RSS: Abonner på siste nytt
Riksrevisjonens årlige gjennomgang av statlige virksomheter har ingen merknader til NTNU. Andre institusjoner, derimot, har til dels vesentlige mangler ved forvaltning og økonomistyring.
Riksrevisjonen (RR) la i dag fram sin årlige rapport om hvordan offentlig sektor forvalter skattebetalernes penger.
Virksomheter under Kunnskapsdepartementet hvor Riksrevisjonen (RR) har såkalte ”vesentlige mangler”, er Utdanningsdirektoratet, Norges veterinærhøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Høgskolen i Lillehammer, og Høgskolen Stord/Haugesund.
Manglene inkluderer brudd på reglene om anskaffelser, dårlig regnskapspraksis, manglende bilag, overtidsbetaling uten dokumentasjon og innkjøpsrutiner.
NTNU er ikke nevnt i rapporten.
- Stempling må få prioritet
RR finner det kritikkverdig at universitetene og høyskolene fortsatt utbetaler ansatte overtid uten at det finnes system for tidsregistrering av arbeidet. RR kritiserer også Kunnskapsdepartementet for sendrektighet i å instruere institusjonene om innføringen av stemplingssystemer. Særavtalen falt bort i 2006. Departementet har derfor hatt mer enn god nok tid, mener RR.
20 virksomheter har vært undersøkt. En arbeidstaker fikk utbetalt over 1000 overtidstimer uten tilstrekkelig dokumentasjon. Et årsverk er normalt 1950 timer.
Høyskolen i Sør-Trøndelag har innført et system hvor ansatte selv fører inn arbeidstid på høyskolens egenutviklede regneark. Riksrevisjonen påpeker at slike systemer ikke tilfredsstiller kravene til dokumentasjon. Ansatte ved høyskolen kan dermed ha ført timer ganske så bortkastet.
Mindre ”penger på bok” fra nå av
Ubrukte avsetninger fra Norges forskningsråd har gitt universitetene grå hår, ettersom ”penger på bok” ikke ser bra ut i tøffe statsbudsjettkamper. RR kritiserte Norges forskingsråd for å utbetale penger på slutten av året uten å sjekke hvor prosjektene lå i løypen.
Forskningsrådet vil nå innføre en fast kontroll av prosjektenes status i 2. kvartal, før man utbetaler mer penger.
Varierende styreansvar
RR har underlagt 14 styrer spesiell oppmerksomhet. Manglene inkluderer manglende kontroll med daglig ledelse; at styrene ikke har utarbeidet en instruks for administrasjonen; høyst ulik praksis for målstyring av virksomheten; og manglende evaluering av styrenes eget arbeid.
Det er til dels svært store forskjeller i godtgjørelse for styremedlemmer. RR framhever en ikke-navngitt institusjon hvor studentmedlemmene fikk 200.000 kroner årlig, mens eksterne styremedlemmer måtte nøye seg med 80.000.
Direktørlønn i Bergen
RR stiller spørsmålstegn ved Universitetet i Bergens håndtering av tidigere universitetsdirektør Kåre Rommetveit arbeidsforhold. Etter langvarig strid i toppledelsen, overførte universitetet arbeidsgiveransvaret for Rommetveit til en medisinsk forskningsstiftelse, men hvor universitetet fremdeles betaler hans 900.000-kroners lønn. Hva universitetet får igjen for denne lønnsutbetalingen, er uklart for RR. Kunnskapsdepartementet mener imidlertid at universitetet har handlet innenfor sine fullmakter.
