Starmus i bilder:

Her kan du se noe av det som skjedde festivalens første dag

Bruk piltastene, eller sveip, for å bla gjennom bildene.
- Jeg nok den minst pyntete personen dere kommer til å se her oppe i dag. Jeg er tilstede i Trondheim, men det er ikke bagasjen min. Jeg lover dere at dette er det fineste jeg eier i Trondheim, sa konfransier David Eicher da han åpnet det offisielle programmet i Trondheim Spektrum søndag. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Jeg nok den minst pyntete personen dere kommer til å se her oppe i dag. Jeg er tilstede i Trondheim, men det er ikke bagasjen min. Jeg lover dere at dette er det fineste jeg eier i Trondheim, sa konfransier David Eicher da han åpnet det offisielle programmet i Trondheim Spektrum søndag. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Charlie Duke, en få gjenlevende månevandrerene, og pilot på månelandingsfartøyet under Apollo 16-ekspedisjonen, fortalte historier fra livet i NASA, og livet på månen. - Vi hadde sensorer på kroppen under oppskytningen, og jeg spurte legen i etterkant hvor høy puls jeg hadde da vi tok av. Han sa at jeg må ha vært veldig opprømt, for pulsmåleren viste 144 slag i minuttet. Så jeg spurte hvor høy puls John (Young, kommandør på Apollo 16, red.anm.) hadde, og legen svarte 70. Det var ingen tvil om hvem som var den kule av oss, sa han til latter fra salen. Han kunne også informere om at det å gå seg bort på månen var umulig. - Uansett hva du gjorde etterlot du spor, så om det var bare å snu rundt og gå tilbake, sa 81-åringen som på kort varsel stilte opp for å snakke om Apollo-ferden etter at den opprinnelige taleren, Harrison Schmitt, sitt fly ble forsinket. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Charlie Duke, en få gjenlevende månevandrerene, og pilot på månelandingsfartøyet under Apollo 16-ekspedisjonen, fortalte historier fra livet i NASA, og livet på månen. - Vi hadde sensorer på kroppen under oppskytningen, og jeg spurte legen i etterkant hvor høy puls jeg hadde da vi tok av. Han sa at jeg må ha vært veldig opprømt, for pulsmåleren viste 144 slag i minuttet. Så jeg spurte hvor høy puls John (Young, kommandør på Apollo 16, red.anm.) hadde, og legen svarte 70. Det var ingen tvil om hvem som var den kule av oss, sa han til latter fra salen. Han kunne også informere om at det å gå seg bort på månen var umulig. - Uansett hva du gjorde etterlot du spor, så om det var bare å snu rundt og gå tilbake, sa 81-åringen som på kort varsel stilte opp for å snakke om Apollo-ferden etter at den opprinnelige taleren, Harrison Schmitt, sitt fly ble forsinket. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Den sveitsiske professoren, astronomen og fysikeren Michel Mayor fortalte om arbeidet med å finne andre planeter enn vår egen, i andre solsystemer enn vårt eget, som har egenskaper som kan bety at det er liv der. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Den sveitsiske professoren, astronomen og fysikeren Michel Mayor fortalte om arbeidet med å finne andre planeter enn vår egen, i andre solsystemer enn vårt eget, som har egenskaper som kan bety at det er liv der. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Med bilder av nordlyset og Melkeveien som bakgrunn tok Sara Seager publikum med på en ferd i jakten på utenomjordisk liv. - Et spørsmål er om det finnes liv, et større spørsmål er hvordan vi eventuelt skal finne det. Det vi prøver på nå er å finne ut hvilke molekyler det er vi skal lete etter. Molekyler som indikerer liv, sa hun. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Med bilder av nordlyset og Melkeveien som bakgrunn tok Sara Seager publikum med på en ferd i jakten på utenomjordisk liv. - Et spørsmål er om det finnes liv, et større spørsmål er hvordan vi eventuelt skal finne det. Det vi prøver på nå er å finne ut hvilke molekyler det er vi skal lete etter. Molekyler som indikerer liv, sa hun. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Også Lynn Rothchild var opptatt av hvordan en kan finne utenomjordisk liv når det eneste en kan legge til grunn i letingen er hvordan ting fungerer på jorden. - Siden tidenes morgen har mennesker sett ut i verdensrommet og lurt på om vi er alene. Problemet med å lete etter svaret på det er at vi ikke egentlig vet hva vi leter etter. Vi vet hvilke forhold levende organismer kan leve under på jorden, noe som betyr at vi kan lete etter planeter som ligner på jorden for å finne liv, men vi vet jo ikke om det finnes andre organismer der ute som tåler enda mer ekstreme forhold enn det de på jorden gjør, sa hun. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Også Lynn Rothchild var opptatt av hvordan en kan finne utenomjordisk liv når det eneste en kan legge til grunn i letingen er hvordan ting fungerer på jorden. - Siden tidenes morgen har mennesker sett ut i verdensrommet og lurt på om vi er alene. Problemet med å lete etter svaret på det er at vi ikke egentlig vet hva vi leter etter. Vi vet hvilke forhold levende organismer kan leve under på jorden, noe som betyr at vi kan lete etter planeter som ligner på jorden for å finne liv, men vi vet jo ikke om det finnes andre organismer der ute som tåler enda mer ekstreme forhold enn det de på jorden gjør, sa hun. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Uten mat og drikke, og så videre. Da første halvdel av søndagens program var over, og folk strømmet ut av den store konferansesalen hadde arrangørene satt frem Berlinerboller. Hauger med Berlinerboller. Med bringebærfyll. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Uten mat og drikke, og så videre. Da første halvdel av søndagens program var over, og folk strømmet ut av den store konferansesalen hadde arrangørene satt frem Berlinerboller. Hauger med Berlinerboller. Med bringebærfyll. