNU får et kutt i lønns- og priskompensasjonen på 20.6 millioner kroner, som et «tiltak for avbyråkratisering og effektivisering». Det er klart at dette begrenser vår mulighet til å gjøre strategiske prioriteringer. Vi vil imidlertid gjøre vårt beste for å gjennomføre denne innsparingen uten at det går direkte ut over forskning og utdanning.

Regjeringen signaliserer gjennom langtidsplanen en satsing på hav; klima, miljø og miljøvennlig energi og muliggjørende teknologier. Dette samsvarer godt med NTNUs egne satsinger, og vi ser fram til et kraftfullt løft på disse områdene. 

Jeg er skeptisk til forslaget om studieavgift for studenter utenfor EØS-området. NTNU er stolt over å kalle oss landets mest internasjonale universitet, målt i studentutveksling. Det er viktig for både for kunnskapsnasjonen Norge, og for NTNU med ambisjoner om å være et internasjonalt fremragende universitet, at vi klarer å tiltrekke oss de beste hodene internasjonalt. NTNU får et kutt på 11,4 millioner, som foreslås kompensert gjennom studieavgift. Det er en ordning vi må vi tenke nøye over, før vi bestemmer oss for hva vi vil gjøre.

Alt i alt kan det se ut som statsbudsjettet innebærer en reell vekst til forskning, øremerket EU-kontingent, Fri prosjektstøtte (Fripro), muliggjørende teknologier, og vitenskapelig utstyr/forskningsinfrastruktur. Det er en økning som regjeringen skal ha honnør for. Med utgangspunkt i regjeringen egne ambisjoner, regner jeg med at dette er starten på en større satsing på forskning i årene framover.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

Badekarpadlingen:

Øker beredskapen for å unngå nye ulykker

Politiet, brannvesenet og Røde Kors er på plass når studentene skal krysse Nidelva i selvbygde farkoster. - Nidelva er kjempefarlig, sier politibetjent.

LO støtter forbud mot nikab

Lovforslaget fra regjeringen sørger for åpenhet og kommunikasjon på arbeidsplassene, heter det i høringssvaret fra LO.

NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Sukhanwar Gulabuddin møtte åpne dører på NTNU, og nå har han fått jobb ved Litteraturhuset. Han mener NTNU kan gjøre enda mer for flyktninger.