FUS endrer perspektivemnene:

- Japansk ikke
relevant nok

Tar japansk før ett års utveksling til Tokyo. Lars Alexander Holdaas og Fredrik Persen Fostvedt, siv.ing-studenter på datateknikk.

Sivilingeniørene bør kurses i teknologiledelse og ikke i språk, mener FUS.

- Dette går på tvers av NTNUs internasjonalisering, sier siv.ing-studentene Lars Alexander Holdaas og Fredrik Persen Fostvedt.

Publisert: 13.10.2010 kl. 06:00

Språkkursene hører med på et universitet med internasjonalisering og tverrfaglighet som fanesaker.

Ingvald Sivertsen

Flere protesterer nå mot det de mener er en rasering av fagtilbudet for siv.ing-studentene. FUS (Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen) foreslår å blokkere Gløshaugen-studentenes muligheter til å ta språkkurs som det obligatoriske "perspektivemne” i fjerde semester. I stedet for språk eller andre emner vil de at alle teknologistudenter skal kurses i Teknologiledelse.

- FUS's forslag er en katastrofe, sier Lars Alexander Holdaas, student på datateknikk.

Sammen med Fredrik Persen Fostvedt tar han dette semesteret 7,5 studiepoeng i japansk, som obligatorisk perspektivemne. Målet er å lære seg nok til å spørre om veien og orientere seg i det japanske samfunnet.

Gjelder 600 studenter

Hvert semester er det rundt 600 studenter fra Gløshaugen som tar 7, 5 studiepoeng i språk, som ”perspektivemne”. Innbakt i NTNUs bacherlornivå ligger krav om tre fellesemner: Ex.phil. og Ex.fac første semester – og et Perspektivemne 4. semester. I en spørreundersøkelse sa 76 prosent av teknologistudentene at de tar språkfag fordi de tror de vil få bruk for språket senere, til videre studier eller jobb.

Ett år i Japan

Datateknikkstudentene Holdaas og Fostvedt håper på ett års utveksling til Tokyo Institute of Technology, senere kanskje jobb i Japan, eller i et firma som gjør business med Japan.

- Siv.ing-linja er smal nok, sier de to, som mener ekstra språkkunnskaper alltid vil være en fordel.

- Særlig for teknologifagene. Mye teknologi kommer for eksempel fra Japan, sier Persen Fostvedt.

Begge er kritisk til å kutte språkkursene, både fordi det griper inn i studentenes valgfrihet og fordi det lukker mulighetene for internasjonalisering underveis og etter studiene.

- Dessuten er teknologiledelse allerede et obligatorisk fag for oss, sier Holdaas.

Tverrfaglighet og internasjonalisering

- Dette er svært synd, sier Ingvald Sivertsen, leder ved Institutt for moderne fremmedspråk.

- Språkkursene hører med på et universitet med internasjonalisering og tverrfaglighet som fanesaker. Dette er viktig kompetanse for siv.ingene, sier Sivertsen.

Realfagsstudenter har de siste årene valgt mellom Fransk, Tysk, Italiensk, spansk, Japansk og rumensk, på to forskjellige nivå. Men nå er det kanskje slutt, og både underskriftskampanjer og støttegruppe på facebook er på vei.

Ny studieforskrift

På styremøte 14. september vedtok styret en endring i studieforskriftene.

Før het det at perspektivemnene skulle være ”et emne som representerer en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er tatt opp til”.

I NTNUs nye studieforskrift, som gjelder fra og med studieåret 2011/12, heter det at perspektivemnene skal ”ha et faglig perspektiv ut over studieprogrammets hovedprofil”.

- En sabotering

Dagen etter vedtok FUS en innsnevring i siv.ing.-studentenes valgmuligheter. Nå skal alle 17 utdanningene velge ett emne, nemlig Teknologiledelse 1, som allerede er et obligatorisk emne gitt i 4.-5. semester av Instititt for industriell økonomi og teknologiledelse. Det er FUS som gir råd til rektor, som vedtar nye ordninger for studieprogrammene.

- Å ta et av emnene som allerede er en del av utdanningene virker for meg som en sabotering av tanken bak perspektivemnene, sier Ingvald Sivertsen.

