RSS: Abonner på siste nytt
Forskere er avhengig av langsiktighet. Det tar tid å bygge opp et faglig miljø og få et forskningsprogram i drift. Da kan første gangs lesning av nytt statsbudsjett bli i overkant spennende. Fins pengene neste år også?
Endret: 17.12.2009 kl. 09:57
r regjeringens forslag om å avgiftsbelegge biodrivstoff rammevilkårene for investeringer i miljøvennlig energi. Dermed endres også betingelsene for de som forsker på neste generasjons biodrivstoff, fordi de er avhengig av bidrag fra industrien for å utløse midler fra Forskningsrådet. Blir det ikke regningssvarende, uteblir pengene.
I fjor jublet ledelsene i NTNU og Sintef da det ble klart at fem felleseuropeiske CO2-laboratorier skulle legges til Trondheim. Men i statsbudsjettet for 2010 følger ikke regjeringen opp. Ikke ei krone er satt av til bygging av laboratoriene.
Slik flytter Regjeringen rundt på pengene, uten å skjele plagsomt mye til budsjettet fra i fjor. Regjeringen er med rette blitt kritisert for å ikke heve grunnbevilgningen til universitetene. Dette ville ha satt dem bedre i stand til selv å sørge for økt langsiktighet i forskningen. Når man dessuten skaper unødig usikkerhet omkring øremerkede bevilgninger, skapes et tilleggsproblem.
Det er hevdet at ordet ”skippertak” har norske røtter. Begrepet impliserer en vilje til et sterkt løft som skjer én gang, med en forventing at bare man tar hardt nok i, er jobben gjort. Men skippertaksmentaliteten er lite egnet som ledetråd for forskningsfinansiering.
NTNU-rektor Torbjørn Digernes har tatt til orde for at Norge behøver en politikk som løfter blikket fra sektorbehov til en nasjonal, strategisk investering i forskning og utdanning. Digernes etterlyser en nasjonal strategi, ikke en nasjonal dugnad, enn si skippertak.
I den grad Regjeringen fortsetter å flytte pengene rundt, bidrar den til å bekrefte Norge som en skippertaksnasjon. Det er det motsatte av langsiktighet.