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Sandra Magnus fortalte om hvordan hennes syn på verden endret seg etter at hun begynte å jobbe som astronaut. Et av hennes poeng var at desto flere folk som får oppleve verdensrommet, jo mindre kommer menneskeheten til å ta kloden for gitt. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Sandra Magnus fortalte om hvordan hennes syn på verden endret seg etter at hun begynte å jobbe som astronaut. Et av hennes poeng var at desto flere folk som får oppleve verdensrommet, jo mindre kommer menneskeheten til å ta kloden for gitt. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Steve Vai, mest kjent som Grammy-vinnende gitarist og en teknisk virtuoso, prøvde å forklare både hvordan en finner kreativitet og hvorfor han selv talte under en vitenskapsfestival. - Det tekniske aspektet ved det man driver med er viktig, men det kommer et punkt hvor det ikke lengre er nok. Til et punkt hvor ens personlige kreativitet må komme frem, sa Vai. Han mente at det er to typer tanker vi har i hodet. Den første, som står for 85 prosent av tankevirksomheten, er den repetitive og kritiske siden. - For å nå det kreative må en oppnå en tilstand av tankeløs tilstedeværelse. Til og med Einstein sa at han innimellom søkte total stillhet for å finne svarene på enkelte spørsmål. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Steve Vai, mest kjent som Grammy-vinnende gitarist og en teknisk virtuoso, prøvde å forklare både hvordan en finner kreativitet og hvorfor han selv talte under en vitenskapsfestival. - Det tekniske aspektet ved det man driver med er viktig, men det kommer et punkt hvor det ikke lengre er nok. Til et punkt hvor ens personlige kreativitet må komme frem, sa Vai. Han mente at det er to typer tanker vi har i hodet. Den første, som står for 85 prosent av tankevirksomheten, er den repetitive og kritiske siden. - For å nå det kreative må en oppnå en tilstand av tankeløs tilstedeværelse. Til og med Einstein sa at han innimellom søkte total stillhet for å finne svarene på enkelte spørsmål. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Mens de fleste av talerne under den første dagen av Starmus nok har brukt en god andel av sin tid på å lese bøker har David Zambuka (t.v.) valgt å bruke tiden sin på å lese hjerner. Under sitt show, som nok var det mest humorpregede innslaget søndag, fikk han først fire personer, deriblant konfransieren og Steve Vai, til å tegne hvordan de så for seg at en alien ser ut. Da tegningene var blitt stokket plasserte han rett tegning på rett person, og tegnet til og med noe som ikke var helt ulikt Vai sin tegning uten først å ha sett tegningen. Deretter skrev han et ord på en tavle, fikk fire tilfeldige personer i publikum til å si hvert sitt ord og en femte til å velge ett av de fire ordene. Og joda, det ordet som ble valgt var det samme som han hadde på tavler. Hva dette har med vitenskap å gjøre vites ikke, men underholdende var det. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Mens de fleste av talerne under den første dagen av Starmus nok har brukt en god andel av sin tid på å lese bøker har David Zambuka (t.v.) valgt å bruke tiden sin på å lese hjerner. Under sitt show, som nok var det mest humorpregede innslaget søndag, fikk han først fire personer, deriblant konfransieren og Steve Vai, til å tegne hvordan de så for seg at en alien ser ut. Da tegningene var blitt stokket plasserte han rett tegning på rett person, og tegnet til og med noe som ikke var helt ulikt Vai sin tegning uten først å ha sett tegningen. Deretter skrev han et ord på en tavle, fikk fire tilfeldige personer i publikum til å si hvert sitt ord og en femte til å velge ett av de fire ordene. Og joda, det ordet som ble valgt var det samme som han hadde på tavler. Hva dette har med vitenskap å gjøre vites ikke, men underholdende var det. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Stefan W. Hell avrundet programmet søndag med sitt foredrag om den revolusjonerende utviklingen innen mikroskoper, og hvordan utviklingen siden nittitallet har ført til at vi i dag kan se levende celler og vev på nanonivå. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Stefan W. Hell avrundet programmet søndag med sitt foredrag om den revolusjonerende utviklingen innen mikroskoper, og hvordan utviklingen siden nittitallet har ført til at vi i dag kan se levende celler og vev på nanonivå. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

For de som ikke ønsket å sitte i en stor sal med flere tusen andre var det også mulig å se foredragene som ble holdt via videooverføring i naborammet. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

For de som ikke ønsket å sitte i en stor sal med flere tusen andre var det også mulig å se foredragene som ble holdt via videooverføring i naborammet. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

1 / 11

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hovedopptaket:

Disse studiene er det vanskeligst å komme inn på

Årets hovedopptak er klart. NTNU har mer enn tre søkere per studieplass.

Professoren som sendte kvinnelige studenter grove meldinger legger seg flat

Skriver i en sms at han innser at meldingene var upassende.

NTNU-student fikk sølv i internasjonal konkurranse

21-åringen fra Mandal skrev forskningsrapport om værballonger på Mars allerede i sitt første år som NTNU-student.

Årets opptak sto lenge i fare grunnet uenighet om overtid

Partene signerte kontrakten som gjør jobben gjennomførbar først på torsdag.