Bekymret for oppsigelser

- Vi har vært stolte over å kunne levere disse språkkursene og dermed bidra inn i NTNUs hovedprofil. Det vil vi gjerne fortsette med, sier Sivertsen.

Hvis FUS’ forslag følges, taper instituttet rundt 600 studenter.

- Jeg er bekymret. Det er fare for at det miljøet vi har bygget opp for å serve Gløshaugen-studentene nå raseres, sier Sivertsen

Språk som ”komplementæremne”

Mandag hadde FUS møte med HF-fakultetet. Om alle teknologistudentene skal ha teknologiledelse som perspektivemne, kan kanskje språk snikes inn andre steder i utdanningen? På møtet ble det foreslått flere emner som kan inngå i siv.ing-utdanningens to ikke-teknologiske komplementære emner.

Den endelige listen for fag som kan velges her vil bli vedtatt 27. oktober. Så langt står omtrent 30 fag innenfor åtte fastlagte tema på listen. Siste tema er ”Internasjonalisering, inkludert språk og kulturkunnskap”.

- Her er det meldt inn ett avansert kurs i ingeniørfaglig kommunikasjon på engelsk, sier sier Åge Søsveen, seniorrådgiver i studieavdelingen med spesielt ansvar for siv.ing-utdanningen.

Verken japansk, tysk, fransk, italiensk, spansk, rumensk eller kinesisk står på listen.

- Ikke relevant nok

- Basisemnene slik de har blitt kjørt til nå holder ikke nivå, sier Søsveen, som vil unngå overlapp fra språkopplæringen på videregående skole. Han er ikke uenig i at språk er viktig, men mener kursene må tilpasses siv.ing.-studiene. I løpet av de neste ukene skal FUS vurdere de forslagene som fakultenene har kommet med for å finne ut hva som kan være relevant innenfor siv.ing-utdanningens komplementæremner.

Hva med japansk, som dette semesteret har 50 studenter fra Gløshaugen?

- Japansk er foreløpig ikke tatt inn som relevant nok. Men vi er inne i en prosess hvor vi diskuterer hva et perspektivemne er, hva et komplementæremne er - og hva vi kan godta som relevant og viktig nok til å få plass i siv.ing-utdanningen, sier Søsveen.

Studenttinget stresser språk

- Det er veldig synd at 600 studenter ikke får muligheten til å ta språk til neste år, sier Amund Aarvelta, leder av Studenttinget. Han mener studentene bør ha reelle valgmuligheter og at perspektivet bør være videre enn kun ett emne for alle. Hans råd til FUS er følgende:

- Sats på språk og "soft skills" i ingeniørstudiet. Dette blir stadig viktigere i en globalisert verden.

Diskuter denne saken

Innsendt av Terje K Lien 19.10.2010 kl 14:05

Denne debatten om språkkursene er litt underlig. Det virker noe perspektivløst å ville fjerne muligheten siv.ing studenter har for å kunne tilegne seg i det minste et startgrunnlag i språk man ikke kjenner noe til fra før. Starter man fra null så må nødvendigvis kursene være elementære. Men det betyr ikke at de ikke tilfører siv.ing. utdanningen et bredere perspektiv. Både tysk, fransk, spansk japansk og kinesisk på grunneleggende nivå burde være tilgjengelig for de som ønsker seg det. Videre burde man ha videregårende kurs innen tysk, fransk, spansk og engelsk for de som har grunnlag fra videregående skole. Særlig på engelsk kunne vi hatt behov for kurs både i muntlig engelsk og teknisk engelsk skriving. Siden engelsk er det språk som er mest brukt av våre kandidater i internasjonal sammenheng bør alle som ønsker det få mulighet til å forbedre seg der. Vår norske engelsk er ikke alltid så god som vil gjerne vil tro. Perspektiv på vår omverden skaper vi oss gjennom å kunne kommunisere på spåken i omverdenen. Hvert nytt språk vi lærer vil gi oss et bredere perspektiv.

