Starmus:

Nobelprisvinner i økonomi: Roboter vil gi oss mer fritid

I 1930 spådde John Maynard Keynes at barnabarna til den tids generasjon voksne ville jobbe bare 15 timer i uka. Vi er kanskje ikke der helt ennå, men det er en viss sannhet i spådommen, ifølge nobelprisvinner Chris Pissarides.
- Det vi vet er at roboter vil ha en innvirkning på det totale timeantallet med arbeid som utføres. Når vi får nye teknologi vil vi jobbe mindre og bli rikere, sa Chris Pissarides under et foredrag på Starmusfestivalen onsdag.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Det vi vet er at roboter vil ha en innvirkning på det totale timeantallet med arbeid som utføres. Når vi får nye teknologi vil vi jobbe mindre og bli rikere, sa Chris Pissarides under et foredrag på Starmusfestivalen onsdag. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Den britisk-kypriotiske økonomen fikk Nobelprisen i økonomi for analyser av markeder med søkefriksjoner i 2010, men snakket om «Work in the Age of Robots» på Starmusfestivalen onsdag.

- En av de store fordelene med roboter og automatisering er at vi får mer fritid, sa Pissarides under foredraget.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Her kan du lese alt vi publiserer om Starmus.

- Jobbene forsvinner ikke

- Dere har kanskje sett dommedagsprofetier om hvor mange jobber som forsvinner på grunn av ny teknologi. Ikke tro på dem, oppfordret nobelprisvinneren.

Han mener nemlig at arbeidskraft vil bli flyttet fra sektorer der datamaskiner, roboter og kunstig intelligens tar over, til andre og også helt nye sektorer der det blir mer behov for menneskelig arbeidskraft.

- I for eksempel USA er det veldig mange jobber som gjøres av mennesker som kan gjøres av datamaskiner. Man kan si at om 20 år vil datamaskiner ta over disse jobbene, men ikke tro på det. Mennesker er mye mer fleksible enn datamaskiner. Jobber forandrer seg, de blir ikke nødvendigvis ødelagt av ny teknologi.

LES OGSÅ: - USA har ikke et fungerende demokrati annet enn på papiret

- Helse- og omsorgssektoren vil vokse

Pissarides mener likevel det er vanskelig å forutse hvilke endringer vi kommer til å få som følge av blant annet automasjon, men det er ganske klart at noen sektorer vil tjene på dette, mens andre vil tape. Blant eksemplene hans på bransjer som vil vokse er helse og omsorg, utdanning og eiendoms- og rengjøringstjenester.

- Det vi vet er at roboter vil ha en innvirkning på det totale timeantallet med arbeid som utføres. Når vi får nye teknologi vil vi jobbe mindre og bli rikere. Vi kommer til å finne opp nye sektorer som erstatter dem som blir tapt til roboter og kunstig intelligens. Innen disse sektorene vil det i hovedsak gjøres arbeid som ikke kan automatiseres. Det vil være innen det vi i dag kan klassifisere som luksus – jobber vi ikke må ha, men som vi vil ha.

LES OGSÅ: 11 nobelprisvinnere møttes til debatt
LES OGSÅ: Sistemann på månen mener vi må tilbake dit før vi drar til Mars

Spår økende lønnsforskjeller

Pissarides mener vi vil få en økning av jobber i servicebransjen, og at oppfatningen av disse jobbene må endres for å gjøre dem mer attraktive.

- Ofte kommer dette gjennom økt lønn. Et godt eksempel på et yrke som har endret seg er kokkeyrket. For 20-30 år siden var det nesten ydmykende å si at du var kokk. Nå er de store stjerner, har tv-programmer og skriver bøker. For eksempel min egen nabo, Jamie (Oliver, journ. anm.). Vel, han er ikke naboen min lengre. Han flyttet da han ble kjendis.

Nobelprisvinneren mener stadig mer automatisering vil føre til økende lønnsforskjeller. Han spår at lønnen til arbeidstakere som utfører manuelt arbeid og ikke benytter seg av datamaskiner vil stagnere, mens lønnen til dem som i større grad benytter seg av teknologi vil øke.

 

BILDESERIE: Første dag av Starmusfestivalen
BILDESERIE: Andre dag av Starmusfestivalen
BILDESERIE: Tredje dag av Starmusfestivalen

LES OGSÅ: - Verden hadde vært et bedre sted om flere hadde fått besøke verdensrommet

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

KD slår fast at NTNU brøt loven da de krevde egenbetaling for studieturer

Samtidig åpner departementet for å diskutere hvor linjene skal trekkes, og har bedt om tilbakemeldinger fra sektoren.

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke månedlige utgifter

6 prosent av unge mellom 18 og 29 år tar opp kreditt- eller forbrukslån for å forsørge seg selv, viser en undersøkelse. 

Tøffere kamp om studentboligene

Mindre enn 15 prosent av studentene i Norge vil kunne bo i studentbolig i år, ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO).

Titusenvis får ønsket studieplass, men ikke alle utdanninger leverer

Når om lag 55.000 nye studenter møter opp ved høyskoler og universiteter i høst, kan ikke kunnskapsministeren garantere at alle vil få god nok undervisning.