Frykter dype kutt på
tunge forskningsfelt

Foto: Kim Nygård/NTNU Info

Kutt på over 700 millioner kroner i utbetalingene fra Forskningsfondet vil ramme store satsinger ved NTNU hardt og direkte. – Helt uakseptabelt, sier prorektor for forskning, Kari Melby.

Publisert: 02.02.2011 kl. 06:00

Forskningsfondet er en viktig mekanisme for å realisere de nasjonale prioriteringene. Usikkerhet rundt finansieringen vil ramme store deler av våre forskningsmiljøer.

Kari Melby, prorektor

Rentene i Forskningsfondet skal reforhandles for det neste tiåret, og utsikten er at nivået nesten halveres fra 6,5 prosent til 3,6 prosent. I følge beregninger fra Kunnskapsdepartementet vil kapitalen i fondet kaste av seg 710 millioner kroner mindre fra 2012 til 2014. - Det er åpenbart en stor utfordring å kompensere for bortfallet av renteinntektene. Vi forventer imidlertid at avkastningsnivået opprettholdes, slår NTNUs prorektor for forskning fast.

Staten gir Forskningsfondet renter, tilsvarende om pengene var plassert i statsobligasjoner med løpetid på ti år. Det er renten på et innskudd fra 2002 på 14 milliarder kroner som nå skal reforhandles. Dagens rente på slike obligasjoner er altså langt lavere enn for ti år siden.

Rammer prioriterte områder

Melby slutter seg nå til ledelsen i Norsk Industri, Forskerforbundet, Norges Forskningsråd, og universitetene i Oslo og Bergen, som har slått alarm om følgene av mulige forskningskutt.

I år går 3,7 milliarder kroner fra fondet til forskning i Norge. 60 prosent går via Norges forskningsråd, som blant annet fordeler det på store satsinger som Sentre for Fremragende Forskning (SFF) og Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI).

Bortfall av tresifrede millionbeløp hvert år fremover vil ramme de mest prioriterte forskningsområdene i Norge, som klima, energi og materialer. Dette er store områder ved NTNU. Universitetet har tre SFFer, og er partnere i to andre. NTNU er også vertskap for fire SFIer.

- Fondet er helt avgjørende for disse miljøene. Hele hensikten med det er jo nettopp å sikre den langsiktige og grunnleggende forskningen, sier Melby.

Vil merkes på NTNU

Rektorene ved Universitetet i Oslo har særlig målbåret uro for den frie grunnforskningen. Melby deler den uroen, men er også opptatt av at mulige kutt vil ramme store forskningssatsinger på klima, energi, materialer, bioteknologi og helse. Alt dette er nasjonalt prioriterte områder – som er svært viktige for NTNU.

- Forskningsfondet er en viktig mekanisme for å realisere de nasjonale prioriteringene. Usikkerhet rundt finansieringen vil ramme store deler av våre forskningsmiljøer, slår Melby fast.

Et tredje område som vil merke kutt, er midler til infrastruktur og vitenskapelig utstyr.

- Også dette er svært viktig på NTNU, der vi har mye forskning som krever tungt og kostbart forskningsutstyr, sier prorektoren.

Hvor store beløp som sluses fra Forskningsfondet til NTNU per år er usikkert, men samlet går to tredeler av utbetalingene til universitetssektoren.

Tre mulige løsninger

I avisa Klassekampen i helgen skisserte direktør Knut A. Sunde i Norsk Industri tre løsninger for å verne norsk forskning mot kutt. Det første er at staten skyter inn penger i fondet, slik at det ikke kaster av seg mindre i kroner. Denne løsningen blir dyr for staten: Kunnskapsdepartementet har regnet ut at staten må skyte inn 18 milliarder kroner i fondet de neste tre årene for å holde avkastningen oppe. Det andre alternativet er at statsråd Tora Aasland skaffer rundt 235 millioner kroner via statsbudsjettet –hvert år frem til 2014. Det siste alternativet er å la fondet investere i litt mer risikable verdipapirer –som igjen kan gi høyere avkastning.

- Den mest nærliggende løsningen er å kompensere for rentenedgangen, eventuelt kombinert med å styrke fondskapitalen, sier Kari Melby.

Hun svarer tvert nei på om ikke NTNUs miljøer vil tåle en midlertidig nedgang i bevilgningene.

Ber om hjelp fra Johnsen

- Regjeringen har en tydelig vekstambisjon for forskning. Fondet er ment å være en stabil og langsiktig finansieringsmekanisme. Er avkastningen knyttet til vilkår som bryter med intensjonen, er det klart det må kompenseres for. Vi kan jo ikke forholde oss til usikkerhet i rente eller verdipapirmarkeder.

Kuttene er ennå ikke en realitet, men aktørene i forsknings-Norge har trykket på alarmknappen fordi følgene av eventuelle kutt er så alvorlige.

Statsråd Tora Aasland sa til Klassekampen lørdag at hennes departement er i nær dialog med Finansdepartementet. Det mest aktuelle er å få til en løsning i statsbudsjettet for neste år. Kunnskapsdepartementet har regnet ut at norsk forskning vil miste 130 millioner kroner neste år, 310 millioner kroner i 2013, og 270 millioner kroner i 2014.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

styreleder blogger i ua

Vi har et ansvar

"Kunnskap er i utgangspunktet verdinøytralt, og det er vi – vår etikk, moral og verdier – som avgjør om det blir kunnskap i det godes tjeneste", skriver NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg i dette blogginnlegget. 2

 

Mangler regler for akademisk boikott

Tre av de fire største U/H i Norge har ingen overordnede etiske retningslinjer for akademisk boikott. - Ytterst problematisk, mener Lars Gule.

 

107 stemte

Valgfasit: 12 prosent av studentene, og 6 prosent av de midlertidige, stemte ved årets styrevalg. For sistnevnte gruppe utgjorde det 107 avgitte stemmer.

Årets vikar

NTNU-studenten Dunja Matanovic gikk seirende ut av konkurransen om å bli konsernsjef for en sommer.

Urolig. Kuttene er ennå ikke en realitet, men prorektor Kari Melby slutter seg til aktørene i forsknings-Norge som peker på alvorlige følger dersom de blir det. Foto: NTNU INfo/Gorm kallestad/Scanpix
Leter. Statsråd Tora Aasland sier hennes departement er i nær dialog med Finansdepartementet og at det mest aktuelle er å få til en løsning i statsbudsjettet for neste år. Foto: Tore Oksholen

Forskningsfondet

  • Forskningsfondet ble opprettet i 1999 og skal finansiere langsiktig, grunnleggende forskning med vekt på kvalitetshevende tiltak..
  • Fondet begynte å gi avkastning i 2001, og har i årene siden spilt en viktig rolle i norsk forskning.
  • I år 2000 var fondskapitalen fire milliarder kroner, og har siden vokst til dagens 77 milliarder kroner.
  • I begynnelsen ble avkastningen utelukkende brukt til langsiktig, grunnleggende forskning.
  • Etter hvert er fondet blitt et bredere virkemiddel for å finansiere overordnede prioriteringer i forskningspolitikken.
  • 60 prosent av avkastningen kanaliseres gjennom Norges forskningsråd.
  • 20 prosent brukes til å finansiere norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning.
  • De siste 20 prosent kanaliseres direkte til universiteter og høgskoler.
  • Disse midlene har vært brukt til å øke antall rekrutteringsstillinger og til å fullfinansiere Kvalitetsreformen.