Innsendt av Bernt Førre 18.10.2010 kl 10:38

Science 15 oktober har en "Perspectives" artikkel av Jared Diamond med tittel: "The Benefits of Multilingualism". "Summary" konkluderer: "Recent studies (1–5) show that children raised bilingually develop a specific type of cognitive benefit during infancy, and that bilingualism offers some protection against symptoms of Alzheimer's dementia in old people." Nettsøk viser beslektede resultat fra flere seriøse forskningskilder.

Kan noen peke på lignende dokumenterte gevinster i hjernefunksjon fra de studieemnene som fortsatt godtas som perspektivfag for sivilingeniørstudenter?

Innsendt av Torun Hegre 13.10.2010 kl 22:25

En bekjent på marinteknikk søkte om å få ta innføringsemne i Afrikastudier som perspektivemne. Det var ikke godkjent. Hva er perspektiv? Hva er poenget med å ta et perspektivemne i løpet av en femårig integrert profesjonsutdanning? Noe sier meg at FUS definerer det å ha eller oppnå perspektiv på en annen måte enn studentmassen flest. De kunne kanskje delt sitt "perspektiv" på saken?

Innsendt av Vegard H 14.10.2010 kl 13:14

siv.ing. er ikke profesjonsutdanning

Innsendt av Ove Haugaløkken 18.10.2010 kl 23:58

NTNU sine nettsider seier dette om profesjonsutdanningane: "Profesjonsstudier ved NTNU, er på minst 3 år med et faglig og metodisk innhold som gir grunnlag for å bli tilsatt i bestemte yrker eller utøve bestemte profesjoner (f eks lege, psykolog, lærer, arkitekt, sivilingeniør, musiker, bildekunstner, arkeolog). En profesjonsutdanning har som regel et svært begrenset omfang av valgfrie emner. "

Innsendt av Torun Hegre 18.10.2010 kl 19:39

Så lenge utdanningen du tar gir deg en beskyttet tittel etter fullført utdanningsløp, så er det en profesjonsutdanning. Sivilingeniører tar en profesjonsutdanning på lik linje med sykepleiere, advokater, leger og ingeniører.

Innsendt av Hans H 18.10.2010 kl 16:47

Ehh.. jo!

Siv.ing., Medisin, Siv.Ark, Lærer, Samfunsøkonomi, psykologi mm. er eksempler på profesjonsutdanninger. Det er resten av NTNU som representerer klassiske akademiske universitetsgrader.

Forøvrig er det som mest bekymringsfult i denne saken det at FUS skjerper inn valgfriheten til studentene. Dette er noe som er ganske dårlig i utgangspunktet.

Innsendt av Martin Sværen 13.10.2010 kl 12:16

Kva vil eigentlig FUS oppnå med dette forslaget? Frigi meir tid til teknologi?

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

Treningstid for Stærke ansatte

Det er bare å finne fram treningstøyet, for nå sparker NTNU i gang det nye tilbudet om fellestrening i arbeidstida. UA tok med kamera på prøvetimen.

 

Han ble såvidt slått av Arne Næss

Terje Lohndal (28) er utnevnt til professor. Han er dermed landets yngste - og Norges 3. yngste gjennom tidene.

 

Ny læring mer pop

Støttetjenestene ved NTNU merker økt pågang fra fagmiljø som ønsker å ta i bruk nye undervisningsformer.

 

Full gass med ny lab

Med hjelp av Statoils store lommebok ser en kompressorlab i verdensklasse dagens lys ved NTNU - og vekker heftig begeistring i gassindustrien.

Døde av skadene

Doktorgradsstudenten døde tirsdag av skadene han pådro seg i forbindelse med en voldsepisode i Høgskoleparken.

- En sabotering av tanken bak perspektivemnene, sier Ingvald Sivertsen, leder for Institutt for moderne fremmedspråk.
Hvert semester tar 600 Gløshaugen-studenter ”perspektivemne”-kurs i japansk, tysk, fransk, italiensk, spansk og rumensk.
Kritisk. Gi studentene valgfrihet til å velge språk, sier Amund Aarveltas, leder i Studentinget.
- Språkemnene slik de har blitt kjørt til nå holder ikke nivå, sier Åge Søsveen ved Studieavdelingen.