RSS: Abonner på siste nytt
Torbjørn Digernes skulle etter planen allerede vært iført shorts og badesko, men har tid til en sommerlig prat om lobbying og forholdet til Stortinget før han tar ferie.
Endret: 27.06.2010 kl. 19:07
Det er ikke naturlig at vi som en statseid institusjon bruker Stortinget til å drive påvirkning mot.
Torbjørn Digernes, rektor NTNU
LES MER: Mangel på saker ga avlyste møter
Hvem som er universitetsrektor er begynt å bli interessant for andre enn egne ansatte og studenter. For eksempel valgte kronikkredaktør i Aftenposten på kommentatorplass å gi sin støtte til Ole Petter Ottersen under rektorvalgkampen på UiO. I følge Trine Skei Grande er Ottersen på sin side jevnlig å se på Stortinget. Men Torbjørn Digernes har ingen ønsker om å følge Oslo-rektorens eksempel.
- Nei, jeg ser ikke det som verken praktisk eller formålstjenelig. Jeg velger å ikke mingle på Stortinget.
- Jeg er litt redd for å bli fanget i et politisk spill mellom regjeringen og opposisjonen. Vi får ofte henvendelser fra enkeltpartier på Tinget. Det hender at vi vurderer henvendelsen slik at våre svar kan bli brukt i en partipolitisk øyemed. Det har hendt at vi derfor velger å besvare henvendelsen offentlig, slik at det ikke skal herske noen tvil om at alle får lik tilgang til informasjonen.
Velkommen på besøk
Trine Skei Grande var småskuffet over ikke å ha blitt invitert til NTNU. Digernes bekrefter at KUF-komiteen ikke har blitt invitert det siste året.
- Det er naturlig at opposisjonspartiene leter etter saker å drive politikk på. Det er derimot ikke naturlig at vi som en statseid institusjon bruker Stortinget til å drive påvirkning mot. Vi har hatt flere stortingskomiteer på besøk ved NTNU de siste par årene, inkludert Næringskomiteen. Alle politikere som ønsker informasjon fra NTNU får det, og de som ønsker å komme på besøk til oss får et tilrettelagt program etter sine ønsker. Når det gjelder KUF, har komiteen selv sagt at de ikke har kapasitet til å møte oss hvert år, sier Digernes.
Stortingsmøter om ECCSEL
Likevel gikk rektoratet en runde i stortingskorridorene i fjor i forbindelse med at regjeringen skrudde igjen pengekranen midt i byggingen av ECCSEL-laboratoriene. Alle partigruppene ble kontaktet gjennom fraksjonslederne i KUF-komiteen, bekrefter Digernes.
- NTNU mangler 500 millioner for å gjennomføre de bygningsmessige oppgraderingene som er ønskelig for å realisere de nye laboratoriene. For å opprettholde tempoet i prosjektet er det viktig at dette oppgraderingsarbeidet ikke stopper opp. Litt lenger ute i gjennomføringsprosessen trengs det 200 millioner til vitenskapelig utstyr.
Rektor har ingen fastsatte mål for hvor ofte han bør avlegge Løvebakken visitt, men regner med at det i gjennomsnitt skjer to ganger i året under hans rektorperiode.
Møter Trøndelagsbenken årlig
Møtet med Trøndelagsbenken er etter hvert blitt en institusjon for politisk påvirkning for NTNU. Universitetets holdning er at dette er en mer ”renhårig” møte å selge inn ens ønsker og behov, ettersom man her ikke skiller mellom partipolitisk tilhørighet og ved at alle får samme informasjon gjennom samme kanal.
Digernes vil ikke kalle møtet med Trøndelagsbenken eller ECCSEL-framstøtet for ”lobbying”. For møtet med Trøndelagspolitikerne oppdaterer NTNU en liste over ønsker og behov for det neste året.
- På denne måten får vi anledning til å informere bredt over en rekke tema, til medlemmer som sitter i en rekke ulike komiteer.
- Stortinget kanal for langsiktig påvirkning
- Ville det ikke vært mer målrettet for et universitet å etablere årlige møter med komiteen som steller med forskning og høyere utdanning?
- Det har ikke vært vurdert så langt, men jeg ser det kan være verd en diskusjon, for eksempel kunne det vært aktuelt i en budsjettdiskusjon.
Digernes regner selv med at han i gjennom året har kontakt med minst to statsråder i måneden, avhengig av hvilke saker som til enhver tid ligger på bordet. I tillegg til styringsdialogen med embetsverket i Kunnskapsdepartementet.
Han ser Stortinget mer som en kanal for den langsiktige påvirkningen. Han nevner handlingsrommet og finansieringsmodellens ulike utslag som eksempler.
Underfinansierte studier møter liten forståelse
Forskerforbundets utregninger viser til at NTNU har den største underdekningen på studieproduksjonen – med hele 238 millioner kroner. Det er for eksempel mer enn ved Universitetet i Oslo.
Uten å ta direkte stilling til tallet, utover at det er i overkant av hva han selv forventet, vil nå Digernes gi klare signaler til eieren om at ”slakken er utnyttet”.
Torsdag i forrige uke hadde NTNU sitt årlige etatstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet, hvor eieren blir informert om hvor NTNU står på forhånd avtalte tema.
Den oppbrukte ”slakken” ble kommunisert.
Departementets holdning er, i følge Digernes selv, at underfinansieringen er selvpåført, gjennom at universitetene åpnet slusene for økt opptak fram til 2005. Etter den tid har universitetet ikke økt studenttallet utover det det har vært fullfinansiering for, i følge rektoren.
Driver dyre fag
NTNUs argument om at MNT-fagene (matematikk, natur- og teknologifag) er vesentlig dyrere å drive enn andre universitetsfag, møter liten forståelse.
En videre opptrapping av studieplasser på siv.ing-fagene vil han ikke love, til tross for regjeringens uttrykte målsetting om økt satsing på realfagene.
- Skal det flere studieplasser til nå framover, må vi ha mer resurser og flere ansatte.
Det er i videreføringen av denne problemstillingen en politisk diskusjon om selve finansieringsmodellen har oppstått. Heller ikke her er departementet villig til å bevege seg, ifølge rektor.
Det blir nok å henge fingrene i for landets universitetsrektorene også denne høsten, med andre ord.
